Livet til de forlatte....(R)

BLUE OG MEG : D


Deadly satt seg ned på den kalde, snødekkede vinterbakken ved liket til Blue. Han hadde glemt så mye...kontrollen, å snakke, å forstå...Men alikevel husket han minnene.
Minnene om da Smea, Org og han bled drept, og dagen de bled offer for demoner- Og han husket selvsagt både den tingen da Blue døde, den ufattelige smerten...

Blue lå der like død, men sjelen hennes kunne fortsatt se på han fra den andre siden. Hun vill til han, men det var vel umulig. Hun VILLE til han nå. Hun prøvde å finne ut en løsning. Hun begynnte å tenke.

Deadly løftet den svarte poten med dødelige klør mot liket, og dyttet forsiktig til hodet hennes. Som om det ville hjelpe...Hun sov ikke. Hun vilte ikke. Hun var bare død..

Blue så på Deadly. "Jeg vil møter han igjen",tenkte hun. Hun orket ikke å se han alene, og selv var hun det. Men det gjorde mere vondt å se at hun var alene. En tåre dryppet ned fra øyet hennes. Da pluttselig komo en tåre fra den døde kroppen hennes også.

Deadly merket noe. Han så noe skinne i øyekanten til den døde kroppen av Blue. Han bøyet seg litt frammover. Det var vann...Saltvann...

Blue klarte ikke mere. Hun sprakk bare. Hun fløy ut av en slags portal som kom fra ingenting og føk ned fra Himmelen. Riktig nok da hun døde, kom hun ikke til himmelen, men nå falt hun ned dær fra. Men selførgeig var det bare sjelen henes som falt. Noe veldig tydelig svart føk over himmelen.

Deadly løftet hodet som var tungt av tanker opp mot himmelen.
Øynene hans bled skygget fra solen av noe som svevde der oppe...

Blue så ned. Der så han Deadly. Hun føk nedover mot han. "Deadly",tengte hun mens hun smilte og gråt av glede.

Deadly senket hodet og så ned i bakken. Uansett hvem som kom, var det ikke noen vei tilbake til sin vanlige kropp...Dette hadde Olamakyr bestemt kunne skje.

im1:WHY? Åssn skulle jeg få Blue levende igjen daaa?
im2:Jegfant en perfect sang til Deadly og Blue
im3:Sangen heter "One More Night" og er laget av Cascada

Blue fløy lengre ned. Hun landet forran Deadly. Hun så på han med tårevåte øyne.

IM:Deadly var den første som godtokk Shaedow. Shaedow er den eneste virkelig troende til Olamakyr. Olamakyr gjør mye for Shaedow xD HVEM HVET : D
IM23:Aw<3

Deadly merket att noe landet rett forann han. Han løftet opp hodet og så rett på Blue. Han åpnet munnen sakte og måpet så vidt det var, og fikk større øyne. Var det virkelig Blue?

im:Linken til One More Night : https://www.youtube.com/watch?v=C854fFFkO7Y

Blue så på Deadly. "Deadly",hvisket hun glad.

M:Har allerede funnet den xD

Deadly tok ett skritt nærmere. Han klarte ikke en gang lage ett smil..Han fikk ikke en gang sagt noe. Han fikk en trist følelse inni seg...Hun kom tilbake til han...Men han kunne ikke vise glede for det. Han var bare ett monster...

IM:Vi bare får Shaedow til å dukke opp xD

Shaedow fløy i sirkler over skogen, spesielt området ved Blue og Deadly. ''Så hun er tilbake..'' sa hun til seg selv. Hun så på dem, før hun fløy høyere oppover og kniste ondt til seg selv. Så slo tanken hennes...Deadly var den eneste som godtokk henne ordentlig da hun kom til Bloodreigne og hans bittelille flokk...Hun stoppet opp i luften og snuddde seg mot området de var i. ''Olamakyr..'' hvisket hun lavt

IM: Olamakyyyyyr!! Komog helbred Blueee, så jeg slipper og gråte vær kveld forsatt.. >.<
Sorry vist ejg avbryter men.. STÅ PÅ!! *Spise popcorn* O,O

im:WHUT? Hva Lizz gråter for?Oo

Blue så på Deadly. Hun viste at han ikke kunne vise glede, men hun smilte til han. Hun gikk mot han og strøk seg intill han.

IM: Har grått nesten hvær kveld, for ejg var så teit og leste hva som skjedde, og da syntest jeg det var så trist...xD

Deadly la ørene bakover. Det føltes nesten ut som han bare kunne kollapse når som helst...Men han satt der. Han satt der i skam og sorg...

Shaedow la ørene bakover. Hun så opp på månen

Blue strøk seg bae inntil han. Hun ville ikke forlate han.

Shaedow fløy tilbake til måneklippen. Hun følte seg rett og slett trist...så det måtte vel gjøres.
Alle andre levende vesner forsvant fra stedet hun var på. Hun strakte opp armene mot månen.
''Arine,Arine,Arine ar Int't...
Arhe Arine,Arhe Arine,Mnien pririn, Y'in inje ensian
Y'in inje Ensian, jurin enz syrr, syrr kin Arina...
Loeten inje....
Arine, Arine, khrin thinel, krhin thinel....
Niutve nevrie ri menith kin hon...
Y'in inje,Ensian...'' sang hun. Øynene hennes lyste opp i hvitt, og en hvit, lysende ulv begynte å ta form i månelyset.

Deadly så opp på månen. Han ville bli normal...

Blue så opp på månen. Hun håpet Deadly vill bli normal og at hun selv skulle bli levende

Shaedow la ørene bakover og bøyde seg på kne for ulven. ''Hewwro, Olamakyr..'' sa hun nesten litt lavt. Olamakyr var den eneste Shaedow ville noen sinne bøye seg for eller føle seg svak for, han var jo den eneste som noensinne kunne skade henne...
Olamakyr stirret ned på henne. ''Hva vil du, Shaedow?'' Han sett seg ned og så opp mot månen.
''Du hvet godt selv att bare du kan gjøre Deadly normal..'' sa hun og rettet blikket mot den lysende ulven. Olamakyr lot blikket glo fra månen til Shaedow. ''Vil du ha han tilbake? En grunn?'' sa han og la seg nedfor henne. Shaedow nølte og så på Olamakyr. ''Han var jo den eneste som faktisk aksepterte meg i starten...FU burde nærmest takke han for det.''
Olamakyr så opp på månen igjen. ''Jo...Fordi du ikke døde..'' sa han og la ørene bakover.
Så rettet han igjen blikket mot Shaedow. ''Som du vil, Shaedow..'' sa han og reiste seg, og slapp ut ett ul som kunne høres over hele skogen- og over hele kloden.

Deadly lot plutselig merke til att klørne og tennene hans trakk seg sakte innover. Vingene krympet litt, og bråddene på vingeskjelettet forsvant også. Han bekymte å krympe fra den store, monsterstørrelser han hadde vært på, og tok form og høyde som en vanlig ulv.
''Blue...?'' sa han lavt

Blue så på Deadly. Hun gnudde seg inntil han. Hun skjønte at han var normal, men hun var fortsatt bare en sjel som vandret.

Deadly rygget vekk fra henne, men med blikket festet på henne. ''Du kommer bare til å forlate meg igjen..'' sa han med en lav, trist og sinnsyk stemme

Blue gikk noen skritt bakover. Hva mente han med det? Hun ville jo ikke forlate han. Eller kanskje han ville at hun skulle gå?! Hun la ørene trist bakover. Men så glapp det bare ut av henne. "Jeg vil ikke og jeg skal ikke forlate deg igjenn". Hun sa det med en trist, men bestemt stemme.

Deadly tok ett lite skritt enda nærmere henne igjen. ''...Lover du?''