Myrene (ROLLESPILL)

Daren så på Malaika og gliste ett svakt, lurt smil.
Han bøyde seg ned, la ørene bakover og tok ett langt steg med den lengse forpoten. ''Blir du med?'' sa han og nikket mot utgangen.

Malaika nikket og smilte før hun så på foreldrene sine og passet på at de ikke så på dem.
Hun snudde seg mot utgangen og begynte og løpe mot den.
"Å, det blir deilig og komme ut" Tenkte hun og sakket farten etter jo nærmere hun kom.

Daren løp med halen og ørene lavt og senket hode.
Da han kom ut gispet han over hvor mange ravner det var. Han stod høyt på fire ben og stirret opp på dem, som stirret tilbake med kalde øyne.

Malaika gliste stort og tok noen flere skritt.
Hun så rundt seg, og smilte.. Hun skjønte ikke hva som var farlig med ravnene..


IM: Fyfy Malaika xD

IM:x'D

Daren gikk sakte vekk fra treet ravnene satt i, men han følte øynene dems i nakken. Heldigvis husket han fortsatt veien til Myren. Han gikk småsnublete bortover, før han stoppet litt etter. ''Komme du, Malaika?''

"Jupp" Sa Malaika og småløp mot Daren før hun begynte og gå med han.
Hun så seg rundt ogn o erlykkelig ved og puste inn ny, frisk luft..

"Så vakkert det er her" Sa Malaika med et drømmende blikk.

Daren smålo før han satte opp farten og hoppet rett utti myren de hadde vært i for lenge siden. Han gliste stort og svømte rundt i det kalde vannet.

Malaika lo og hoppet uti. da hun så en frosk, hun rakte tunga mot han og dro han mot dem.
" Er ikke det den frosken vi knakk bna på en gang?" Sa hun og så på den.
Hun så opp igjen, hun spisset ørene og så bak og satte i et hyl så det plasket vann overalt, før hun begynte og le. For bak henne hadde det bare svømt en fisk.
"Sorry" Sa hun lende og reiste seg i vannet.

Daren hadde ikke en gang rukket og svare henne før hun hylte.
Han sank nedover sa bare hodet var over vann. ''Fisk..'' En så ned i vannet. Der kunne han så vidt se noen mørke, avlange men små skygger svømme under han. Brått svømte han rett ned i full fart, og stakk opp hodet igjen med en fisk i munnen. ''Det smaker sikkert godt'' Sa han og gliste og dro seg opp på land.

En ugle satte seg i et tre over dem.

"Å, Daren! Se!" Sa Malaika og så opp på den pene uglen som hvar var helt hvit med svarte øyner.
"Kom ned da" Sa Malaika og så opp på den.
Ugla forsatte og sitte i treet før den fløy ned og landet på ryggen til Malaika.

Daren snudde blikket mot henne mens han tygde på fisken.
''Hvor kom den fra?'' mumlet han siden han hadde fiskekjøtt i munnen.

Malaika smilte og ristet på hodet. "Aner ikke.,. Men tror den vil være venen vår"
Ugla begynte og flakse med vingene som et svar.

Daren skakket på hodet og dro med seg fisken bort til Malaika og ugle og så på den.
''Men du, Malai...Hvordan skal vi komme oss tilbake?'' sa han og så på ravnene som hadde flyttet seg etter dem. ''Vi får nok kjeft uansettt.''

Malaika la ørene bak. "Ja, det gjør vi nokk.." Hun tiet stille noen sekunder og brøt stillheten med og si "Men vi har rett og få se naturen.. Det er trossalt våre liv.."
Sa hun og så på ugla, så på Daren.
"Men hvordan vi skal komme tilbake aner jeg ikke"

Daren sukket og så fortsatt på ravnene. ''Vel, vi må tilake uansett..''

Men Malaika hørte ikke hva han sa for hun avr for opptat med og løpe med uglen. " Jeg heter Snowen" Sa uglen vennelig og landet på henne. Malaika ble lang i maska og hørte på uglen, før hun så på Daren. " Hørte du hav den sa?"
Men for andre ulver hørte de bare uglen si kurrelyder..

Daren hevde ett øye. ''Kurrkurr?'' sa han og lo småertende, før han tok en til bit av fisken og svelget.

Malaika så på uglen igjen og smilte.
"Jeg heter Malaika, og dette er Daren, broren min"
Sa hun med et smil.
Hun satte seg med Daren med uglen på andre siden av fisken.

Daren så opp på henne fra fisken. ''Hvem snakker du med, Malai?''

Malaika så på han. "Hørte du ikke at uglen snakket?" Sa hun lavt..

Daren så enda rarere på henne. ''Joda...Kurrkurr'' sa han og tok enda en bit.

Malaika så på han. " Uglen snakket!"
"Broren din kan ikke høre meg" Sa uglen mot henne, og Malaika ble lam i blikket.

"Daren, hørte du ikke at uglen sa: Broren din kan ikke..." Hun tidde før hun så på uglen.
"Det er bare jeg som forstår deg.." Sa hun, og uglen nikket.

Ravnere fløy opp fra trærne og fløy i en stor sirkel rundt dem. De var lei av å følge med, og nå orket de ikke sjekke hva foreldrene dems gjorde heller. De var helt lydløse. Døde.
Daren la ørene bakover. ''Å nei..'' sa han og så rundt seg. ''Kanskje far ikke tulla..''

Malaika reiste seg.
"Han gjorde nokk ikke det"
Sa hun og så opp.
"Hvem trur du det er som sier at ravnene skal gjøre slikt?"
Sprute hun undrende.
Hun la ørene bakover da hun så på ravnene.
" SKal vi gå hjem?" Spurte Malai Daren.

''En ondt person, vel' sa han og tok ett skritt den veien hulen var.
Da fløy ravnene opp en skrå vei mot himmelen, snudde seg og styrtet rett ned på dem. De hakket på dem uten nåde, som om de bare var kadaver. Daren klynket og prøvde å komme seg vekk. Han støttet bakbena mot bakken, og brått tok han ett høøøøyt hopp, med fortsatt noen ravner hengene i pelsen sin. Han hoppet ned igjen og landet på to ravner. Man kunne lett se noe merkelig ved han- Øynene fikk en sterkere farge, nesten lysende, og pupillene var blitt syltynne. Han knurret små høyt og bet tak i Malaikas hale og begynte å løpe mot hulen.