Us Two Yet Again (R)

Deadly og Blue has been inactiveeee : D
Therefore we shall rollespille them nao.
There is no plot, lulzors.
Anyone can join.

Min rolle: Deadly
Sera sin rolle:Blue

___________________________xXx

Deadøy sukket lett og så opp på månen fra det treet han satt i. Alt var så fredfult, og langt ifra de dagene de hadde valper. Vel, det var både bråkete, og et rent helvete. Men de hadde nok klart seg...Det burde da iallefall. Han ristet litt på pelsen, før han strakk ut vingene og seilte ned på den kalde bakken.

Blue satt under et tre og så opp på himmelen. Hun kjente vinden blåse, og det var en litt kald bris. Plutselig fikk hun øye på Deadly som seilte ned. Hun så bare på han før hun lukket øynenne igjen og kjente den kaldse vinnen som kom på nytt. Hun strakte ut vingene og gjespet litt.

''Blueee'' Deadly lo litt lavt, før han satte seg ned vedsidenav henne, og så opp på månen. ''Snart er det vinter...'' Sa han med ett ukk, og lente seg intil trestammen.

"Yay",sa Blue i en litt slapp tone noe som hørtes litt teit ut. Hun begynte å le litt. Hun likte egentlig vinteren ganske godt. Hun så bort på Deadly som hadde lent seg intil trestammen. "Tror du det kommer til å skje noe snart?",spurte hun.

Deadly trakk på skuldrene med ett sukk. ''Neppe. Det er jo ingenting som bringer ulykke med oss lenger..'' sa han tullete, og lo kort.

"Du sier noe",sa Blue med en lav, lys stemme. Hun ønsket at det skulle skje noe. Ikke noe voldelig eller farlig, hun ville bare det skulle hende noe. Noe mere godt, men hva kan være mere godt en stillheten de hadde nå?

Den kalde vinder kom igjen og blåste rundt. Hun lukket øynene. Hun elsket å kjenne den kalde brisen fra vinden. Da den nesten holdt på å slutte å blåse sånn igjen, opnet hun de vakre blodrøde øynene sine igjen.

Deadly sukket, og la flaggermusvingen rundt henne. Det var egentlig aldri noe som skjedde lenger.

Blue la hodet sitt intil halsen hans. Hun lukket øynene sine igjen og prøvde å komme på noe.

IM:*Tenke* Neste gang brude jeg tenke ut en plan først xDD

im:Kanskje det ja XD

IM:Anyone here? xD

im.Mehehe, fikk lyst til å "invitere" Ewen hit, men han er forelska i Blue!XD Og det blir bare dumt å styre han....x3

IM:Nei, det er gøy : D

im:Så jeg skal melde han inn? :3

IM: jaaa xDD

im:ok
im2:Melder Ewentani inn XDD Begynner å styre han etterhvert

Blue så på Deadly og reiste seg opp. "Jeg går meg en liten tur, er det greit?",spurte hun og smiote mot han.

Deadly nikket, og trakk vingen sin intil seg igjen. ''Ser deg senere'' sa han og smilte til henne, før han strakte litt på bena.

Blue smilte og begynte å gå. Da hun hadde kommet ut i skogen, litt dypt inne, begynte hun å lukte en annen ulv. Det kunne ikke være Deadly. Det var en helt annen lukt. Hun hadde kjent den før, men hun husket ikke akkurat. Hva eller hvem kunne det være? Hun gikk litt til. Kanskje noe hun innbildte seg? Unsett, det skulle ikke stoppe den lille turen hun hadde begynnt å gå.
"Heisann",sa han hes stemme. Det kom fra en busk rett ved siden av henne. Og ut av den kom...

"Ewen",mummlet Blue surt. "Hva gjør du her?", spurte hun og la ørene litt bakover.
"Lette etter deg",sa Ewen og gliste til henne. Blue rykket litt. til. "Jasså, hvorfor?",spurte hun. Stemme hennes hadde begynnt å gå i en litt høyere tone. "Du vet jo....Du hadde en make,sant?",spurte Ewen mens han så lurt på henne.
"Jeg hadde ikke, jeg HAR faktisk",sa Blue. "Og jeg vil ikke gå fra han",fortsatte hun og snudde seg. Hun hadde tengt seg tilbake til Deadly.
Ewen så mot Blue og løp framfor henne. "Å? Men han er ikke han en demon? Jeg er en trollmannsulv. Kanskje skjebnene skjedde feil!? Men både deg,han og barna",sa han og lo.

Blue kjente et sjokk kom gjenniom Blue. Hovrdan viste han dette. Om barne og om det som hadde skjedd. "Nei, det skjedde bare. Skjebnene er sånn som den er!",sa hun og tonefallet hennes var irritert og surt. Våget han virkelig å snakke om dette?
"Hør her søta, du vet at dette er delevis DIN skyld også",sa Ewen. Blue skjønnte ikke hva han skulle fram til. Hennes skyld. Nei. Det var ingen sin feil, alt hadde bare skjedd tilfeldig. "....For ikke å snakke om hun som ble til en succubi",sa Ewen og gliste mere ondt. "Hold kjeft",sa Blue og knurret. Hun begynnte å gå igjen. Og denne gangen fortere. Hun hadde tengt seg tilbake. Hanskulle ikke få hiundret henne.

Plutselig falt Blue på bakken. Hun kunne ikke røre seg. "Søta, bli heller med meg",sa Ewen og så ned på henne. Det var hans magi som holdt henne der. Blue fikk panikk. Hun prøvde å rope eller å ule, men hun fikk det ikke til. "Hjelpesløs",sa Ewen.

LITT SENERE

Det hadde blitt mørkt ute. Månene tittet fram på himmelen og Blue hadde enda ikke vent tilbake til Deadly. Hva hadde skjedd egentlig?

IM:Mra:*Hyle* VOLDTEEEEKT!
Myremnoth:*dra med seg Mra vekk* O_O

Deadly sukket og så opp mot månen. Han var nesten lei av å sitte her og vente. Og han bgynte å bli redd for hva som hadde skjedd med Blue, for hun hadde vært lenge borte. Han skakket litt på hodet, før han dyttet seg ut fre treet med de sterke flaggermus vingene, og gikk den veien Blue hadde gått.
''Blue?'' Han ropte halvveis høyt, og øynene hans reflekterte lyset på månen så de lyste opp- Vel, som alle ulveøyner egentlig gjorde. Han snudde blikket fram og tilbake, men han så henne ikke. Plutselig fikk han tak i to lukter- Blue, og en annen ulv...En hann ulv.

Brått satte han opp farten, og for i retningen luktene var.

IM:*GIRAAAA* xD

im:XD

Blue løp gjennom skogen. Tårene trillet ned. De blodrøde øynenne hennes var helt blanke. Hun pustet utrolig fort men hun sprang. Hjertet hennes hammret for livet. Hun håpet at hun var kommet seg unna han. Hun skvatt til da hun hørte den hese latteren hans bak henne. Hun kunne ikke holde det inne lengre. Hun hylte av redsel mens hun fortsatte å løpe. Hun ville bare ikke.....

Ewen var raskere en henne, så han klarte å hoppe fort over henne opg lande rett forran. Øynene hans var sinnsyke og klørne hans var ute. Et helt sykt glis kom om munnen på han. Blue var redd for mange ting. Død, ravner og Shika, men aldri har hun følt seg så redd og hjelpesløs noen gang. Hun viste at hun hadde en demon inni seg, men hun klarte liksom ikke å få den fram. Akkurat nå som hun trengte den, ville den ikke komme seg fram.

Ewen kjente lukten av Deadly. "Men i helvete....",mummlet han og løp forbi Blue igjen. "Vi ses en annen gang, søta",sa han og gliste. Så forsvant han som en hvitbrun røyk og ble borte. Blue var fortsatt litt redd, men hun roet seg litt ned da hun så Deadly et lite stykke unna. "DEADLY.....",hylte hun og løp mot han. Tårene fortsatte å trille nedover, men denne gangen mye mindre.

Deadly bråstoppet. Han brettet vingene ut så det hjalp til, før han la dem rundt Blue og trakk henne intill seg. ''Blue, hva er det?'' Han sleiket henne over hodet, og så på henne med et bekymret blikk. Han var sikker på at det var den andre hannulven han netopp hadde kjent lukten av, men han var ingen stedet å se, og han ville heller ikke lete- Da måtte han forlate Blue litt, og hvem visste hva som ville skje da?

Blue skalv mens tårene fortsatte å renne ned. "H-Han....",begynte hun. Innmari redd. Ja, det var hun. Hvordan skulle hun begynne å forklare? Det var vanskelig når hun var så redd.

Deadly la ørene mere tilbake, og øynene hans fikk et intenst glimt av hat. Da var det fastslått, det var den andre ulven han hadde kjent lukten av. ''Han?'' Han la hodet sitt intil Blue sitt, og prøvde og roe henne ned. ''Ta det med ro, Jeg er her, Blue..'' sa han litt lavt, og la poten sin over hennes.

Blue roet seg ned. Det var tryggt nå. "Hannulven, jeg har møtt han før",begynte hun. "Hans navn er Ewen og han er en trollmanns ulv. Jeg har aldri vært så ....så redd i mitt liv....For det som hendte",sa Blue og så opp på Deadly. Øynene hennes var fortsatt litt blanke etter tårene.

Deadly så på henne med et trist blikk, og sleiket henne på kinnet. Han skjønte godt at hun var skremt, men han ville gjerne vite grunnen til det. ''Vær så snill, Blue, fortell meg det som skjedde?''