Ingenting lever evig...(R)

Shima var mer trøtt en sulten, men et lite snev av sult kunne kun kjenne. Hun var ikke spesielt tykk - Heller litt tynn. Hun smilte slitent og tok med seg en passelig stor bit til det lille hjørnet sitt, og gav seg til å gnage på det.

Daren rygget tilbake, og satte seg intill veggen. Nå var han mett.

Shima svelget den siste biten av kjøttet og la seg ordentlig ned. Hun la demonhalen sin foran snuten og lukket de brune øynene.

Smearen kastet ett siste blikk ut mot månen, før han la seg intill veggen og sovnet.

Shima trakk pusten og sukket et langt sukk før hun sovnet.

IM: Neste morgen? >w<

IM:Yes

Smearen våknet tidlig av seg selv. Sikkert fordi kroppen hans hadde blitt helt innstilt på å komme seg videre, og det ville vel vare helt til de i det minste kom seg ut av skogen.
Han snudde blikket over på de andre sov, før han dultet forsiktig bort til Daren.

Som om det var Shima Smearen hadde dultet i, våknet hun og reiste seg med en gang. Hun var klar til å komme videre. Hun ristet på den rødlige pelsen og gikk ut av hulen, satte seg ned med djevelhalen rundt seg, og ventet på de andre.

Smearen snudde blikket mot Shima. ''Shima, kom inn igjen...Vi skal ikke dra helt enda, vi må snakke litt først...'' Daren gjespet stort og strakte litt på bena, før han gjorde store tegn til at han bare ville sove videre. Smearen sukket en gang, før han dultet borti Daren nok en gang.
Da åpnet Daren øynene, og fikk halve kroppen opp.

Shima sukket og himlet med øynene før hun reiste seg og gikk inn igjen. Nåvel, hun måtte finne seg i det. DEt var en av demonene, Smearen, som snakket. Hun satte seg ned igjen, ved siden av Daren, som stod halvveis oppe.

Daren gjespet stort, før han reiste seg opp og strakte seg litt. Han lente bakhodet intill veggen, og lukket øynene, før han nok en gang minnet seg selv på at han måtte holde seg våken.
Smearen himlet smålig med øynene, før han satt seg ned på bakken. ''Hva slags sted har dere...egentlig lyst til å reise til?'' sa han og så på de andre.

"Jeg vet ikke... Noe som er annerledes enn dette, ialle fall. Ikke skog. Eller, jeg foretrekker noe dødt..." sa Shima og holdt tilbake et glis. Samme om det var skog, hun ville ha det ensomt. Dødt. Og ved kysten...? Jo. Sånn hadde det vært perfekt.

Smearen hevet ett øyebryn, før han ristet på hodet. ''Vertfall ikke noe dødt...'' Sa han litt hest, og snudde blikket ut av hulen. ''Bare det hadde vært ett sted vi viste om vi kunne dra til..''

Shima ble skuffet, men lo med. Det kunne jo bli bedre. "Det eneste problemet er at jeg ikke har vært andre steder enn Shamanah Skogen og litt utenfor grensene til den." sa Shima og sukket.

Smearen nikket. ''Vel, jeg og Black Angel har ikke vært så mange andre steder heller..'' Han reiste seg opp, og strakte på de lange bena. ''Så vi får vel bare fortsette å gå.''

Shima nikket og reiste seg før hun strakk på seg. Hun sukket ut i luften før hun gikk ut i åpningen.

Daren tok ett hopp opp av hulen, før han stoppet opp og stod og tråkket på stedet. Nå var han klar til å komme seg ut av denne skogen. ''Kanskje vi skal gjøre dette enklere..'' Sa Smearen og lot blikket gli over de 4 unge, og Black Angel. Brått løftet han black angel opp på ryggen sin, samme med de mindre, og innen få sekunder føk de gjennom skogen i en enorm fart. DEt kunne kun ta noen minutter før de var ute.

Shima gliste stort og fikk tårer i øynene av vinden som kom i de brune øynene hennes. Det var så herlig å sitte på ryggen til Smearen mens han løp.

Smearen bråstoppet da det så ut som skogen ble skjært opp. Han sto rett ved grensen til svære bakker og enger, med grønt og frodig gress, dansende sommerfugler og blomster som lekte i vinden. Det var virkelig vakkert å få se noe slikt igjen.

Shima hoppet av Smearen og brettet ut skinnvingene mens hun var i lufta, så hun forbled oppe med vinden. Ikke så høyt opp fra bakken. Hun så på landskapet med store øyne. Hun foretrakk død og mørket - Men når det gjeller naturen, er dette virkelig vakkert.

Smearen snudde på hodet, og så tilbake på den tette skogen. Etter så lang tid, hadde han virkelig ikke lyst til å være i det stedet. Han snudde på hodet igjen, og da alle hadde gått av, fortsatte han oppover. Da fikk han øye på en liten innsjø mellom noen av engene. Ett stort glis kom fram, og han løp rett mot den, tok ett ekstremt langt og høyt hopp, og landet med ett plask i vannet.