Oh my love, there you are!

Jeg vet, teit overskrift, men det får så være! XD

Mine roller:Snow Iceflower og Blue Hellrose

ALLE KAN BLI MED!


*Kremte*
Blue og Snow har da vær "sammen" en gang i tiden, men så gjorde Blue det lsutt! OG DET MED GOD GRUNN! Nå angrer Snow på det han gjorde å leter etter henne! Når han finner henne, skal han spørre om en sjangse til! Akkurat DET vi lbli vanskelig, for Blue har jo allerede en make, nemmelig Deadly!
_________________________________________________________________________________
Snow gikk forsiktig inn gjennom den mørke skogen. Hvor var han kommet, og hvorfor var han her? Jo, han var her for å finne Blue! Men var dette den rette veien for å finne henne? Han viste det ikke, men han ville finne den skjønne ulven og vinne hjertet hennes tilbake. Han angret sykt på hvordan han hadde vært mot henne før. Det var som en stor smerte inni han som ville bryte seg ut! Det gjorde så fryktelig vondt inni han at han bare hadde lyst til å legge seg ned å rotne bort. Det kom bare til å gjøre ting enda værre. Nei, han måtte sette opp farten! Blue kunne ha funnet en ny make på denne tiden, det skulle ikke skje! Han måtte huindre det!

Desverre var ikke ting som han hadde planlagt.....

Blue satt utenfor hulen sin og sukket lykkelig og glad på samme tid. Det var et lite bredt smil om munnen hennes sån at man kunne se at hun hadde det bra. Hun hadde hodet sitt rettet mot en litt gråblå, men fin himmel som nesten var helt skyfri. Det var bare noen små hvite dotter som var der. Det skulle nok være de få skyene på himmelen.
Blue trakk inn litt frisk luft og slapp det sakte ut igjen. Hun hadde aldri vært så rolig før. Ikke etter Ewen iallefall. Hun mistet smilet sitt da hun tengte på hann. Han var helt forferdelig. Tok å voldtar andre "damer" sånn som han sa det! "Idiot Ewen!" ,mummlet hun surt til seg selv. Etter det slapp hun ut et lite sukk før hun begynte å smile svakt igjen. Ewen var ikke her, bare hun og den kjære maken hennes Deadly.

im:Å æsj, det er ikke morsomt hvis ingen vil bli meg ><" Jaj, jeg skriver videre uansett! X''D

BLue reiste hodet sitt fort opp og snuste rundt i luften. En ny ulv, og denne lukten kjentes ikke så ukjente. Den lukten var faktisk en hun hadde kjent før for lenge siden. Nå begynte hun å bli veldig nysgjerrig på den! Hun så inni hulen for å se om Deadlu sov. Hun klarte ikke å se om han gjorde det eller ikke, men han gjorde det sikkert. Hun trengte sikkert ikke å si i fra. Hun skulle bare forte seg å se, så skulle hun komme tilbake. Hun trippet lystig bortover skogen mens hun nynnet litt muntert på en liten sang. Kanskje det var Bloody?Shima?Tear? Imp? Nei, den lukten minnet ikke om dem! Ewen? Ikke han heller... Kiba eller Felix mon tro? Nei, det stemte heller ikke! Noen fra Death Pack? Nei, nå klarte hun ikke mere gjetting! Hun satte opp farten litt og hoppet mellom noen to busker og det var da hjertet henne stoppet, eller det virket i allefall som det!
------
Snow trasket sakte gjennom skogen. Han orket ikke å løpe mere. Han var alt for sliten! Kunne han bare finne vann nå!
"Heiduuuuuuuu!" ,sa han glad da han fikk øye på en liten elv. Han trippet ivrig bort til den og bøyde hodet ned for å drikke. Vannet var så godt og kjørlig at han tok noen ekstra slurker selv om han ikke var mere tørst. Så rettet han hodet opp og lseket rundt munnen sin for å få vekk noe vann. Sammtidig som det, så luktet han andre uvler her. Egentlig ganske mange! Var han kommet inn på et flokk territorium, eller var han nært et? Da kjente han en lukt som var så velkjent at han begynte å løpe mot den utan å tenke. Han stoppet etter hvert da han nesten var nært den ulven elelr hva det nå enn hvar. Plutselig kom det en svart ulv med vinger og blodrøde øyne, hoppende ut av noen busker. Han stirret på den, den stirret på han! Det var akkurat som om tiden hadde stoppet......
--------
Begge ulvene stirret på hverandre. Hvordan kunne de ha møtt hverandre her? Det gadd egentlig ikke Blue å tenke på! Hun kjente noen få tårer i øynene og snudde seg litt vekk. "Hei hei! Du! Blue!" ,sa Snow fort og små løp helt bort til henne. "Å bare gå vekk!" ,sa blue i en litt irritert og små trist tone. "Hør Blue! Jeg beklager så inderlig! Jeg skulle ønske jeg kunne gjøre det bedre! Jeg gjør hva som helst!" ,sa Snow helt desperat! "Greit! Hold deg unna meg!" ,sa Blue og snudde ryggen til han og begynte å gå litt. "Men Blue da...Hør! Jrg ville be om unskyldning...og...be om en sjangse til!". Det siste han sa var så stille, men Blue kunne høre det. Hjertet hennes pumpet fortere og fortere. Hun snudde seg mot ham, og så litt små trist på han. "Snow! Uansett om jeg ikke hadde en make nå, ville jeg sagt nei!" sa Blue i en litt små strengt tone, men hun hadde et vanlig utrykk i fjeset. "M-Make?" ,spurte Snow. Blue nikket og snudde seg igjen. "Og nå GÅR jeg hjem!" ,sa Blue og gikk sakte mens sikkert hjemover til hulen.
Snow stod der og kikket etter henne. "Du? Du lurer ikke meg Blue!" ,sa Snow og knurret litt inn i settningen. Så løp han fram til Blue og stilte seg forran henne. Blues øyne utvidet seg litt. Hadde kanskje han blitt som Ewen? Å nei, denne gangen skulle det ikke hende noe. Hun fikk et litt surt utrykk og dyttet han unna. "Kan du vennligst holde deg unna meg?" spurte hun. Tonen hennes var mørk,høy og irritert. Snow hadde aldri sett henne sånn før, untatt den gangen for lenge siden. Han viste at han hadde gjort en feil, men han ville så veldig gjærne rette det opp igjen! Om han så måtte følge etter Blue resten av livet!

IM: Jeg tror Deadly begynner å bli sulten på frokost.
¨' ¨'
Kan jeg melde han inn? xD

im:Selvførgelig XD

Deadly strakte de tynne, svarte bena langs det harde grottegulvet, og lot munnen gli åpent til en digert gjesp. Han ristet lett på hodet og åpnet øynene halvveis, før han åpnet dem helt da han ikke fikk øye på Blue. Han hevet elegant et øyebryn og så bakover i grotten, men hun var heller ikke der. Hadde hun bare gått? Vel, det måtte hun jo få lov til. Han kunne ikke stoppe henne i det...Eller, jo, det kunne han. Han hadde sverget på å beskytte henne etter det som skjedde når Ewen kom. Han fnyste høyt og fikk et irritert uttrykk, før han reiste seg opp, strakte på vingene og gikk ut av hulen. Det myke gresset blåste så vidt i en svak vind, og bladene raslet med en svak lyd. Han stakk snuten i luften op spisset på ørene. Det kunne da ikke ha skjedd noe? I så fall ville han finne Blue så fort som mulig. Han senket hodet og snuste rundt på bakken, før han begynte å tasse den veien lukten av Blue kom fra. Hvis det var Ewen igjen, skulle han virkelig dø. Men han følte på seg at det ikke var han, av en merkelig grunn.

Han brettet de store, svarte skinnvingene ut fra pelsen, slo hardt mot den varme luften, og kom fort høyt opp i luften. Han seilte lydløst over trærne, sett bort fra vinden vingene skapte som fikk det til å rasle i trærne han fløy over. Han så nøye over området, før blikket hans brått stoppet opp på den vakre, svarte hunnulven. Et svakt smil dukket opp i ansiktet hans, før han plutselig la ørene bakover da han så en annen hannulv der. Han merket det irriterte uttrykket til Blue, og slapp med det ut et høyt knurr som skar gjennom luften. Han landet på bakken og trakk vingene intill seg igjen, og gikk bort til Blue med en senket hode. ''Blue...Hvem er dette?'' spurte han med et lite knurr.

Blue så på Deadly og smilte litt til han. Da hun så bak seg mistet hun smilet igjen. Hun så på Deadly igjen og opnet munnen sin. "En gammel VENN av meg..." ,sa hun i en litt sur tone og fnøs litt.
Snow så på Deadly. Var dette virkelig maken hennes? Han slapp ut en liten hes latter og gliset om munnen hans var litt bredt. Blue snudde hodet sitt mot Snow igjen og vippet på ørene. Hva i all verden lo han av?
"Blue, du har virkelig planlagt dette godt hva?" ,spurte Snow og tørket bort en liten lattertåre. "Planlagt? Jeg har da vel ikke planlagt noe!" ,sa Blue, litt forvirret. "Du, ikke spill dum nå, Blue! Du gjør dette for å ydmyke meg, ikke sant? For at jeg skal komme krypende tilbake!", sa Snow og så fra Deadly til Blue igjen. Blue ristet litt forvirret på hodet og rynket litt på nesen. "Hør her Snow! Dette er ikke et spill, ikke en lek heller! Han er maken min om det er det du vil eller ikke! Vær så snill å la meg være i fred nå!" ,sa hun i en mørk tone, en som hun ikke hadde brukt før. Hun ventet litt. Hun hadde ikke sagt noe av dette til Deadly før.... Hun trodde at det ikke var nødvenig, kanskje det var det nå?

Deadly så fra Blue til den andre ulven, som tydeligvis het Snow. Han hevet et øyebryn og slapp ut et fnys, før han flekket tenner og snerret høyt mot han. ''Hold deg unna henne.'' gneldret han mellom tenna, og rettet spissene på vingene mot han. Det var klart at Blue ble plaget, men han skjønte virkelig ikke helt hva de snakket om. Men utifra det han hadde fått med seg hittil, virket det som om de var mere enn ''venner'' tidligere. Men uansett hvem eller hva han var...eller hadde vært...skulle han ikke få låv til dette.

Snow så surt mot Deadly. "Blue, skal han virkelig beskytte deg sånn hele tiden?! Jeg som trodde du kom til å klare deg selv ,sånn som du sa til meg!" ,sa han og fnøs litt. Blue kjente sinnet inni henne! Hun hadde bare lyst til å rope til at han. Hun sukket og stirret han rett inn i øynene. "Snow! Glem fortiden! Bare glem alt! Alt det jeg sa til deg de tiden! Jeg hade helt glemt av deg!" ,sa Blue, men hun hadde en liten ro i stemmen sin denne gangen. "Blue da! Glemmer du faktisk X-en din!??" ,spurte Snow og gliste. DSå lsapp han ut en liten latter. Blue svelgbet litt og rettet hodet litt ned. Så rettet hun hodet opp igjen. "Ja! Ja jeg gjorde det faktisk! Men husk... det er din skyld!" ,sa hun, fortsatt med ro i stemmen. Nå orket hun egentlig ikke mere. Hun ville ikke stå her å diskutere hvordan forhold de har hatt før, spesielt ikke framfor Deadly.

Deadly fikk smale øyne. Da hadde han gjettet riktig, de hadde altså vært maker. Han hevet vingene høyere opp og pekte bråddene nærmere Snow. Det var så mange idiotiske hannulver som alltid skulle komme å ødelegge roen. Og noe han hadde latt merke til, var at de alltid hadde problemer med å gi opp. Han rygget et skritt bakover, nærmere Blue, og hevet hodet. ''Ha deg vekk.'' gneldret han til Snow, og pupillene trakk seg sammen.

"Å hold nå munn!" ,ropte Snow til Deadly. Blue gikk rolig forbi Deadly og bort til Snow. Så klabbet hun hardt til han sånn at han føk rett i et tre. "La det være en advarsel!" ,sa hun og knurret.
Snow kunne ikke fatte det. Hun hadde blitt så mye sterkere en det hun hadde vært. Kanskje han skulle gi opp nå? Nei! Han ville det bare ikke, men han hadde lyst til å teste henne litt. Han gliste mens han reiste seg opp. "Bitch!", mummlet han hest til henne. Blue rettet opp hodet og så sinnsykt på han. "Hva kalte du meg?" ,spurte Blue og noe hvesing på ut av munnen hennes. "Må jeg stave det? B I T C H!" sa Snow og lo litt.

Deadly snerret høyt så det skar gjennom luften, og med en enkel bevegelse hadde han bitt Snow tvers over. Han bet kjevene hardt sammen, og hørte benene til Snow knekke, før han slengte han ned i bakken og sparket til han, og stakk han med den ene vinge-brådden. ''Jævla avskum.'' snerret han, og sparket han inn i et tre. Øynene hans begynte svakt å lyse, men han tok noen roligere skritt bakover og holdt demonen inne.

Snow lå bare der en stund, plutselig lyste det noe blått rundt han og alle skadene hans var vekk. Så reiste han seg fort opp å smilte. "Nåh, du er i allefall sterk seg seg!" ,sa han og lo. Blue hadde tatt noen skritt bakover, men gikk nå framover igjen. "Snow, bare gi opp! Du kalrer ikke å vinne meg til bake! Spesielt ikke emd ordspråket ditt!" ,sa Blue. Det siste hun sa hadde en litt sårbar tone i seg, men sammtidig mørk og stille.
Snow fnøs litt. "Du vet Blue, det ber mange som er ute etter deg! Ewen, jeg og ja døden!" ,sa Snow og gliste litt. Skulle det være en trussel mot henne. Hun trodde det! Spseilt da han nevnte ordet "døden". Da ment ehan vel Shika, som hadde skapt henne og alt. Hun hadde heller ikke sagt det til Deadly. Hadde hun virkelig holdt det så hemmelig. Unasett, det var ikke tid til å snakke om det nå!

Snow begynte å gå nærmere Blue og Deadly, men stoppet da han så nøyere på Deadly's øyne. "Demon?" ,tegnte han og vippet litt på ørene. Kanskje det var best å trekke seg nå. Han gikk litt bakover mens han stirret litt på Deadly, så over til Bue. Han så at hun opnet munnen sin. "Trekker du deg nå?" ,spurte Blue i en mørk og halvfornøyd tone. "Nå ja, men senere Blue, så kommer jeg tilbake!" ,sa Snow. "Hvor mange ganger har jeg egentlig hørt det?" ,tengte Blue spørrende til seg selv. Så kremtet hun og tok et halvt skritt fram. "Bare gå nå!" ,sa Blue og sukket oppgitt mens hun så på Snow. "Bare èn siste ting!" ,sa Snow og gikk nærmere dem. Blue rykket till da han kom helt opp i fjeset på henne. Snow sleiket Blue på kinnet, så spurtet han vekk så fort han kunne. Selv om det ikke var raskt nok....
Blue bare sod der med et gap og vidopne øyne.

im.MAN! Nå har Snow VIRKELIG gjort det! X''D TA HAN DEADLYYYYY *hvis du vil da XD*

Deadly hevet et øyebryn og så på Blue. Greit, det gikk mye enklere enn han trodde. Men nå visste han ikke helt hva han skulle gjøre. Han slo vingene hardt mot bakken, og plutselig styrtet han rett inn i siden på Snow. Han presset han inn mot et tre og gneldret høyt, før han bet hardt tak i strupen hans og rev og slet så det fosset blod. Han stakk vingebråddene inn i siden på han, og rev gjennom skinn og kjøtt, før han tok et skritt bakover, bare for å bite tak i det ene bakbenet hans. Han knakk det rett av, slik at det kun hang igjen i døde muskler og kjøtt. Han slangt Snow opp og ned i bakken, før han slapp taket så han ble slengt rett inn i et tre.

Snow hadde fått så vondt at han bestemte seg for å stikke. Han frosvant som en blåhvit røyk som bare blåste bort i den ytterst svake vinden som var rundt dem.

Blue som hadde kommet til seg selv, hadde bare sottet seg rett ned for å vente på at Deadly kom tilbake. For håpentligvis så hadde vel Snow gitt opp. I allefall for i dag. Hun tålte han bare ikke, og alt var jo bare hans skyld! Hadde ahn bare ikke vært så ego og idiotisk før, så hadde hun kanskje ikke vært så sur på han.
Da smilte hun plutslig for seg selv. Kanskje det var bra at han hadde vært sånn, for ellers hadde hun kanskje aldri møtt Deadly?! Men uansett så hadde Snow såret henne før, og hun ville aldri tilgi han for det!

Deadly snerret høyt og sleiket vekk blodet rundt munnen sin, før han snudde seg rundt og tuslet tilbake til Blue. Om den livskiten kom tilbake, skulle han få den samme omgangen- Nei, værre. Han var syktelig lei av slike patetiske hannulven som skulle ta hans kostbare make. Han stoppet opp foran Blue, før han satte seg ned og stirret på henne, og puillene videt seg ut til vanlig størrelse igjen.

En lydløs hvit skikkelse fløy gjennom lufta med lette bevegelser, og slo med de store fjærvingene.
Øynene hennes fulgte nysjerrig og innterisert med på hva som skjedde nede på bakken, og snart satte hun kursen nedover. Med lette poter landet hun i det myke gresset, la vingene inntil seg, og gikk forbi busker og noen trær før hun kom til de to kullsvarte ulvene. "Hawwo, Dere! Forstyrrer jeg?" Spurte hun smilene, og gikk nærmere.

Blue så mot den uvlen som var kommet hit. Hun smilte litt svakt og lo forsiktig. "Neida, det gjør du ikke!" ,sa Blue forsiktig og litt stille. '


im:Hadde ikke mye å skrive her XD

Deadly snudde blikket mot den hvite ulvinnen. Han hevet et øyebryn, før han lo lavt. ''God dag, Angel.'' sa han og så på henne, før han ble dyttet ned i bakken av en høy, grå ulv. ''Du kunne ha spart litt til meg.'' sa han og så på blodet i pelsen til Deadly, før han rygget bakover og satte seg ned ved Angel.

"Åh, heisann Smearen!" ,sa Blue i en litt glad tone, faktisk litt glad for å se han. Hun hadde nemmelig ikke sett han på en god stund siden nå. Som vanlig var han tynn og hadde tungen sin ute. Hun smilte litt svakt og så på Angel som var på siden av Smearen.

Deadly stønnet og satte seg opp igjen, og fortsatte å vaske vekk blod fra pelsen sin. Som han hadde tenkt tidligere- Det kom alltid noen idiotiske hannulver og ødela. Nå var kanskje Smearen broren hans, og heller mere plagsom enn idiotisk, men han hadde blitt glad for litt fri.
''Hellu, Blue.'' sa Smearen og gliste det sinnsyke smilet sitt, for han lente seg mot Angel og sleiket henne på kinnet.

ANgel smilte opp til SMea, før hun så seg rundt. "Ser ut som det har vært blodbad her. Hva har skjedd?" SPurte hun, en smule bekymret, og så på Deadly og Blue.

"AAh, det var bare....en gammel bekjente av meg som var her!" ,sa Blue forsiktig. Hun ville ikke si så mye mere egentlig. Hun ville faktisk ikke snakke om det, men hun måtte jo bare ha svart p åspørsmålet ellers så hadde hun vært litt uhøflig! Noe hun da ikke er!

Angel sukket medfølene, og så på henne. "La meg gjette, Hannulv?" Sa hun og så på Deadly som sleiekt blodet av seg. "Antakeligvis.." Sa hun og flyttet blikekt mot Blue igjen.

Deadly fnyste lavt og sleiket av det siste blodet på poten, før han så opp på Smearen og Angel. ''Jeg har hørt mye nytt fra familien i det siste...'' sa han litt lavt.
Smearen nikket og lo kort, som alltid med en sinnsyk tone. ''Familien vår har visst falt veldig mye som offer for denne Ewen. Jeg tror han sakte begynner å gi opp, uansett. Og du har vel hørt om Trachela?'' spurte han med den hese stemmen og et hevet øyebryn, og fortsatte da Deadly nikket kort ''Så gøy.'' klukket han, og så innover i skogen.

Blue nikket mot Angel og sukket. Da Smearen nevnte Ewen, svelget hun litt og trakk seg litt mere sammen. Da hun merket at hun faktisk stod ennå, så satte hun seg sakte og forsiktig ned. Hadde Ewen begynt å gi opp? Hun håpet det. Og hun håpet for all del at han ikke hadde rørt døttrene hennes, Shima og Impeari. For hun kunne ikke gjøre noe emd det, ikke når de var borte fra henne.