Nytt liv (R)

Deadly tok forsiktig Bloody ned fra ryggen sin med vingen, og la han ned i en liten haug med blader. ''Får håpe det ikke er noe alt for alvorlig..'' Han så ned på Bloody med ett trist blikk. Impeari kom tassende bort og satt seg med Bloody. Hun så att han hadde litt blod i pelsen, samme med faren sin, og onkelen sin, og...og en annen ulv? Hun stirret på Orgross og skakket på hodet. ''Pappa hvemerdet?'' Hun tasset bort til dem da en liten imp skumpet borti henne. ''Det er onkelen din, Orgross'' Sa Smearen og lo. ''Altså, den tredje broren vår.''

Blue så bekymmeret ned på Bloody. Pluttselig ble øynene hennes helt hvit. Hun så en ulv som ble drept av et eller annet som klorte den opp. Hun så vinger bler revet av dem og masse blod herjet omkring. Blue skalv, for hun fikk en dårlig følelse. Da det hun så var over, la hun seg veg ved siden av Bloody og krøllet seg sammen.

Deadly skakket på hodet, og satt seg på andre siden av Bloody. ''Blue, hva er galt?''

Blue så på Deadly med et sinnsyikt og skremt blikk. "J-Jeg så noe...Jeg så en ulv som ble.....drept",sa hun.

Deadly rettet hodet litt opp og hevde ett øyebryn. ''Så du hvem?''

Blue ristet på hodet. Hun fikk aldri se hvem som drepte elle rhvem som ble drept.

Deadly sukket og så ned. ''Håper så inderlig det ikke var en av oss..'' Sa huan og sparket borti en liten, rund gråstein og fnyste.

"D-drept?" pep Shima forskrekket og så på foreldrene hennes med store øyne.

Blue nikket mens hun sukket trist.

"Hveemmm..." pep hun enda høyere.

"Ingen vet",sa Blue litt redd i stemmen.

Det gikk et grøss gjennom Shima og nakkebusta hennes stod rett opp. Hun knurret lavt.

Pluttselig fikk hun hvite øyne igjen. Hun så det samme som i stad, men nå så hun hvem det var som drepte og hvem som ble drept. Så ble øynene vanlige igjen.
"Nå hvet jeg hvem det var",sa hun mens en tåre randt ned.

''Hvem?!'' Deadly snudde kjapt hodet mot Blue og la ørene til siden. ''Hvem var det?''

"Den ulven som blir drept...det er...meg",sa hun mens hun la ørene litt trist bakover.

Smearen og Orgross, Samt Impeari og Daren, snudde brått blikkene mot henne med ørene bakover.
''Nei...'' Deadlys ørene snudde seg, og la seg bakover, mens han fikk ett trist uttrykk. ''Nei, Blue! Jeg lar deg ikke dø en gang til!'' Han skjøv seg bort til henne og dro vingene rundt henne. ''Du får ikke komme vekk fra meg en gang til!''

Nå hadde Blue et ganske trist utrykk i øynene. "Jeg...kanke endre det som kommer til å se,Deadly!.Men det verste er den ulven som drpere meg",sa hun.

Deadly kjente tårene renne nedover. ''Hvem er det, da??'' Spurte han med en trist og lei stemme, som snart ga opp alt håp.

Redselen til Shima gjorde henne svakere. Hun skalv utrolig mye, og klørne hennes ble lenger. Øynene hennes begynte å lyse...

Impeari stirret opp på moren sin med store, runde og tårevåte øyne. ''Kommer mama til å bli drept?'' Sa hun med en svak, trist stemme.

Blue så på alle sammen. "Den som dreper meg er...Bloody",sa hun mens tårene randt nedover.
Hun la hodet ned med potene over øynene.

Shima lagde en ekkel lyd. Ikke et bjeff, heller et demonhyl. Tennene hennes stakk ut av munnen hennes og øynene lyste. Klørne var kjempelange, og hun "knurret" på en rar måte. Shima tenkte bare èn ting langt inne i bevisstheten... Demonen hadde tatt over henne. Hun var så svak, og demonen var så sterk. Hun klarte ikke å takle redselen. "Bloody.." sa hun med en ekkel, hvesende stemme.

Deadly så trist ned på Blue. ''Nei..Neii...!'' Pupillene hans begynte å krympe, og de bled borte på få sekunder. Øynene hans lyst opp, og han snudde hodet rundt og så ned på Bloody, Og knurret som en gal.
''Åh, gode gudinne...'' Smearen klorte seg fast i bakken og bøyde hodet nedover, og prøvde å få kontroll på demonen sin, noe som ikke akkurat funket helt. Øynene hans lyst opp, og Orgross stod allerede og knurret mot det som nå hadde fått DEmonene i gang, Valpen Bloody. Selv Daren, som sto bak forlabben til faren sin, begynte å hvese mot Blood.

Bloody hadde sovnet, men nå våknet han av all knurringen og hvesingen. Han så at alle så på han.
Bloody selv hadde aldri følt ordenlig frykt, ikke en gang nå.
Siden alle knurret kot han, sev faren sin, knurre than tilbake.
Blue stilte seg foran han. "Hvis der våger å gjøre ham noe....",begynnte hun og la ørene bakover.

Shima, eller demonen hveste ekkelt mot Bloody. "Ikke vær redd... Skal ikke gjøre deg noe..." sa den med en ekkel, lokkende og hvesende stemme. Klørne vokste fortsatt, og tennene ble enda lenger. Hun var rett og slett et monster. Hun gikk mot han med sinnsyke, lysende øyne.