Som om tiden var av is...

Lycher begynte å le han også.
"Carol, du får si at han også har fin pels, da!" Kniste Lycher.

im: Han? EKkornet er en jentexD *Oppdage sin egen feil* Ops.. Sorry xD <3

Carol smilte og sa det til ekkornet, da ekkornet begynte og fikle med halen og blunket med vippene meds hun så på Lytcher.

Carol begynte og le enda mer, men hun måtte lukke øynene da hun nyste.
"Jeg avr forbesredt på og være forkjølet " Sa hun med et smil.

Lycher lo vennlig.
"Forkjølet, ja.. Det har aldri jeg blitt, men jeg er jo nå da en vann-ulv."

(IM: Han har faktisk vann i blodårene istedet for blod x3 Så hvis han får et sår drypper det bare vann ut x])

IM: O.o Går det an? xD

Carol smilte varm til han så så hun ut og månen var klar med alle stjernene.
Plutselig kjendte hun en rumling i magen, og hun smilte skeift.
Hun reiste seg. "Ehh.. SKal vi finne noe og spise?"

IM: Vet ikke jeg, det er han som ble født sånn! o,.O

Lycher nikket, og kunne ikke la være å smile til Carol. "La oss komme oss ut."
Han gikk ut og senket hodet mens han snuste.

Ekkorne tripept ut på rekke og gjorde noen "ninja-"triks, ved og gjemme seg i trær osv.

Carol smilte og så på dem mens hun bare gikk nærme Lytcher, plutselig kom hun altfor tett så hun dultet borti.
Hun så på han kjapt og skyndet seg med og si " Å, beklager Lytcher" Sa hun med et sukk og håp.

Dead så ut på Carol.
Hun beundret pelsen hennes og de vakre øynene. Selv hadde hun tre øyne. det mderste var dødelig, så hun åpnet nesten aldri det.



im:Kawaiii! Så fiiiint bilde!

"Hva? Å, nei, det gjør ingenting." Lycher ble rød. Det eneste dumme var... Carol var så pen. Eller, det kunne jo ikke være dumt, men... Han turte ikke å spørre...

De nøttebrune øynene fuglte med på Lytcher.
Hun smilte varmt før hun så på Dead.
"Kommer du?" Sa hun og så på henne og viftet med halen.

Dead smilte. "Ja",sa hun svakt. "Vet du, du har en ganske fin pels",fortsatte hun.

Carol rødmet og smilte. "Tusen takk" "Du også" Sa hun uten tvil i stemmen, før øynene fikk henne til og snu seg.
Ekkornene samlet seg vildt rundt Carol, noen satte seg på ryggen og noen satte seg ved bena.
"Hva er det?" Sa hun nog så ned på et ekkorn.
Et ekkron begynte og fikle med armene. Carol ristet på hodet, "jeg skjønenr der eikke viss dere ikke snakker" da ene ekkornet begynte og peke mot et sted og Carol så mot stivnet hun.. For forann dem stod det en isbjørn. En ildsint isbjørn..

Dead så på Isbjørnen. "Det er alt for enkelt",sa hun litt morderisk i stemmen.

Carol ristet på hodet.
"Det er ikke det jeg mener" "Se!"
Hun gikk litt til siden og der så hun en leir med mennesker.
"Og den isbjørnen er ikke ekte.."
Hun gikk bort til den og banket på dne da den falt sammen.

Dead så mot menneskene.
"Det er jo enda enklere",sa hun og lo. Hun elsket å drepe mennesker.

Carol smilte svakt. "Kanskje det.."
Mne menneskene hadde hørt isbjørnen falle sammen, og løp bevæpnet mot ulvene.

Carol svelget og så rundt seg, før hun hoppet opp i et tre.

Menneskene løp mot treet der Carol var.
Dead hoppet i veien og knurret.

Menneskene så på henne. Hun åpnet det tredje øyet sitt. Mage mennesker falt død på bakken, mens noen trakk seg litt tilbake.

Carol hvisket takknemlig, før flere menn kom, da hoppet hun og smekket til dem med halen og bet.
Men hun hadde snudd ryggen til en mann i en busk.
Han ladet pistolen og skjøt, men da hoppet ekkornet hennes i veien og ble skutt.

Carol smekket til han og rev av hodet til mannen før hun løp bort til ekkornet og begynte og gråte.

Dead så trist ned på ekkornet. Hun la poten over og begynnte å helberede.

Carol så takknemlig på Dead og ga henne en klem.
Da det ekkornet reiste seg og ristet på hodet, klemte Carol han.

"Tusen, tusen takk Dead" Sa hun med et stort varm smil mens hun klemte henne.

Dead smilte ikke. Hun kunne nestean aldri smile. "det var så lite",sa hun.

Carol ristet på hodet. "Det avr mye>" Sa hun med en bestemt tone men samtidig hyggelig.
Hun ga henne et varmt smil før hun bøyde hodet og ekkornet trippet på hodet hennes.

Dead så på himmelen.

"Men menneskene er fortsatt her..." sa Lycher rolig, som alltid.
Så satte han blikket i en mann med gevær og mannen bare falt fordi han ble gjennomfryst.
Deretter strøk han poten i bølgelignene bevegelser mens tre av mennene sked på isen og brakk en eller annen skjelletdel av kroppen.

Carol banket i bakken, og røttene fra trærne tok vær sin mann og kviste den.
"Ikke pent syn" Sa Carol.

Lycher nikket.
"Ikke et pent syn, nei. Men du er dyktig, Carol!" Han smilte.