Ingenting lever evig...(R)

"Vel, istad, før vi dro, spurte jeg hvor vi skulle. Og du svarte at du ikke var helt sikker, bare bort fra denne skogen" svarte Shima. "Så, vet du nå om vi skal til et spesielt sted?" la hun til.

Smearen senket blikket igjen og ristet på hodet. ''Aner ikke..''

Shima nikket litt før hun fløy i serpentiner i luften. Hun begynte å bli litt sliten i vingene, men ikke så mye at det gjorde noe.

Smearen fortsatte og tenke, mens Daren bare så rundt seg. Han var glad for att de endelig skulle ut av denne skogen.

Aaren løftet på hodet sitt, som hadde hvilt i mellom potene, før hun hoppet ellegant vekk fra den, og løp raskt, og smidig mot de andre. "Jasså..." hun kremtet. "Jeg har hørt om dere...!" tilføyde hun, mens hun sto foran de andre som var på vei et annet sted.

Shima sukket. Det var langt igjrn før de kom ut av skogen, siden hun hadde rømt herfra èn gang. Og da hadde hun fløyet langt. Hun så seg rundt, glad for å komme vekk herfra. Hun fløy lengre opp i luften da Aaren kom. "Hold deg unna oss." hveste Shima lavt og så på Aaren med smale øyne.

"Du er uten følelser !" knurret hun skuffet over denne Shima. "Du tror ALLE er like pga. rasen! På oppførselen..." Hun knurret litt fornærmet, men prøvde å holde roen. "Fordømmer..." mumlet hun.

Smearen så på Aaren med ett øyebryn, før han så opp på Shima med ett litt strengt og alvorlig blikk, før han så ned på denne Succubi ulven igjen. ''Hrm...Og du er+'' Sa han med en halvveis høy stemme.

Shima fnøs til Aaren og landet da Smearen så på henne. Hun rygget litt bakover, og stilte seg ved Daren. Fordømmer, liksom. De fleste Succubi-Ulver er like. Og denne hvite, den vet ingenting om hennes dårlige opplevelse med en Succubi-Ulv. Hennes elskede søster ble jo så annerledes, tatt ifra henne. Kanskje ikke Smearen visste det heller.

Daren hevet ett øyebryn og så på hunnulven foran dem, før han satt seg ned- Det virket som det kom til å kanskje ta noen minutter før de gikk videre, så han ville bruke minuttene godt ved å hvile bena.

"Aaren... Takk for den hyggelige mottagelsen.." fnøs hun og så bort. Men hun smilte litt, men bare litt.

Shima stønnet lavt og satte seg ned. Det var en god idè å hvile nå, som Daren gjorde.

Smearen hevet ett øyebryn og så på Succubi ulven. Shima hadde tydeligvis all rett til å ''fordømme'' denne her, den var virkelig ikke så anderledes en andre Succubi ulver han hadde møtt før. Men som tidligere tenkt, hadde de uansett ikke tid til å sløse bort akkurat nå. Han nikket mot Daren og Malaika, og daren skjønte såpass att de skulle videre. Han sukket tungt, før han reiste seg opp.

Aaren nikket. Hun tok et ekkelt blikk som fikk frysninger gjennom en hver ulv til Daren og Shima, før hun hoppet inn i en portal.


IM: Melder ut Aaren. + Må gåw x<

IM :<

Daren bare hevet ett øyebryn. Ingen frysninger her, iallefall. Heller en litt guffen følelse, men det var sikkert bare fordi han hadde ekstremt mye til å fly på henne. Smearen fnyste, før han fortsatte videre.

Shima fikk ingen frysning - Heller en blodtørstig lyst til å rive den ulven i fillebiter. Hun fnøs og begynte å gå etter Smearen, Daren og Malaika.

Daren ristet litt på pelsen, før han så opp på den lyse himmelen, som begynte å bli litt mørkere. Han sukket tungt, og så ned igjen. Han ville så gjerne vite hvor de skulle...

Shima sukket lavt og gikk videre. Bare Smearen hadde et mål å dra til. Det lød myke dump fra den harde jordbakken som hadde blitt tilgjort myk av barnåler.

Smearen stoppet opp og så opp på himmelen. Litt lengre borte begynte allerede den mørkeblå fargen å komme nærmere dem. Han sukket tungt. De var nok snart ute av skogen, men de fikk vente til i morgen. Han så seg litt rundt, før han fant en gammel revehule. Han bøyde seg ned, og innen kort tid hadde han gjort den mye større. ''Inn med dere'' sa han og så på de andre, før han rygget litt vekk.

Daren, som hadde blitt både sliten, trørr og sulten av å ha gått så lenge, var den første til å komme seg inn under jrodtak. Han la seg i en liten ball inne i hjørnet.

Shima lukket øynene og brettet de røde skinnvingene inntil seg mens hun gled kjapt inn i det andre hjørnet av revehulen og la seg ned med hodet mot "veggen".

Smearen så inn på de andre(Lets pretend B.Angel and Tearhim also went inside.), før han rygget litt bakover igjen. ''Jeg kommer snart tilbake, jeg skal finne noe å spise'' Sa han og kastet ett sist nblikk ned mot dem, før han snudde seg rundt, og løp lynraskt mot lukten av dyr. Etter så vidt noen sekunder hadde han allerede funnet en flokk med noen hjortelignende dyr.
Han tok ett ekstremt langt hopp, og fikk bitt rett tak i hjorten, mens han boret tungen gjennom magen dens.

IM: xD

Shima strakk på seg. Hun var trøtt, men sulten. Hun måtte jo bare vente med å sove. Hun sukket og la seg over på magen, og ventet på Smearen.

Smearen krøllet tungen rundt det døde hjortedyret, før han snudde seg rundt, og løp tilbake til grotten- Denne gangen litt tregere enn vanlig, denne hjorten var ikke akkurat lett.
Men han kom frem på få minutter alikevel. Han dro hele hjorten inn, tok vekk tungen, og smilte til de andre. Daren hev seg over den med en gang og rev løs en bit.

Malai så på hjorten og spiste som en gal. Men hvor var Tearhim?

B.Angel smilte lykkelig og rev til seg en bit. "Å, det var godt med mat!"
Plutselig kom en svart skikkelse mellom bena på Smearen. "Nam! Mat!"Ropte skikkelens og hev i seg mat, jo ganske sikkert var det Tearhim som smilte til dem.

Smearen så ned på Tearhim og lo litt, før han selv tok noen få, små biter. Måtte jo holde formen- Eller, vel, han bare følte ekstremt svak sult. Det var jo derfor han var så tynn og utmagret, ikke det att det brydde han.
Daren, derimot, følte seg nok ganske sulten der han satt og glefset i set kjøttet.