STAY WITH ME. (R)

Meeraien nikket kort og flyttet et misnøyd blikk fra Tearhim. Der blikket hennes stanset vekk fra dem, og bak en liten sandyne, noe rosa. En hannulv ... hm? nei, først trodde hun hun så en hunn men. Hun f iste lavt før hun ristet av seg gliset og så på Shima.


... HARRU FÅTT MEERAIENDILLA/ KVITREDILLA ELLER.

Ålkai folkens.....jeg må gååå..ikke rollespill langt uten meg

Det går helt greit å rollespille nå folkens 8'D

ahahashahhahahahaahhahahahahahhhaaaaaaaaaaa. ~¨

lololol. c:

Shima ristet på hodet og lo mørkt. "ShimAA." sa hun og understrekte at det var en a. Hun så none sekunder til på Fenalith og sukket, før hun så på Tearhim. "Det er nok det beste. Å vandre om natten vil bli mye enklere, men det er slike store temperatursforskjeller- Det er dritkaldt om natten også." sa hun og skar en grimase før hun la seg ned. Plutselig fniste hun lavt til seg selv og så tankefull ut.

Fenalith tenke seg litt om. Han så mot Athilia før han sa: "Skal vi bare komme oss videre?" Athilia trakk på skuldrene og tenke. "Kjenner du dem ikke, vi kan jo spørre om vi kan vandre med dem?" spurte hun og smilte bredt. "Jeg kjenner dem ikke så godt da, men når det er flere ulver sammen så går det som oftest greit, ikke sant?" svarte han og Athilia nikket. "Når man er flere ulver, og hvis man støter på fare, foreksempelmennesker eller andre slags type fiendere, så er man såpass mange at man kan slå tilbake. Og jeg er ikke sikkert på om jeg kommer til å klare meg så veldig godt, selv om jeg er heks....Spsielt ikemnår du henger etter meg!" sa hun og lo. Det siste hun sa om Fenalith var ment som en spøk. Fenalith hevet et øyenbryn å smilte litt. "Nåh du, du hadde ikke kalrt det uten MIIIIN hjeeeelp!" sa Fenalith og gliste stort. Og Athilia viste at han hadde rett.

Tearhim nikket tankefult, før han gliste bredere. "Vi får vandre fra sent på ettermiddagen til det blir for kaldt." Han klødde seg bak øret, før han så bort på SHima og flirte. "Hva?" Spurte han, og dyttet i henne med poten.

"Det går vel an....." Shima stønnet lavt. Det var vanskelig å tilpasse seg dette klimaet når man var fra andre steder hvor man.... hvor det... var litt annerledes. I en skog hadde hun blitt født, med ordentlige, kalde vintre, og her..... Joda, det bli kanskje litt kaldere, hun visste ikke. Men det var ikke lett uansett. Hun kastet nok et likegyldig blikk mot de nye ulvene. "Haii thar~" sa hun halvhøyt bort til de (Om de i det hele tatt var nærme nok til at de kunne høre det >_>) to andre ulvene- Den ene kjente hun igjen fra Dreadmire, though. Hun gjorde en kort bevegelse som tegn på at de kunne- nei, skulle komme nærmere. Hun snudde seg mot familien sin og Meer, og smilte svakt. "Det er lurt å være flere om vi skal bli her lenge." sa hun syngende og viftet med halen mens hun snudde seg og spankulerte elegant mot et lavere og flatt fjell som hun kunne stå på uten vanskligheter. Hun hoppet lett sidelengs oppå det og så ned på de andre.

Malaika stirret ut over de sanddekte støkene og hun måtte innrømme.. Det var øde, men for henne var virkelig ikke varmen uutholdene. Hun lot hodet dreie, og blikket flytte seg over slettene, før hun ble oppmerksom på noe som kavet i sanden. Hun skakket på hodet, og med raske steg var hun og stirret itenst på det som kjempet for å kommme mot overflaten. En liten hånd, eller, ikke det en gang skjøt opp fra sanden, før en liten kropp fulgte etter. En øgle. Tungen dens viftet ut fra munnen, og de små kulllsorte øynene mønstret henne. "Jøss.." Hvsiket hun, før hun skakket enda mer på hodet. "Så vakker du er.." Mumlet hun, før hun reiste seg opp og så seg bak skulderen. Hun ga øglen ett siste blikk, før hun med elegante steg gikk tilbake til de andre. "Veeell, hva er planen?~" Spurte hun, og så på hver og enkelt.

Fenalith så tegnet til Shima og smilte litt. "Ser utr som om hun vil vi skal komme bort" sa han lystig og lo feminint. "Så hyggelig det daaa!" sa Athilia og begynte å gå mot dem. Hun likte virkelig å støte på nye ulver! Fenalith fulgte smidig etter henne. (Oh lol!!!)

Når de var kommet et stykke fram til dem, smilte han bredt. "Oh hellu~" sa han. Athilia undersøkte ulvene nærmere nå. Og blikket henned landet på Meeraien. Hun så ikke ut som en vanlig ulv, ikke for henne selv i allefall. Hun smilte mot Shima og åpnet munnen: "Hewwo"

"Hallo~" Hun smilte skjevt til de to ulvene og kastet et blikk på familien min. "Um... Min nokså eventyrlystne bror ville hitover. Siden vi ikke er vant til klimaet her tenkte vi at det ville være best om vi var flere." sa hun og i mellomtiden mens hun snakket himlet hun lett med øynene bare på tull for å understreke at broren hennes var -så- slitsom. Det var bare for å tulle med han, though, som 'hevn' på at han fikk henne selv med hit.

Med ett stort , ertende glis steg han opp vedsiden av henne og så bort på Shima. "Og jeg måtte dra denne dingsen av en pinglete lillesøster med meg, fordi hun er forferdelig mørkredd." Sa han avsluttende med ett flir, før han dyttet i Shima. "Uansett, vi har ikke hilst på hverandre før ~" Sa han og flyttet blikket mot Athilia og smilte vennelig mot henne. "Tearhim her, dette er Shima, Malaika, og Meeraien." Og gjorde en bevegelse mot de han nemde, for å vise hvem som var hvem.

Shia skulte bort på Tearhim. "Lille..." snerret hun misfornøyd og så på Fenalith. "Hva gjør dere to her, egentlig? Vi så jo deg i The Dreadmire." sa hun og skakket på hodet, før hun la seg ned på steinen. Tear kom ikke på noe bedre, nei, når hun faktisk var en demon. Man kunne vel ikke akkurat si at de var... "gode" eller "lyse". Hun fnyste lett og tenkte på Impeari istedet. Velll, hun var jo så søt og snill mot alle før hun rømte og ble en succubi. Men hun var vel kanskje ikke... god... kanskje... Åh, så lang tid det var siden hun hadde sett Imp. Og Daren. Shima senket hodet uten at hun visste det og øynene hennes var blanke. Resten av familien hadde møtt hverandre. Ikke henne. Hun var separert fra de andre. Det var vel bare hun som var... forskjellig... men hun kunne virkelig ikke fatte hva som var så forskjellig med henne selv. Akkurat nå følte hun seg teelig miserabel.

Athilia smilte tilbke til Tearhim og lo litt. "Vel, mitt navn er Athilia, ikke så veeeeldig pent navn da, men oh well! Hyggelig å hilse på dere!" sa hun og lo lett.

Fenalith så mot Shima og tenkte litt. "Vel, ja, det gjorde dere. Jeg husket ikke hvor jeg skulle. Jeg er dessverre litt glemsk..hehe" sa han og lo en svak, nesten uhørelig svak latter. Men da oppdaget Shimas utrykk stoppet han. Hun så ikke akkurat glad ut. Han hadde lyst å spørre om hva det var, men han viste ikke om det ble høfflig å spørre elelr uhøfflig. Man kunne jo aldri vite.

Shima så opp på de andre og blunket lett etter å ha gnidd seg i øynene ed den ene poten. Hun så seg rundt og latet som om hun var overrasket over at Fenalith så på henne, og hun lot som hun ikke hadde ligget der og sett trist ut. "Glem det." mumlet hun raskt og utrolig lavt, kun til seg selv idet hun kjente at blodet pumpet opp i ansiktet hennes. Selvsagt skjulte pelsen hennes at hun rødmet. Men uansett... Hun hadde aldri reagert så mye på savnet av familien sin som dette. "Åh, da så." sa hun og gjespet.

IM: ......... Jeg er meget fornøyd med skissen av meg i klovneform til konkurransen til Mra på dA. <3

Tearhim flyttet blikket fra Athilia til Shima, og så utrykkløst på henne. Han viste hva hun tenkte på, og den tanken kunne umulig ikke gjøre henne trist. Han reiste seg, før han satte seg ved steien og flyttet munnen til øret hennes. Med en trøstende, og med en varm, og kjrælig stemme sa han "Den som venter på noe godt, venter ikke forgeves.." Hvisket han, lukket munnen, og tørket vekk en blank tåre med snuten som poten hennes ikke hadde klart å dradd med seg. Han flyttet hodet ørlite grann tilbake, skakket på hodet og smilte oppmuntrende til henne. Deretter flyttet han blikket mot Athilia, og Fenalith, så de ikke skulle føle seg.. Glemt på noen slags måte. "Vell, vi hadde tenkt å finne en oase, ettersom Malaika vet at det er en her i nærheten."

Athilia smilte litt og så seg rundt. "Da får vi jammen meg håpe at hun finner den da!" sa hun fort og gliste. Fenalith sa ikke noe. Han hadde hørt hva som ble sagt, ja, men han bare fant ikke på noe å svare.

Heldig du er da gin, jeg ble ikke fornøyd med min X''D

IM: Hohohoh, neida, jeg gleder meg sinnsykt til å se alle deltak...elses...bidragene. <3 Jeg sier ingenting om min selvom jeg har veldig lyst. ~

Shima smilte svakt til broren sin og tenkte på det han hadde sagt. Joda, hun hadde selvsagt hørt det før, men tenkt over det nøye før, nei, hun hadde nok ikke det. Hun fnyste lett av seg selv og så på de andre. ".... Darn." nesten snerret hun og så på de andre da tenken slo henne. "Hvem av dere klarer å leve på slanger og rotter eller hva søren som lever her ute?" spurte hun smålig trassig og så ned i sanden. Hun skulle gjerne ønske hun hadde mykt hjortekjøtt å ta fra nå, ikke små, benete dyr med så lite kjøtt. Og slanger- Seriøst, hun spiste ikke det.

IM: Hem. Jeg vil tegne meg som en ballettdanser. 8DD Btw, nå er det Mao sin tur. >_>

im.JEG VI LBARE SKIRVE EN TIINNG 8D

*kremt*

Fenalith rynket på nesen. "Jeg spiser ikke slanger...eller rotter..." mummlet han, men høyt nok til at de kunne høre hva han sa. Athilia sukket let tog så på de andre. "Vel, jeg vet at jeg i allefall IKKE spiser slanger. Rotter har jeg ikke samkt før så..." sa hun å trakk litt på skuldrene.

IM: .... Jeg også ~

Shima nikket misfornøyd. "Samme her. Jeg vil virkelig ikke klare å overleve her lenge... Med mindre..." Hun snakket lavere og lavere før ordene hennes døde bort. Hun så seg rundt, temmelig oppmerksom på det rundt seg. Met ett hevet hun stemmen på ny. "Med mindre det er mennesker eller andre humanoide som har med seg mat hit." sa hun og bet seg i leppa mens hun trakk likegyldig på skulderne.

IM: .... jeg kan ikke tegne hjelp meg mamma <''''''''''3 gud så masse dere har skrevet <'''''''''''''''''''''''3 okay, kanskje ikke, jeg er litt wuhu i dag <'''''''''''''''''''''''''''''''''''''3


Meeraien hevet et øyenbryn og tittet nysgjerrig frem mens hun studerte de to nykomlingene. Hun smilte før hun rykket til og utstøtte et lite "å" før hun lot som om hun egentlig ikke brydde seg.

IM: JÆDDA DET KOMMER MER BÆRRE VENT LITT.

IM: ..Jassåja. Godhelpme. >: <3

Tearhim stønnet over all klagingen som kom fra hver og enkelt før han rettet seg opp og så på nykomlingene. Han måtte virkelig flire. "Vell, lykke til med sultestreieken.~" Sa han før han så bort på søsteren. "Kanskje det, men jeg tror ikke humanoider vil gå rundt her." Sa han og gjespet. "Men det kan jo være.." Mumlet han mens han strakte seg. Han flyttet øynene mot Malaika, som virkelig stod og trippet på stedet. "Hvor er denne oasen?" SPurte han, og måtte smile av iveren som lyste fra henne. "Denne veien~" Sa hun, snuddet på bakbena og begynte å gå.

Fenalith og Athilia rettet seg opp og ventet på at de andre også skulle begynne å gå.


im:HAHAHA...*kremt* Kort :3

miraien tok sæi en øl før a la sæi ne å bejynte å øn-dresse.

... jeg skal holde kjeft. <3