Witch song of Forsake (R)

I et lite øyeblikk var det stille. Shaedow stirret på dem alle med et åpent blikk, men samtidig sa det ingenting. Det var helt tomt, helt følelsesløst. Plutselig slapp det ut en latter fra henne, og smilet kom tilbake igjen. ''Så Mihyre har ikke rørt dere? Godt.''. Hun snudde seg helt rundt, og så bøyde hun overkroppen ned litt med potene på sidene, og stirret rett inn i øynene til Adem, og så Cynara. ''Dere er virkelig vellykkede, må jeg si.''

Pagan nikket, og tok noen skritt fram, da hun hadde rettet seg opp igjen. Hun dro Adem og Cynara fremfor seg. ''Vi måtte jo la deg vite det, Lady Shaedow. Dette er Cynara og Adem.'' sa hun og smilte stolt ned til dem. Shaedow rettet seg opp igjen. Cynara stirret som om hun var hypnotisert. ''Laaady Shaedow..'' hvisket hun, før hun brått forsvant bak foten til Pagan igjen.

Adem's munne gled opp, men han lukket den igjen. "Shaaaaaedow." gjentok han lavt, mens halen sakte begynte å svaie litt, men den stoppet opp igjen, som om han var nervøs for at det var feil. Han stamet litt med forpotene, mens han tittet frem på Shaedow med nysgjerrige øyne. Senthus nikket og smilte stolt ned til Adem og Cynara. "Det er alltid en ære å vise valpene våre til deg." sa han og rettet seg litt opp. Seneca så opp på Shaedow. Hun var så utrolig, utrolig pen. Pelsen til Seneca reiste seg, men la seg ned på kroppen hennes igjen. Man fikk virkelig gåsehud av henne.

Shaedow lente seg på det ene benet, la den ene armen over munnen, støttet albuen av den andre armen på poten ved livet, og la den siste poten forann munnen sin. Hun stirret ned i snøen rett forann dem, og tenkte. ''Pagan, du vet at Mihyre er tilbake?''

Pagan nikket med en gang. ''Ja, det vet jeg, Lady Shaedow. Jeg kommer til å være vaktsom nå.'' Shaedow nikket, og rettet opp kroppen igjen, så armene hang slapt nedover. ''Godt. Og hva med flokken? Har dere fått noen flere?''
Pagan nikket nok en gang. ''Jeg tror vi har nådd rundt 20 medlemmer, inkludert oss, men jeg er ikke sikker...Vet går litt frem og tilbake, for husker jeg rett, har noen nykommere forsvunnet..''

Shaedow bet seg i den ene kloen, og snudde seg hallveis mot grotten. Man kunne høre at hun mumlet ''Godt'' nok en gang, men det virket ikke som om det egentlig var sagt til noen. Hun snudde seg rundt igjen, og bøyde seg ned på huk så hun var på lik høyde med dem. ''Vel, dere får fortsette slik.''

Meaveen så bort på henne. Hun var så nydelig. På en skummel måte. Hun smilte bort på Cynara og Adem, før hun lot øynene gli på Lady Shaedow igjen.

"Takk, Lady Shaedow." sa Senthus og nikket dypt med hodet, før han snudde blikket mot Pagan. "Det er som du sier, Pagan. Mange ulver har ventet ved grensene i kanskje en halv dag, men de har vært for utålmodige." sa han og rettet blikket fremfor seg igjen. Adem nøs lavt en gang, og så på Shaedow fra den andre siden av poten til Pagan. Seneca reste seg opp og så bort på grotten hvor Lady Shaedow hadde sett bort på, som om hun trodde det var noe der.

Shaedow smilte til dem, før hun tok tak i Cynara, og løftet henne opp. Hun studerte henne nøye med blikket, før hun klappen henne forsiktig over hodet. ''Hun er vel ikke vandt med å se slike ulver som meg..'' sa hun toneløst, og satte henne ned på bakken, før hun reiste seg opp igjen. ''Vel, jeg tror nok vi møtes en annen gang. Farvell, intill da.'' Sa hun og så ned på dem, før hun snudde seg med en bevegelse, og tasset bort mot grotten igjen.

Pagan bøyde seg dypt. ''Farvel, Lady Shaedow.'' sa hun høflig, før hun snudde seg, og begynte å gå nedover med Cynara rett ved potene.

Senthus nikket og bøyde seg. "Farvel." sa han og gikk nedover ved siden av Pagan. Adem spratt etter Cynara, mellom beina til Pagan. Seneca så opp på Shaedow et lite øyeblikk til, før hun begynte å føle seg dum. Hun bøyde seg og smilte så høflig hun kunne - I alle fall prøvde. "Hrade" sa hun og gikk litt motvillig etter Pagan og Senthus. Når Adem fikk øye på Seneca hoppet han glad med et lite bjeff mot henne, og peste med en stor munn så det så ut som han smilte.

Atesh bukket for seg og smilte svakt og spendt. Man kunne se at halen hans logret smålig ivrig med... Men det var nesten ikke synelig. "Farvell, Shaedow" Sa han svakt og forsiktig. Han rygget tilbake til de andre og så overalt. Da hadde han møtt Ladyen... For andre gang...? Jo. Det var vel det. Han selv hadde ikke noen tipp-topp hukommelse. Så smilte han og satte blikket på Cynara og Adem.

Meaveen så etter Shaedow. Hun var helt betatt av henne. Hun ristet fort på hodet, og neiet høffelig. "Farvell, ærede Lady Shaedow" Sa hun og fortet seg etter familien.

"Atesssshhhh" lød det fra Adem, og uten forvarsel svinset han rundt beina hans, og her var det lett å snuble.

Atesh fikk et forskrekket men morsomt blikk og så på Adem som valset rundt under ham. "Hewwoo der, Adem" Lo han, og passet seg for ikke å prøve å snuble. Men... Med et lite brak i bakken falt han over på siden og stønnet før han lo lekendt. "Ja, ja... Du er i allefall flink til å få has på meg" Han reiste seg og så på de andre.

"Hooot." sa Adem og svinset rundt Atesh. Han lo litt før han hoppet nedover bakken.

IM: Nei, altså, nå må dere slutte å skrive x'D

IM: Du kan ikke stoppe oss!! >8D Neida.. Jenter. Stopp. xD

IM: Det er sant xD

IM: Kanskjee >'w< Neida xD Ja det får vi vel...