STAY WITH ME. (R)

IM: .......... Hump med Shima mener du vellll <3 hahah, lol. jeg har ingen plan, Shima bare følger med, hun. ~

meeeeeeerrrrrrrrraienchips.

IM: Hm. Men faren til Meeraien kan jo komme på teselskap? |D

nei han liker bedre øl.

Og
Fensalith og den nye vennen sin bare....hoppet rett inn XD

men da kan jo tear og alle mannfolka drikke seg fulle og frike uttt. <3

na'ah.

kk, srs. nå har vi skrivet 3 sider med bare kødd. >_>

..

Med ivrig spenst hoppet hun fra steinhyllen og klorte seg fast til steinberget. Bare nå få meter til nå, så var hun på toppen. Med en smidig bevegelse lente hun seg tilbakepå bakbena , før hun jlorte seg fast på alt hun fant, og kastet seg inn for kanten. Med igjenlukkede øyner landet hun i bløt, varm sand. Hun åpnet øynene, litt etter litt, før hun gliste. De var fremme! Hun reiste seg ivrig opp, og speidet etter søskenbarnet hennes, Shima. Hun trakk den tørre luften ned i lungene, før hun ropte "Shima!" Så høyt som hun klarte. Mens hun ventet på svar, ble hun oppmerksom på en lyd bak henne. Med en femnin bevegelse snudde hun seg og så Tearhim dukke opp der han klorte seg fast til kanten. Hun utstøte et lite fnis, før hun gikk bort til han og hjalp han opp. "Ble du sliten?~" Spøkte hun, før hun igjen speidet etter Shima.

.... DA BLIR DET 3 SIDER TIL ;U; <3

mao..>:

unnskyld. <3 vent litt da, jeg skal bare bli færi me valen(s frokost tv)tine's tæininga mi!!! >8(((

"Hello." sa Shima og lo av seg selv da hun stakk hodet frem rett foran Malaika's der hun stod på toppen med vingene utslått, som om hun hadde flydd opp og nettopp hadde landet. Som hun selvfølgelig hadde gjort. Hun gliste bredt rett inn i fjeset på Malaika ens hun viftet fornøyd med halen så den ga fra seg piskende lyder i luften.

Athilia og Fenalith hadde kommet seg et lite stykke. De stoppet ikke, ikke før Fenalith løftet hodet opp i luften og luktet. "Det er andre her også, Athilia..." sa han fort å kastet litt på det blonde, lange håret hans for å få bort panneluggen. Athilia så mot han og nikket. Hun hadde også oppdaget det. Hun vippet på ørene og så seg tilbake. De andre ulvene var bak dem. Ikke så veldig langt bak dem, bare et lite stykke unna.

Malaika fikk gliste tilbake, før hun fikk eett overlegent blikk. "Her bruker noen ekte muskelkraft, så kommer du med de derre spinkle vingene dine." Sa hun, hevet ett øyenbryn og så på henne, før det bredte seg ett glis i ansiktet hennes. Hun snudde seg mot Tearhim som nå gjennvandt balansen. Han blunket ett par ganger, før han hevet blikket. "Nå hvordan var flyturen?" Spurte han, og ristet på pelsen. Malaika smilte, før hun så utfor kanten. "Hvor er Meeraien?"

"De er ikke spinkle." svarte hun furtent- en også ertende og løftet opp den ene. Hun så straks på Malaika igjen. "Det er det skal Tearhim spørre om." sa hun og lo kort igjen, mens hun flyttet blikket over på Tearhim. "Ikke noe stort, egentlig." sa hun for å svare på spørsmålet hans. Hun gjespet, men akkurat da hun hadde åpnet munnen klappet hun den igjen. "Oh, de har fulgt samme vei som oss..." sa hun lavt og snudde hodet rundt i tilfelle Fenalith var i næheten, han som de hadde møtt på i The Dreadmire. Hun sukket lavt og satte seg ned. "Hva var et egentlig du skulle her igjen?" spurte Shima Tearhim og skakket såvidt på hodet mens hun så på han.

Fenalith skimtet de andre ulvene. Han sperrer opp øynene. Hank jente igjen den rødfagren på en av ulvene, og lukten også. "Oh, ser ut som om vi kommer til å møtes igjen?" mummlet han litt feminint til seg selv. Athillia så på på han og ksakket på hodet, så smilte hun litt da hun så utrykket hans. Det var tydelig at de var bekjente.

Meeraien lagde en utilfreds avskyelig grimase for seg selv og travet kjeitete igjennom den glatte sanden, litt på avstand fra de andre. Særlig den svarte hannen, ja. Tearhim. Hun myste på han før hun kastet et blikk over på de andre. Hva var det de snakket om egentlig ? vel vel.

Tearhim sit brede smil gled ned, og ett lite knurr kom fra røsten hans, men like fort som det kom var det borte igjen. "Hun kommer der." Svarte han, og så i retning mot henne. Et lite fnis gled gjennom leppene til Malaika, før hun så bort på Fenalith..Og, enda en. "Jøss, enda flere.." Mumlet hun, før hun rettet blikket mot Meeraien som kom nærmere og nærmere.

Fenalith og Athilia, som hadde sittet der en liten stund nå og sett på de andre, begynte å stydere ulvene. Fenalith prøvde også desperat å huske navnene deres. "Skal vi se, Hun røde var S..Shima? Shime?...A eller E?" mummlet han og ristet på hodet. Han prøvde "A". Shima, ja. "Hun gråe var Malaika? Ja Malaika!" fortsatte han. Han husket at han hadde hørt navnet på den svarte hannulven også. "Tear? Tear tear tear....TEARHIM!" tenkte han og smilte litt.
Athilia begynte å le. "Du altsååååå" sa hun og lo videre. Var de tnoen hannulver der, så viste hun at hennes venn Fenalith var veldig interessert. Greit, jentevenner kunne han ha, men som kjæreste, ikke snakk om. Han vill ha sin "stolthet for sin gaye oppførsel", som han hadde sagt selv, bare på en mer ordentlig måte. Vel, Athilia kunne ikke gjøre noe med deg, og det gjorde henne helelr ignenting at Fenalith var anderledens enn de fleste ulvene er.

HVA MED MEERAIEN DITT FENALÅR. <'''''''''''''''''''''3

Meeraien sukket og så ned i sanden på sin egen skygge som skiftet fasong slik hun trådde over den ugjevne sanden. "... Er det lengt igjen?" Hun hevet på hodet og så på dem. Hun ville virkelig ikke være her så mye lenger. Tørt. Intet vann. Øde. Ja. Trengte hun si mer~?

HAN HUSKET IKE NAVNET HENNES XD

MEN HAN KAN JO SE PÅ DEN SKJØNNE HOPPA FORDET. <'''''''''''''3

GAYY *hint hint* :3

JAMMEN HUN ER SÅ PEEEN. <'''3


næt.

"Neida. Det er en oase her i nærheten~" Svarte Meeraien, og satte seg ned i den glohete sanden. Hun lukket øynene og lot dne varme vinden leke med pelsen hennes, før hun åpnet dem igjen.

Tearhim smalnet det ene øyet, og snudde seg rundt. Ånei. Der var den...Hannulven igjen. Han følte virkelig att denne Fenalith, hadde et godt øye til han. Tear sin kropp stivnet ett øyeblikk, før ett grøss gled ned ryggen hans. Han snudde seg igjen, før han stirret opp på den skyfrie himmelen. "Hm..Kanskje vi bør vandre om natten og sove, eller prøve å sove om dagen.." Sa han og lot blikket falle på hver og en. Øynene hans stoppet ved Meeraiens, og holdt blikket hennes noen sekunder, før han flyttet det mot SHima.