Nytt liv (R)

IM: Flaggermus er tatt

Impeari stoppet opp. Alt gikk så fort fremmover da hun løp, og hun følte seg helt anderledes. Hun tasset sakte bort mot ett vann, og skvatt skikkelig til da hun så seg selv. Det lignet ikke. Jo, fargene og mønstrene var de samme..Nesten. Hornene var større, ansiktet var voksent, alt ved henne så voksent ut. Hun så rundt seg, ingen å se. Hun måtte jo høre stemmen sin en gang til. ''Jeg er Domeve-'' Hun klarte ikke en gang fullføre setningen, da den bled avbrutt av ett gisp. Stemmen hennes var helt voksen, overkvinnelig, vakker, ond, men ond på en merkelig måte.

''Selvsagt...Vil du aldri bli en full Succubus ulv. Men vi liker å se hvordan ulver blir. Og siden du allerede lignet litt, kunne det ikke skade..'' Domevere, som hun tydeligvis nå het, snudde hodet rundt, og så på Succubusen hun nettopp hadde møtt. ''Du kommer til å forandre deg litt...MEn dro meg, du vil nok være takknemmelig....Hanner vil elske utsenet ditt, og de vil bli betatte...'' Domevere hevet ett øyebryn, og Succubusen forsvant. ''Hannulver....'' Plutselig visste hun hva en Succubus var. Det bare kom rett inn i minnene hennes, som om hun lærte det på ett sekund. ''Succubuser, kvinnelige demoner som forfører menn vie drømmene....'' Hun stoppet opp litt, og hevet ett øyebryn, før hun lo stolt, sinnsykt, og igjen, overkvinnelig.

IM: Miw. *Dø, fordi jeg ikke finner noe*

Shima lå der en lang stund. Hun fikk åpnet øynene. Hun reiste seg, sjanglete. Hun løp avgårde, men denne gangen mot Impeari, eller Domevere som hun nå het(Shima er jo uvitende om det). Uten at hun ville det. Hun hoppet opp og skulle til å fly, men neidqa, vingene var ødelagte. Opprevne, blodige, som om noen andre hadde gjor det med vilje. Når hun hadde løpt kjempelagt i en gigantisk fart, begynte hun å bli andpusten. Det var ikke tegn til liv, unntatt en... rar skapning med Imp's samme farger, men... Shima så på henne med et hevet øyebryn. Skulle hun bry seg om den? VAR det Impeari i det hele tatt? Hun var lammet av spørsmål, og bare stirret.

IM: xD
Rar skapning med Impeari sine farger? Hun er som en voksen ulv xD

Domevere stoppet opp i latteren, og så ned på seg selv. Skulle hun være helt ærlig, likte hun hva hun så. For ikke lenge siden var det ett lekent valpeansikt, nå var det ett vakkert, kvinnelig ulveansikt. Hun gliste litt merkelig, før hun rettet på ryggen, og snudde seg rundt. Da fikk hun øye på Shima. ''Shima...'' Sa hun lavt, altfor lavt til att Shima kunne høre det. Brått begynte hun å knurre. Hun ville ikke ha tilbake det gamle livet sitt nå.

IM: Hun er ikke helt seg selv x] Forvirret.. Okay, demonen hennes kan være... Finnes det drager her, egentlig?

Shima rynket øyebrynene og rygget bakover. "Hva nå...?" sa hun og knurret. Impeari var veldig mye mer voksen av en eller annen grunn "Du prøver deg ikke." sa hun mistenksomt og hun trakk ut klørne, de lange, skarpe klørne.

IM: xD Jo, det finnes drager, men demon aspektene er kun fra små dyr

Impeari begynte å gå nærmere Shima, og lagde knurrende hveselyder. Hun sveiet litt med halen, før hun fnyste, og snudde seg vekk. De var jo egentlig ikke søsken lenger...Ikke hun, ikke Bloody, ikke Tearhim. Hun svaiet en gang med halen, før hun snudde vekk, og begynte å gå. ''Hils dem fra meg, da.'' Sa hun med den voksene stemmen, og forsvant ned en bakke.

IM: Wtf.

Shima fikk tårer i øynene. Vekk. Imp var vekk. Hun snudde seg og løp alt hun orket. Og hvorfor? Hun ble gal. Hvorfor var Imp blitt så voksen, så pen, og så... Ja? Hun selv var bare en valp. Hvorfor? Livet var... Ikke verdt noe. Hun brød seg ikke om familien mer. Hun ville vekk. Hun så etter et stup, helt hysterisk. De eneste tankene som løp i hodet hennes var; Selvmord, selvmord, selvmord, selvmord. Hun så sinnsyk ut, og siden hun vingene hennes var helt ødelagte, så hun kunne ikke angre om hun hoppet utenfor. Hun var rett og slett et monster, helt sjuk i hodet. Så forvirret, ensom, og folatt. Hun visste ikke lenger hvor familien hennes var, så hun kunne jo ikke dra tilbake.

IM: xD

Impeari tasset fornøyd nedover bakken, mens halen svaiet hit og dit, og ett vakkrt, samtidig litt ubehagelig smil var rundt ansiktet hennes. Hun nynnet lavt på en sang som hun bare fant på, men stoppet opp og strakte på de lange, tynne benene da hun var nede. Hva nå? Hun ville ikke vise sine Succubus krefter med en gang...I tilegg, ettersom det de gjorde var litt...Eller veldig sykt, var hun ikke en gang sikker på om hun ville gjøre det. Det bled alt for feil. Hun ristet litt på pelsen, før hun gikk ned til ett vann, og så på seg seg.

Shima visste ikke hva hun skulle gjøre. Hun stod helt rolig, men inne i henne var hun ødelagt, alt var i bevegelse. Alt suste rundt. Spørsmål, tanker, følelser og spørsmål igjen. Hun så seg rundt før det begynte å danse fargerike flekker rundt øynene hennes, og hun la seg ned. Helt svimmel og forvirret. Shima trakk pusten, og så ble alt svart.

Impeari bøyde hodet nærmere speilbildet sitt, før hun lot den elegante kroppen gli ned i det klare vannet, og hun nøt det da vannet gjorde pelsen våt. Hun dukket hodet under, og svømte litt, før hun klatret opp på andre siden. Igjen, Hva skulle hun gjøre? Hun sukket tungt, før hun ristet seg så vannet føk til alle kanter. Badet klarnet ikke opp tankene hennes. Hun måtte vel bare fortsette å gå. Plutselig følte hun seg rar innvendig. hun dro fra den komfortable følelsen av foreldre som passet på henne....men det var da ikke hennes feil att hun brått bled voksen?...Eller jo, vent, det var det. Det var hun som hadde rømt.

Shima lå der besvimt for andre gang på èn dag.. (x3)

IM:*Lure på hva jeg skal gjøtre med Imp *xD

Impeari snudde seg og så tilbake. Deadly, hennes far, stolt og sterk, nestleder i en flokk...Og moren hennes, Blue, som alltid var så omsorgsfull. Nå angret hun utrolig mye. Tårene ville fram, men hun klarte ikke la dem vise seg. Hun sukket tungt, og lot hodet falle slapt ned, mens hun fortsatte å gå fremmover.

Shima våknet sakte. Ikke fullt så svimmel nå, og hun rørte på vingene. Det gjorde ikke vondt, men det var masse størknet blod på de. Og masse rifter.. Hun reiste seg sjanglete, og så seg rundt. Sakte gikk det opp for henne. Hun visste hva som hadde gjort henne gal. Hun var misunnelig! Misunnelig på Imp's utseende(Shima vet jo ikke at hun fikk skiftet navn).. Og hun var forvirret. Hun snudde seg mot der hun egentlig bodde, selvom det var så langt, så langt unna. Hun begynte sakte å gå. Hun hadde jo bare dratt en vei. Hun ville ha det gamle tilbake, for det hadde skjedd så mye nytt. Hun ville få trøst av foreldrene sine. Og hvordan ville de reagere? Hun satte opp farten litt og småjogget hjem.

Deadly myste litt da solen skjærte seg ned bak fjellene, og da klarte han det ikke mer. ''DE har vært borte for lenge nå. Iallefall Shima og Impeari, det er ikek likt dem.'' Sa han med en bekymret stemme, og begynte å gå. ''Jeg skal dra å se etter dem, jeg kommer når jeg har funnet dem...'' Sa han og forvsant bak buskene.

Impeari tasset oppover en eng, og satte sge på toppen, før hun igjen reiste seg, og klatret opp på en stenhaug. Hun stilte seg på den høyeste stenen, og så utover dette stedet hun var i. Fredelig, vakkert og fritt...Det minte henne på hvordan hun hadde hoppet og danset lykkelig rundt. Nå var hun voksen. Og selvom det bare var for noen timer siden hun hadde værtså lykkelig en valp, føltes det ut som ett år. Hun hevet hodet, åpnet munnen, og satte ut ett Høyt, langt ul, sorgfullt og trist, samtidig fritt.

Shima hørte ulet til Impeari og begynte nesten å gråte. Men hun måtte ikke bry seg. Ikke bli gal. Bli vanlig. Hun begynte å løpe og viftet litt med vingene så blode falt av i store flak. Hun løp et langt stykke, og kom til grensen av den døde skogen. Men kroppen ille ikke vekk fra skogen.. Hun ulte, høyt av frustrasjon. Hun tvang seg videre og bet tennene sammen, og hun så litt sinnsyk ut. Hun gikk helt uten videre, uten anstrengelser. Hvorfor... Hun ante ikke. Men hun så helt vanlig ut igjen, nå. HUn så Shamana skogen, langt, langt borte. Hun løp og tok sats, og sute opp i luften. Vinden kilte mellom riftene i vingene hennes, men hun brød seg ikke. HUn bare fløy og fløy, så fort at hun fikk tårer i øynene.

IM:Døde skogen?

Impeari ulte langt og lenge, før hun sank sammen på stenen. Det nyttet ikke å være trist. Som hun hadde sakt tidligere, ville hun ikke falle inn i depresjoner. Hun ville ikke sovne med tårer i øynene, eller gråten i halsen. Nytt liv, hun måtte vende seg helt til det nå. Hun var en Succubi ulv, de skulle ikke være triste, de skulle nyte smerten og lidelsen fra andre. Hun lukket øynene, og sovnet.

IM: Shima er fortsatt forvirret, og hun syntes den virket så død x]

Shima fløy over Shamana-skogen. Hun kunne skimte hulen sin, der alt hadde vært vanlig tidligere. Hun blunket vekk en tåre og satte opp farten enda mer, og måtte myse for å ikke få vondt i øynene av vinden. Hun landet foran hulen etter å ha fløyet en stund. "MAMMA OG PAPPA! JEG ER HER!" hylte hun med en typisk "ungdoms-stemme"(Ikke spør). Hun gliste bredt, men det var et sørgmodeig glis.

IM:aahh

Deadly spisset opp ørene, og snudde seg rundt. ''Shima!'' Ropte han, og løp tilbake til henne, og sleiket henne over kinnet, men merket da att hun hadde grått. ''Shima..Hva har skjedd?'' Sa han og la ørene bakover da han så kuttene på vingene. ''Hvor er Impeari?''

Shima gned hodet sitt inntil Deadly's hals. "Impeari er voksen.." sa hun lavt. "Hun ble mye penere, mer ond på en ekkel måte. Hun var aggressiv mot meg, til og med!" sa hun og så på han med bekymrede øyebryn. "Hun ble igjen, det virker som om hun ikke vil tilbake. Men det jeg vil er at livet mitt blir vanlig igjen, noe som beklageligvis ikke vil skje." sa hun og lukket øynene og sukket. "Det er så forferdelig. Dessuten ble jeg missuenlig på utseende hennes... Hun..." Shima skalv litt. "Jeg vil at alt skal bli valig igjen!" sa hun og gråten lå i halsen på henne.

''Hva i alle dgaer...'' Deadly hevet ett øyebryn, og senket hodet ned mot Shima. ''Mener du det virkelig, shima? Eller, hva mener du att hun bled voksen?'' Ørene hans lå flatt bakover. De var jo bare fem måndter, hvordan kunne det være mulig. Han så bort på Blue. ''Blue, pass på Shima. Jeg drar etter Impeari.'' Han rygget litt vekk fra hulen, før han brettet ut vingene, og fløy etter lukten av -Impeari.

"Jeg mener det..." sa Shima lavt og smilte sørgmodig etter Deadly. Hun gikk til Blue og satte seg tett ned ved siden av henne. Hun var riktignok nesten voksen, ja, men hun kunne aldri få nok trøst av foreldrene sine.

Deadly senket farten da han var rett over grensen til skogen. Han hadde enda ikke fått øye på henne, og lukten gik kvist videre utover. han nølte litt, før han slo hardt med vingene, og fløy videre utover Catrianenela's hjerte. Forhåpentligvis var hun der, men...Hva vis Shima snakket helt sant? Vel, det kunne jo hende att hun var så redd for noe att hun fantaserte, eller kanskje hun hadde sovnet og hadde en drøm? Han hevet litt på øyebrynene da lukten kom nærmere. Han fastet blikket intakt mot bakken, og stirret på alle ting som sto ut fra den grønne bakken. Litt lengre borte så han en haug med stener...Og på toppen av stenene, lå det en svart og rød ulv.
Deadly senket farten, og landet litt lenger unna.

Blue så på Shima og ga henne en klem. "Impeari, du...du rømmte fra oss"",tengte hun. "Og nå...har du blitt ..voksen?!". Hun kjente gråten komme.

Bloody kom løpende. Da han så at Shima gråt og Blue kom et et trist ansikt, skjønnte han at noe var galt. "Mor, SHima, hva har skjedd? Og hvaer er Pappa og Imp?",spurte han bekymmret.

Deadly la vingene intill kroppen, og senket hodet. Vis hun var våken, kunne det jo hende att hun bare ville løpe sin vei vis hun så han. Han bøyde seg nærmere bakken mens han klatret oppover baakken, før han lydløst snek seg oppover alle stenene. Jo, det måtte være Impeari.

Blue så trist ned på Bloody og sukket.
Bloody begynnte å få en blanding av trist og bekymmret ansikt.

Deadly spisset opp ørene og lyttet litt, før han klatret helt opp. Pelsen lignet litt, eller, veldig på Impeari sin, men den var ikke helt lik...Denne her hadde noen flere røde merker, og jo, så var den jo også voksen. Han gikk litt nærmere, og snuste like ved. Hun luktet ikke som Impeari, heller.
Brått åpnet Domevere øynene og stirret inn i Deadly sine. I ett øyeblikk var det som om begge to bled blendet. Deadly, fordi han kunne jo ikke være sikker på om det var Imp, og da ville det vært galt og snoket rundt ved denne ulvebinnen. Og Domevere, fordi...Vel, hun visste jo att det var den tidligere faren hennes. ''Du...'' Sa hun med en svak stemme, og trakk seg litt bakover. ''I..Impeari?'' Sa Deadly og rettet på hodet, men trakk det litt tilbake.