Livet til de forlatte....(R)

Blue nikket bestemt. Men nå var bare problemet hennes å få en ny kropp eller noe. Hun kunne jo ikke gå å vandre som en sjel hele livet..*kremte* hele døden mente jeg!x,D


IM:tenke på at Blue og Deadly fÅR valper! x,D

IM:WEEEE<3 xD

Deadly gikk helt bort til henne og smilte. Men selv han kunne se att hun ikke var hel...Dessuten kunne han allerede lese tankene hennes på ansiktsutrykket hennes og ellers.
''Men....trenger du ikke en ny krop, Blue?''

Blue så på han. "Jo, så klart trenger jeg det",sukket hun.
Hun så seg rundt. Hun lurte på hvor hun kunne finne en.
"Menneh...hvor kan jeg finne en?",spurte hun.

Deadly så på den gamle kroppen hennes. Den var delt i to, men hvis Shaedow visste det, kunne det hende att hun kunne sette den sammen....Han så på Blue igjen.
''Kan du fortsatt gå i den andre kroppen din?

Blue så skeptisk på den oppdelte kroppen.
"Jeg veit ikke",sa hun. "Jeg tror ikke det når den er delt i to".

Deadly gikk bort til kroppen og dro den ene delen til den andre.
Han så opp etter Shaedow på himmelen, siden hun hadde flydd over dem for litt siden...Men hun var ikke der nå.
''Vent litt, Blue..'' sa han og fløy rett opp, og ulte etter Shaedow.
Og straks var Shaedow rett forann han ''Deadly! xD'' sa hun og klemte han, og fløy ned til kroppen til Blue. ''skjønner ikke att ingen har spist den enda..'' sa hun og så på den oppdelte kroppen og sukket.
Så rakte hun poten over den, og kroppen bled hundre proesnt fin igjen.

Blue gikk mot kroppen. Hunt tengte, så smilte hun.
Nå gikk hun inn i kroppen sin .
Etterhvert så reiste Blue seg med sin vanlige kropp.
"Takk", sa hun og bukket for Shaedow.

Shaedow smilte, og brettet ut de store, hvite og døde englevingene, og lettet fra bakken med ett trykk.
Deadly snudde seg mot Blue og smilte stort, og klemte henne.

Blue klemte Deadly tilbake. Hun var så glad. Hun kunne ikke holde seg. Hun kyssa han rett på munnen(for å si det på den måten).
Så loggret hun helt i 1000!x3

Deadly smilte og logret som bare det. Akkurat brydde han seg ikke ome noe annet eller noen andre enn Blue.
''Aldri dø igjen..'' sa han og klemte henne nok en gang

"Jeg skal aldri dø fra deg,Deadly!ALDRI!",sa Blue mens hun så på han. Hun var egentlig bare gld for å at hun var levende og fikk være med Deadly igjenn. Snakk om å ha Deadly på hjernen azza!X,D

Deadly smilte stort, og så på seg selv. Først nå lot han merke til att han var like tynn som Smearen...Noe som langt ifra kledde han. ''Uh..Finne noe mat?''

Blue så på Deadly og nikket.

Deadly rygget litt tilbake pg så rundt seg. Egentlig satt de jo i midten av en haug av døde dyr...Men akkurat nå fristet ikke det akkurat. Han løp til ett vann som var like ved, og begynte å fange fisk

blue fulgte etter Deadly. Hun begynnte også å fange fisk. Hun klarte å fange en. Så glapp hun den pga at hun tengte på noe som fikk henne skrekk slagent til å miste fisken. Hun rødmet og rygget litt bakover. "Hvorfor i hell tengte jeg på det?",tengte hun. Hun rødme litt mere. Hun fattet det ikke, hun tenke noe sånnt?!!

Deadly snudde hodet mot Blue og så på henne med fortsatt litt triste øyne. ''Tenkte på hva?'' Så vanskelig var det ikke å lese tankene hennes...Men han fikk ikke med seg noe annet en det siste hun tenktee

Blue rykket til. "Å nei, ,Ingenting",sa hun. "hvis jeg hadde sagt det ville han sikkert,ja,jeg veit ikke hvordan hadde reagert!Å,Jeg og de valpe tankene",tenkte hun. Så kom hun på at Deadly kunne lese tankene hennes. Hun rødmet og sang ned i bakkn med den ene poten over øynene.

Deadly bøyde ned hodet mot henne. ''Valper? Har Mihyre drept flere valper?'' sa han og så spørrende på henne med en fisk ved potene

"Nei",sa Blue. Så rykket hun til. "Dreper Mihyre va-valper?",spurte hun.

DDeadly la seg flat på bakken rett forann henne og stirret henne inn i øynene. ''Jaaa..''

Blue så på han. Hun skalv. "hvorfor?"

Deadly løftet opp hodet. ''Vel..Hun har jo egentlig hatt to livv...O i det første, hadde det vokst seg som ett instinkt på henne å drepe valper eller alle barn i det hele tatt...Men hun bled drept, og vekket til live av Shaedow...Så bare fortsatte instinktet hennes, men nå har det blitt sterkere, siden vi er i i en ulveflokk..'' sa han og så på henne.

"Åh",sa Blue mens huin skalv litt. "men...men...da går det jo ikke",tengte Blue.

''Hva går ikke?'' sa Deadly og senket hodet igjen, men med blikket fortsatt festet rett inn i øynene hennes.
Han trodde kanskje han skjønte det, men det var jo ikke sikkert hva hun tenkte...

Blue var egentlig en veldig følsom ulv. En tåre rant ned. "Du skjønner...",begynte hun. "Jeg tengte på at vi kanskje kunne få,hvis du ville da, valper. Men det går jo ikke". Hun rødmet skikkelig da hun sa det. "Nei,din idiot Blue! Du kommer for brått på!!!!!!!!",tengte hun og la begge potene over øynene hennes.