Oh my love, there you are!

Smearen snudde blikket tilbake mot Blue og Deadly, og fortsatte. ''Impeari ble nesten tatt.'' sa han hest. ''Men Myremnoth, den Mihyre-slaven som prøvde å drepe valpene, har tydeligvis drevet og reddet Impeari i det siste...Men han har også brukket av hornene hennes.'' sa han og himlet svakt med øynene. Først skulle han drepe henne, så hjelper han henne, så knekker han av hornene hennes. Ikke rart man ble forvirret av han.

Deadly senket hodet sitt og knurret lavt. Ewen hadde faktisk våget å prøve seg på Impeari. Nå ble drepelysten hans mye større. Han kunne bare vise det stygge trynet sitt igjen, så skulle han lide til døde. Men hva med denne Myremnoth? Han likte ikke å tenke på at datteren hans var ''under beskyttelse'' av det beistet.

Blue rett opp hodet hennes og spisset ører når Smearen fortalte det. Blue kunne kjenne sinnet hennes da han fortalte hva Ewen hadde prøvd seg på, og hun fikk et litt redd utrykk da han nevne Myremnoth. Hvorfor beskytte Mryrem Impeari? Hun trodde at han var ute etter å drepe henne? Kanskje, bare kanskje, begynte denne Myremnoth å "like" Imp eller noe? Vel, hun skulle ønske hun kunne vært der å beskyttet sin egen datter, noe hun ikke kunne. Hvorfor var alle ute etter disse Hellrose? Å som hun skulle øanske at hun ikke var en! Hun var utrolig glad i familien sin! Både denne delen av familien,halvdelen, DJ og hans , og Shadene som var! Det var bare så vanskelig å være en selv! Og når en får vite at andre i slekten demms er i fare for å blie drept eller voldtatt, så blir det bare enda værre!

Smearen sukket tungt, men av helt ukjente grunnen smilte han som han ofte gjorde (Et sinnsykt smil, selvsagt.), og ørene hans har spisset. Han lukket øynene og nynnet lavt, før han la hodet sitt over Angel sitt og så på Deadly med de limegrønne øynene sine. ''Men noe jeg gjerne vil vite, er hvor det har blitt av Orgross. Jeg har hørt at Trachela var med han hele tiden, men nå har hun vært alene en god stund.'' sa han hest, og så ned på klørne sine.

Deadly nikket sakte og så opp mot himmelen. Før pleide de å henge sammen hele tiden, men når de fikk familier ble de mer og mer skilt fra hverandre. Han visste at han kunne få tak i Smearen når som helst, men det hadde alltid vært vanskelig å få tak i Orgross- Og det var nå blitt værre siden han ikke hadde en aning på hva han drev med. Og Trachela, datteren hans? Det virket jo nesten som om hun for rundt og møtte på alle i familien.

Angel sine ørere spisset seg og sleiket han på halsen. " Jeg har ikke sett henne, men hun har tydeligvis fått med seg det meste, men for å være ærlig er jeg lite hipp på å treffe Orgross igjen, selvom han reddet våres egne" Sa hun og lente hode tinntil halsen til Smea.

Blue ristet litt svakt på hodet. Hun hukset nesten ikke Orgross, men hun viste jo hvordan han så ut og hvem han var. Hun lente seg forsiktig til Deadly's hals og veivet svakt med halen.

Angel så på blodet, før hun resite hodet. "Er noen av dere sultne?" SPurte hun muntert, for å komme innpå ett nytt tema.

Blue nikket litt og resite seg hun også. Så smilte hun litt å så fra dEadly og til Smearen. "Er noen av dere gutter sultne?" ,spurte hun og lo litt svakt.

Deadly sleiket Blue på hodet og la den ene vingen rundt henne, og strakte litt på forbena. Vel, så fikk el Orgross gjøre hva han ville i livet sitt. Helt ærlig kunne han ikke skjønne at han bare hadde valgt ut en hunn og etter det forlatt henne, men han hadde hørt at hun gikk på med det- så det var vel ikke så galt, det heller.Han spisset ørene da både Angel og Blue spurte om mat. Han nikket svakt og smilte. ''Jo, det er jeg.''

Smearen nølte litt og så over alle de andre. Han var aldri spesielt sulten, men han kjente at han hadde litt lyst på mat nå. ''Litt.'' sa han og smilte til Angel.

"FLott!" Smilte Angel, og sleiekt Smea en siste gang, før hun reiste seg. Hun smitle til dem, før hun gikk bak buskene igjen, og spisset ørene , mens hun gikk lydløst gjennom buskene.

Smearen snudde på hodet og så etter henne, før han reiste seg opp og forsvant i en rask fart på få sekunder. Han løp rett ut på en eng, tok et høyt byks og for gjennom luften, før de skarpe tennene hans trengte gjennom skinn og kjøtt på en hjort. Han veltet den over ende og bet den i halsen, før han hevet hodet og så på det døde dyret.

Angel hevet hodet da hun så Smearen med sine kjappe bevegelser. Hun sukket smilende, og jogget ut mot han. "Spar litt til meg" Sa hun hermende, før hun lo og smilte til han.

Smearen snudde på hodet og så på Angel, og smilte. ''Men jeg har jo ikke en gang begynt å spise.'' sa han og bet tak i halsen til hjorten, og begynte å jogge tilbake til Blue og Deadly.

Blue satte seg ned og ventet på at Black Angel og Smearen skulle komme tilbake igjen.
Da de kom, reiste hun seg opp igjen og loggret litt med halen sin. Hun hadde et svakt glis om munnen og lo stille for seg selv.

Deadly smilte da de kom tilbake, og halen hans logret svakt frem og tilbake. Smearen ville alltid være for rask når de to skulle jakte. Han kunne bare sitte og se på mens broren hans tok ned mange hjortedyr på kort tid, så det var egentlig ganske bra. Han følte ikke for å jakte selv akkurat nå.

Smearen tasset helt bort til Deadly og Blue, og la det blodige hjortedyret ned på bakken. Han satte seg ned og sleiket vekk blodet han hadde rundt munnen, før han snudde på hodet og så etter Angel.

Angel lo, og tasset etter han. Hun smilte til resten da hun kom nærmere, og satte seg tett inntil Smea.