Age of the Dreaming / Drømmetiden

I urgamle gjenstander er ulveguden Olamakyr avbildet, og i utallige myter og fortellinger spiller han en rolle. Men det er en fortelling som er spesielt kjent, en myte som har overlevd i de fleste generasjoner etter hendelsen, og det er Drømmetiden. Det er ukjent når Drømmetiden var, men det er sikkert at den var tusenhvis av år før Olamakyr valgte Shaedow Deathhowl til a bli den andre guddommen av alt.

I denne tiden var Belora rammet av kaos, ubalanse. Mere presis var det det store kontinentet Skarenaar som stadig hadde stormer, sykdommer og pester. Stormene ødela hjemmene til uttallige skapninger, og ukjente og mektige krefter herjet. Dette ledet til kriger mellom folk, og det de kjempet over var tryggere steder å bosette seg. Hver natt og hver dag ba skapninger over hele Belora om at Olamakyr skulle redde dem, men slutten av Drømmetiden skulle de vente årevis på.

Det var da kaoset kanskje var på sitt værste at den praktfulle, helt hvite ulven til slutt kom. På det store fjellet midt i kontinentet, kjent som ''Hjertet av Skarenaar'', stod ulveguden noen dager etter sin ankomst. Det blir sagt at man kunne se lyset han utstrålte like sterkt som månen på en skryfri natt over hele Skarenaar. Skyene over hele kontinentet, selv i det mørkbelagte LostDawn, forsvant ut i intet. Det var som om hele Belora tiet. I midten av det gigantiske fjellet, på den mest frodigste og friskeste gressbakken, plantet Olamakyr treet Ymorjos (Andre navn er blandt annet Belmori, Idemaara og Skamaara). Noen mener at han knuste en av sine egene tenner til støv, som ble til fruktbare frø, som han plantet ned i bakken for så å vokse seg opp til det store treet. Andre, derimot, mener at han gjorde om et simpelt gresstrå til treet. Men av alle ting, er den mest betrodde det at det allerede stod et tre på normal størrelse som han forvandlet. Men uansett har de fleste teoriene en ting til felles- At han lot treet drikke av hans eget blod for at det skulle vokse. Dette treet gjenskapte dermed balansen i Skarenaar.

Det er ikke sikkert på hvorfor hendelsen heter det den heter. Noen tror det er på grunn av tiden som kom etter kaoset, som blir beskrevet som en drøm. Det var da alt var rolig, naturen bygget seg mirakuløst fort opp, og man kunne kjenne den helbredende kraften til Ymorjos. Men mange mener at det er helt feil da de ikke teller med det som en del av hendelsen. Den teorien som er mest betrodd, er det at De to kors, symbolene for balansen, ikke enda var valgt, og at styrken og kraften deres lå i Olamakyr sitt drømmeland. En siste teori er at navnet ble slik fordi skapninger og fenomener plutselig dukket opp, og disse visstnok kom ut fra en drøm.

Fenomenene var blandt annet mystiske krefter og plasser som plutselig ble forandret eller bare dukket opp. Disse var ment til å komme ut fra drømmer, men ikke hvem som helst sine. Gamle tegn og et gammelt språk dukket opp, innrispet i gjenstandene som plutselig kom, og dette språket var språket til dagens utdødde ulveskapninger som gudinnnen Shaedow (Og muligens Olamakyr) er de siste av. Skapningene som kom kunne variere mellom alt- Ulver, fugler eller sjømonstere og andre dyr. Noen trodde at de var helt nye, at de aldri hadde eksistert før drømmetiden, men i gamle skrifter og bilder er de fremstilt, og det er også de som hevder å ha sett skapningene før. Men det er sant at de begynte å vise seg mye mer etter hendelsen.

Ymorjos skal visstnok holde en forbannelse, eller en kraft som hindrer alle skapninger i å tre opp dit. Fjellet er utrolig høyt, og bare det i seg selv gjør det umulig for mange skapninger å komme seg dit på grunn av trykk og mangel på luft. Det har seg slik at mange har prøvd å komme seg opp dit, men på en viss høyde eller enda tidligere blir alle hindret på en eller annen måte. Mange faller ned fra fjellkanten, andre mister egenskapen til å fly og faller ned mot bakken, og det er umulig å stoppe det og redde seg selv. De som teleporterer eller prøver å bruke portaler dukker opp i noe som blir beskrevet som er grusomt, uforglemmelig mareritt- av de få som kommer seg ut, men disse få lever med sjelelige skader resten av livet. Om noen slår leir i en klippekant, skjer det alltid noe grusomt med den personen eller noen av dem den er med over natten. Derreter vil de overlevende føle en overhvelmende frykt som får dem til å reise tilbake- men de blir også straffet med at den frykten sitter igjen lenge. Men nå som skapninger har lært av andres feil, er det nesten aldri noen som våger å prøve å komme seg opp. Det sies at to kan tre opp dit, Olamakyr og Shaedow, og det er helt sant. Noen tror også at Ymorjos er fristedet Shaedow blir brakt til av Olamakyr når hun mister kontrollen- For i drømmer er Ymorjos alltid helt likt. I toppen av treet, blandt de millionvis av grenene, sies det å ligge et vakkert land omringet av store fjell, der gresset for alltid vil være grønt og luften helt ren, og elvene så klare som de kan bli.