Ensomhetens forbannelse [R]

Alle kan selvfølgelig være med :3

Rollespillet foregår i Den forsakene skog ;3

Hat. HAT. Hatet til alt og alle. Han var forlatt. Senthus lå på bakken i den mørke skogen med hodet på labbene og halen viftet fra side til side. Han var sulten. Og han var sint. Sint på det som hadde ført han hit. Han hadde måttet å dra. Familien hans var god. Han var ond. "Det finnes faktisk en forskjell", knurret Senthus lavt. Han var sulten, og tørst. Eneste maten Senthus hadde, var gammel bark og litt gress. "Jeg må ha blod... Kjøtt, eller blod..." hvisket Senthus. "Hvis det ikke hadde vært for den sviende halsen og stikkende magen, har jeg det helt fint!.." tilføyde han for seg selv. Solen kom i små mengder gjennom tretoppene, og det kom et lite vindpust nå og da.

Senthus fanget en bevegelse på bakken med sinnet sitt. Så kastet han et blikk på billen som raslet av sted, og plutselig falt ned ned. Livløs. Senthus smilte ondskapsfullt. Den gode følelsen av å drepe hjalp en smule mot det å få tankene ut av hodet. Han dro billen til seg med labben og jafset den i seg, og rett etter at han hadde svelget den grøsset han. "Ikke særlig godt, men det fyller magen" sa han lavt og la hodet ned mot labbene igjen men halvlukkede øyne.

"Det eneste jeg kan er bare å vente... På hva som helst... En annen ond ulv... Eller mat." hvisket Senthus og sovnet.

IM: Melder inn Jewly..

Jewly gikk mellom trerne, hun viste ikke hvor hun var, eller hva som skjedde.

Hun gikk rundt i ring før hun kjendte lukten av en annen ulv, hun la seg flat på bakken med ørene bakover.
Når magen traff bakken gjorde det vondt, ikke fordi hun var sulten, for det var hun ikke, bare at hun hadde et kutt der.
Hun reiste seg sakte opp, og gikk sakte mot ulven.

Senthus reiste seg opp brått med ørene bakover og smalt blikk.
"Hvem er du?" knurret han lavt.
"Hvordan kom du hit?" tilføyde han, i en litt mer nysgjerrig tone.

Må bare si no: Dette heter det samme som historien min på GSM ;S *Kremt*...


Jeg er da: Vaicse

Bilde


'
'
'
V

Senthus kastet seg mot den hvite zombie-ulven.
"Og hvem er du?" knurret han nervøst, men selvstendig.

"Vaicse... Der" Knurret han voldsomt.

"Hmm.. Javel." knurret Senthus.
"Og hvorfor er du her?"
Senthus drepte enda en bille med blikket og spiste den, og nå brakk han seg etter at han svelget den.

"Hmf" Knurret Vaicse.

Hvem tror han at han er, tenkte Senthus.
"Hvor kommer du fra?" knurret Senthus høyere, og mer advarende.

Senthus tegnet et hekse- eller trollmann pentagram i bakken og dunket poten ned på det så bakken ristet og lagde et mini-jordskjelv som varte i noen få sekunder.
"Er dere døve? Dere er jo helt tause! Ingen er oppmerksomme!" knurret Senthus, advarende og veldig truende.
Det nytter ikke å tulle med en trollmanns-ulv!

Jewly trakk seg vekk fra buskene såhun var mer synelig.
"Jewly Bloodhead her" Sa Jewly uten et knurr.

"Greit," sa Senthus både mildere og og roligere.
"Hvordan har du kommet hit?" spurte han.

"Jeg aner ikke" Sa hun og så på han. " Og du?"

"Jeg... Har rømt fra min egen familie." sa Senthus lavt.

Jewly svelget.. " Jeg ble jaget bort fra min egen familie"

IM: Bretter sammen klær, så jeg skriver kanskje litt sjeldent..

Senthus nikket.
Så fortsatte han.
"Familien min hater magi. Jeg er en trollmannsulv, på en måte. Dessuten vil jeg på et sted der de ikke kommenterer meg hele tiden, så jeg hadde ikke et valg." Senthus fnøs.

Jewly nikket og fortalde: " Familien min ble skremt av merket som er foremt som en hodeskalle, de trodde jeg ville kaste en forbannelse over dem, så de forlat meg utsultet og alt det der, jeg klarte bare og overleve med at jeg lagde en dam med gift så jeg fikk litt kefter, jeg begynte og bli eldre og jaktet mer og mer"
Jewly skakket på hodet og så på pelsen til Sentus og smilte.

Senthus sukket.
Tanken på mat gnagde i i magen.
"Jeg er utsultet etter å ha kommet meg hit", sa Senthus.

Jewly nikket. "Jeg skal se om ejg finner noe" Sa hun og forsvant i skogen igjen.
"Kommer snart tilbake!" Ropte hun etter seg

"Greit. Jeg venter her!" sa Senthus halvhøyt etter Jewly, litt overrasket at andre var snille mot han.
Han hadde aldri vært vant til det.

IM:Trollmansulvtrollmansulvtrollsmansulv
*Holde Pagan i kjetting* SITTTTTTTT!
*Binde fast* Det er forsent, Pagan. Han har allerede funnet ekte kjærlighet x'D

Men Feanir, du må skrive HVOR i Catrianenela dere er på det første innleggget:3

IM: Trollmansulvtrollmansulvtrollsmansulv? Hæh?
Okay, skal endre innlegget ;]

Jewly hadde hørt en kaninfamilie snakke sammen bak en stein, men hun hadde ikke orket og sjekke.
Hun brstoppet, hun hørt snakking bak den store steinen med mose noen steder.
Hun la seg flatt ned på bakken og snek seg bortover, før hun tok sats og hoppwet rett forann kaninfamilien, hun så på dem, mens kanine begynte og løpe vær sin vei, men det var forsent, de hadde allerede trakket oppi dammene med gift og var døde allerede.
Hun tok tre stykken i munnen før hun hoppet over steinen og løp mellom treærne og dukket opp mellom de to andre ulvene.

IM: *Se spørrende på Shaedow*
*Ha Jewly vedsiden av seg* "Hva mener du med ekte kjærlighet??" xD
Jewly:*Skakke på hodet*

IM:NEEEI!! Ta vare på innlegget! xD
Pagan vilha o,.o
Jeg mener ekte kjærlighet! >: D Såry meg Pagan, bedre lykke neste gang x'D