Nytt liv (R)

Blue smilte, men det de ikke viste var at det var non mennesker bak dem også.
Shaman så bak. Han så noen av mennene bak Blue løfte geværet og skjøt.
"BLUE, PASS DEG",Ropte han.
Men det var forsent. Med et lå bakbena til Blue på bakken. Hun kunne ikke røre dem.
Menneskene hadde også jakthunder som kom løpende mot Blue.
Shaman hoppet til jakthundene og drepte dem. Bare en jakthund slapp forbi og bet blue i magen!
Blue klorte hunden over øynene sånn at den ble blind. Hunden fikk panikk og løp. Så løp den rett i Deadly.
Blue ville ikke vise at hun var svak. Så hun reiste seg opp. Hun blødde... Spessielt der på magen.

im:
Reglene til Shaedow's flokken:
Ikke trå utenfor skogsgrensen uten låv, det er perioder ulver bare kan holde seg inne i skogen.
Alle har parringsrett.
Ingen mennesker i flokken.
Drep hvert menneske du ser i skogen.
Si ifra til Lady Shaedow om du drar til Himmelønsket.
Har ulver fått valper, skal de bli vist til Shaedow.
Møt opp på storsamlingen for Olamakyr, hvis ikke kan det komme død's straff.

Ohhh... For noen regler må jeg si
Må valpene vises til Lady Shaedow?

IM:Ja, det må de xD

Deadly fnyste mot jakthunden.
Han strakte seg og bet så vidt tak i hunden, så plutselig føk ben og deler av ulven til alle kanter.
Igjen brettet han ut de svære vingene.
Han fløy høyt og svart røyk og aura begynte å sige rundt han.
Plutselig føk han i full fart ned mot alle mennene. Med en gang han landet med ett smell, begynte kroppene til mennene og råtne og oppløses.
Han snudde seg op løp bort til Blue. ''Går det bra?'' Selsvagt gikk det ikke bra når hun blødde.
Han strakte vingene beskyttende rundt henne med triste øyne

Blue var litt bekymret. Hvor lenge ville den skaden vare. Et sort hull i magen ville ikke være bra for valpene hun ventet. Hun la seg trist ned på bakken.
Shaman så trist ned på Blue. Han kom på et minne. Det samme hadde skjedd med moren hans.
Han var den eneste valpen som var levende.



im:Hvor mange dager har det gått?

im2:Må gå

IM::''''''''''''<

Deadly strøk Blue over hodet med den ene vingen og stirret på såret.
''Blue...'' sa han og la seg ned vedsidenav henne.
''Kan ingen helbrede såret her?'' sa han og så innover skogen


IM:EYEYEY!!!
Det skal ikke bli bare en valp her i gården, nei! xD

Blue tengte. "Jo,det er det",sa hun. "Shaman, hvor er Negimah?".
Shaman så ned på Blue. Så ulte han. "Han kommer nå",sa han.
Pluttselig steg det en brun ulv opp av ingenting.(XP)
Han hadde gråe pupiler og hadde et kloremerke over dete ene øyet.
Han så bort på Blue. Han la poten på såret, og det grodde med en gang.
"Takk, Negimah", sa Blue.
Negimah så bort på Deadly. Så bukket han til både Blue og Deadly.
"Huh?",tengte Blue.


im:Hva mener du med det?

IM:''Han var den eneste valpen som var levende''
Det skal snnelig ikke skje her, neii!xD

Deadly smilte stort til Blue og så på Negmiah.
''Uh..h..hva?'' xD

im: Okå X,P
im:I stad skrev jeg Negimah...mente Nigemah X,D

Shaman så spørrende på Nigemah.
Negimah reiste seg opp.
Nigemah smilte et lite smil før han sank ned til Ingenting!
Blue så etter Nigemah. Hun syntes jan altid hadde vært litt rar av seg.

Deadly sukket tungt og så opp i luften..
Det kom sikkert til å komme flere, og enda værre var det att Mihyre sine ravner stadig fløy over dem..

im:Hvor Mange Dager Har Det Gått?

Blue så opp på ravnene. Hun likte det ikke, hun likte det ikke i det hele tatt.
Hvorfor akkurat over dem. Ventet ikke andre også barn?

IM:Bare en xD

Deadly bjeffet opp mot noen ravner så enda flere kom ut fra skjulesteder i trær.
Han senket hodet og sukket tungt og satt seg ned.
''Trodde vi nesten skulle få ferie, jeg..'' sa han og lo forsiktig

im:*gråte* TIDEN GÅR SÅ SAKTE! X,D

Blue og Shaman lo med.
Selv om ravnene var her, følte hun seg trygg med Shaman, Deadly og Nigemah i nærheten!

iM:xD

Deadly sukket og la ørene bakover.
Så rettet han opp hodet og så på Blue. ''Hvanå?'

Blue så på Deadly. "Jeg veit ikke",sa hun og smilte. Hun var litt trett. Hun la hodet ned på bakken og sovnet.
Shaman smilte. Han blafret med vingene og begynnte og fly mot en klippe. Han landet der og så på månen som skinnte svakt mot han.

Deadly sukket og rettet hodet opp mot månen.
Egentlig visste han ikke en gang hvor å gå...Han gikk bort til Blue og la seg vedsidenav henne

OM morgenen våknet Blue. Hun gjespet lenge mens hun strakk seg. Hun følte at hun var en smule sulten. Hun så på Deadly som lå ved siden av henne. Hun ville ikke vekke han, så hun gikk for å jakte.

Deadly følte med en gang att Blue hadde gått.
Han åpnet forsiktig øynene før han lukket dem igjen og strakte seg så lang han var

Blue var ute å jaktet. Der,ikke så langt borte, så hun en saftig kanin som hoppet livlig rundt. "Hehe",tengte Blue. "Det liv er omme"... Akkurat da hun skulle til å hoppe på kaninen, var den allerede død. Hun så et hull i brystet på den. "Hun?",tengte hun og luktet på den. Det var en stank som fikk henne til å trekke seg bakover. Hun rykket bakover,for der,rett ved kaninen stod et menneske som så på henne. Hun løftet geværet. Blue var lammet av skrekk. Hun likte ikke dette ov ville løpe sin vei, men føttene skalv sånn at de ikke ville røre seg. Og med et ble det et stort smell og etterfulgt av et stort ulv som alle hørte over hele skogen. Ble falt om på bakken.
Shaman hørte smellet og ulet. Han fulgte lukten etter Blue's blod. Da hun kom fram så han Blue likke på bakken, ikke død bare skadd. Han så på mennesket. "Din avskylige lille...",bjeffet han... Selfølgelig kan jo ikke menneskene ikke høre hva ulvene sier.
Shaman satte i et høyt ul og tilkalte alle ulvene i skogen. Nå skulle menneskene få. Nå skulle ulvene vise sin sanne makt. Alle ulvene omringet jegerne. Nå var det krig. Og med et angrep alle ulvene.Til og med Nigemah var der. Jegerne skjøt til alle kanter.

Deadly rettet opp hodet og hørte all bjeffingen og skydd lengre borte i skogen..
Han sukket tungt å så ned. Han fikk nesten lyst til å gå andre veien..Men Blue var der.
Han brettet ut de svære vingene og fløy mot alle ulvene og Jegerne og fikk store øyne. ''Da kom det visst mange fler alikevel, da, ja..'' sa han til seg selv.
Han seilte ned mot bakken og satt seg forsiktig og livløst ned uten att ett eneste menneske egentlig lot merke til han, men bare skjøt videre.
Skjuddlydene tordnet i ørene hans og bjeffene var akkurart som skrik...Etter demonen hadde tatt han, følte han seg egentlig aldri bra...Han følte seg ikke som seg selv...
Men han kunne ikke bare sitte stille på bakken å se på ulver bli skadet og til og med kanskje dø. Han reiste seg opp, brettet ut vingene og slo ned noen mennesker med vingene sine.

Blue lå på bakken. Hun følte seg hjelpeløs mot alle jegerne. Det kom bare flere og flere.
Og akkurat som sist hadde de med seg hunder. Hun hatet å måtte se på at hunder gjorde som menneskene sa.
Langt ute i på greina,for å si det sånn, var jo hundene i slekt med Ulvene. Da så hun Deadly.
"Å, nei",tengte hun. "Han må ikke se at jeg er svak". Dermed røyste hun seg opp og begynnte å angripe jegerne. Hun slo hundene til side. Hun ble ofte skutt på, men hun brydde seg ikke særlig akkurat nå.
"Hvis noen av dere angriper Deadly, så er dere dævve...OKey?",sa hun til noen av hundene.
"Det ække vår skyld",sa en svart elghund. "Hvis vi ikke gjør som dem sier, får vi straff"
Blue sluttet å knurre. "Hva?"...... sa hun. "Hva gjør de""De truer oss, kjefter på oss og sånne ting. VI får skylden for noe DEM ikke får tak i",sa den svarte elghunden.
"Så...Grusomt",sa Blue. "Hør her, hvis du og hundene hjelper oss ulver med å ta jegerne, vil sikkert Shaman spare livene deres.",sa hun.
Elghunden så på Blue. "Sikker?".
"Hvis han prøver å drepe dere, må han forbi meg",sa hun.

Deadly begynte å føle seg svimmel...Alle lydene og bevegelsene bled uklare for han og han trakk seg litt tilbake. Akkurat NÅ, når de var midt i en kamp mot mennesker, følte han seg svimmel, noe han egentlig veldig sjeldent gjør...eller har gjort.
Han ristet på hodet og hoppet på en mann, men fikk akkurat rivd av hodet før han trakk seg enda lenger tilbake.
Han så bort på Blue og hundene og nølte. Han stirret på alle sårene hun hadde...men hun tok det med ro..
Plutselig mistet han all kraften og falt sammen på bakken.
Ingenting hadde vært borte i han, han bare falt...

Blue smilte. Hun loggret også. Pluttselig oppdaget hun at Deadly lå på bakken.
"Fort, be hundene om å angripe...NÅ!"
Elghunden så på henne og nikket. Han ulte et høyt ul. Da sluttet alle hundene og angripe ulvene,
men i stedet for angrep de menneskene. De andre ulvene smilte og skjønnte at Blue hadde ordna det.
i mens de andre sloss,både ulver og hunder, så løp Blue bort til Deadly.
"Deadly",sa hun og dytta forsiktig borti han. "Deadly"....
Hun la seg vid siden av han.
Elhunden så trist bort på Blue og Deadly, og pluttselig skjøt en av jegerne han.
"Åh",sa Blue . Hun så elghunden datt død ned på bakken.
En tåre trillet ned fra øyet. "Dette er forferdelig, jeg liker ikke dette",tengte hun og så på Deadly. "Håper han lever enda". Hun reiste seg opp og løp mot menneskene.
Hun løp mellon dem. "Slutt,vi må stoppe kringen.. Det er forferdelig. Alle dør jo." ropte hun.
Shaman så på henne."Har du gåt fra vettet?",Spurte han
Blue ristet på hodet. Menneskene skjøønte ikke hva som foregikk. Men en kunne ikke dy seg og løftet geværet å skjøt mot Blue. Blue fikk helt panikk. En svart aura lyste rundt henne,lange tråder stakk ut og føk mot menneskene. Blod sprutet ut overalt. Menneskene døde. Alle jakthundene var også døde.
Ulvene var redder, i allefall de som var i live.
Blue løp bort til Deadly. Auran var borte nå.
Shaman og de andre trakk lenger inn i skogen.
Blue tok Deadly på ryggen sin og gikk inn i skogen. Hun la han ved et stort furutre.
Hun la seg ved siden av han. Hun håpet at han levde ennå.
Hun la hodet sitt ved siden av hans hode og sovnet.
Nå var de trygge.

Deadly stnnet og la ørene hardt bakover.
Det føltes akkurat ut som om kroppen hans nektet å adlyge det minste han ba om.
Vingene hans hang slapps ned lans ryggen hans g ned på bakken.
Han løftet hodet forsiktig opp og stirret på Blue med triste øyne.
''Hva skjedde?'' sa han og hevet hodet enda mer

Blue så på han. Hun smilte. "Vi er trygge nå",sa hun.

IM:14 dager senere xD

Deadly satt under ett tre og så opp på noen ravner som fløy over hodet hans.

Blue satte seg ned ved en stor innsjø. Hun begynnte å drikke.