Nytt liv (R)

Blue reiste seg opp i panikk og snudde seg.
Bloody knurret bare mot Deadly. "Ikke..fortell meng hva jeg skal gjøre og ikke gjøre" sa han med en hes stemme. Han satte i et ondt glis og lot blikket gli over Smearen. Han lo litt. "Nåh, har derer satt dere fast?",sa han og lo litt til. Han snudde seg mot Blue. Blue fikke et vettskremt plikk. Og plutselig datt de tut av henne. "Stopp, du vil egentlig ikke gjøre dette",sa hun mens hun skalv. Det var lenge siden de hadde hørt dtemmen hennes nå.

Deadly knurret enda høyere. ''Ligg.''. Grått slo han Bloody utrolig ned i bakken med vingen, og boret brådden inn i skallen hans, og presset han nedover i bakken, mens han gliste ondt og sinnsyk. Plutselig bled han til sten, og knuste i tusen biter.
Smearen bjeffet mot dem, og strakte tungen helt bort til Bloody, og boret den inn i huden hans, før han dro ut ett stykke av ribbeinet som hadde smeltet av på grunn av giften.

Bloody vridde seg unna for andre gang. Bloody skulle til å bite Deadly i halsen, men så kom Blue hoppende mot han og dyttet han unna. "DU DIN LILLE..."ropte Bloody og kom løpende mot henne. Han tok tak ihenne, fløy opp i været, og fløy videre et stykke. Han slapp henne ned langt oppe i fra luften. Hun falt ned. Hun kunne ikke fly for begge vingene var revet av. Hun landet på en stir stein, og rykken knakk. Man kunne høre knekket et godt stykke unna. I tilegg satte hun i et ul.

Smearen spisset ørene og lyttet. Han satte i ett høyt hiss, og prøvde å dra seg løs fra all den blodige kjettingen. Han stirret bort på de tusen stenbitene av Deadly, og satte i nok ett høylytt slangehiss. Stenene føk plutselig oppover, og ild føk rundt til alle kanter, og plutselig føk Deadly ut av all ilden, og kræsjet rett inn i Bloody. Han rev han helt ned til bakken, der han kræsjet han inn i ett tre, boret snuten inn i han, og dro ut ett ribbein. Han knakk det, og snudde seg rundt, og løpp bort til Blue. ''Blue..'' Sa han og så ned på henne med ett trist blikk. Han snudde seg rundt, og knurret mot Bloody. ''Idiot...Jeg skulle drept deg da du var liten..'' sa han med en knurrende stemme.

Plutselig ble Bloody helt vanlig og han hørte det Deadly sa. Da spurtet det tårer ut av han. "HVORFOR GJORDE DU IKKE DET DA???",ropte han med en hylende stemme mot Deadly. Blue krøp bort til elva. Hun klart eikke mere av smerten. Hun så spelbildet hennes. Hun hadde vært en dårlig mor.

Deadly gikk mot Bloody og knurret. ''Jeg elsker Blue, og Blue elsker patetiske lille deg. Selvsagt kunne jeg ikke gjøre noe sånt mot valpen hennes!'' Pelsen på nakken hans stod rett opp, og vingene stod klare til å stikke byttet. ''Men nå spiller det ingen rolle. Blue dør antakeligvis av skader. Og så dreper jeg deg. Det var jo det som skulle skje. Hun først, så deg.'' Han bøyde hodet og fnyste.

IM: Nå kommer EroDead og Neko, inn x ]

Ero så seg rundt.
Noen andre ulver. Han holdt lav profil,
og småknurret.

im:Nå gråter jeg særiøst mye!

Bloody snudde på hodet. "Jeg viste at du hatet meg",sa han og knurret. Så snudde han seg og løp.
Blue så etter Bloody. "Deadly, han er et barn! Han kan ikke noe for at han fikk demonen inni seg",tengte hun og slo hodet ned i marken. Nå orket hun ikke mere. Hun tok hodet unger vann og sugde det inn. Først strammet hun klorne og haløen svaiet vilt omkring. Også....var hun helt rolig. Ikke noe pust, ikke noe berørning, ikke en gang en refleks.
Bloody stod bak et tre og så på. "Jeg hater meg selv..mor hater meg...Imp hate rmeg...Tear og shima hater meg.....pappa hater meg.......Mor...elsket meg",sa han laft til seg selv. Han fikk en dårlig følelse. Han så at halen var fremdeles som en kniv. "selmord",tengte han. Halen var hanske lang nå så den nådde akkurat til halsen. Han tok å stakk den ret inn i halsen, i øyene, i magen. Han pinte seg selv til døde.

IM:NOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOO :'''''''''''''''''<
*Grine*

Deadly stoppet opp. Demonen sluknet, og han bled helt slapp i benene. Han husket alt som hadde skjedd, men...Det var jo ikke han som hadde gjort det! Han tørte ikke snu seg rundt. Han tørte ikke snu seg rundt bare får å se den han elsket mest lå der, død. Demonen hadde gjort livet hans galt fra starten av. ''Blue...Blue.....Nei...'' Tårene strimlet i fosser nedover øynene hans, og det blandet seg med blod. ''Blue.., Blue...'' Han hikset og bet tennene sammen, før han bøyde hodet opp, og ulte av hele sitt hjerte. ''BLUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUEEE!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!''
Det kjentes ut som hjertet hans var rivd tvers ut, og lekt med i lange stunder. Han levde ett så lykkelig liv med Blue, man...bare fordi han hadde Demonen i seg, var alt blitt feil...Han snudde seg brått og stirret på Blue. ''NEI, BLUE!!'' Han haltet bort til henne, mens blod og tårer randt etter han. ''Ikke dø, jeg beklager..Det er ikke meg....Jeg elsket dere! JEG ELSKER DEG SÅ HØYT, BLUE! KKE FORLAT MEG IGJEN!!! VÆR SÅ SNILL!!'' Han klarte så vidt få fram ordene, han bled kvalt av alle tårene og hikstene. ''BLUE, IKKE DRA!!!'' Han klamret seg rundt henne, mens blodet og tårene randt stille ned i vannet. ''IKKE IGJEN, BLUEEEEE!!!!'' Kørne hans vokste seg lengre, vingene bled større, og hoddtennene stakk ut. ''Vær så snill..'' Sa han med en halvveis kvalt stemme.

EroDead så på.
Han måpte. Stakkars!
Tenkte han. Han ble alvorlig.

im:Neko er her, men hun sitter bak et tre å ser på...sier vi...+ AT JEG GRÅTER FORJÆÆÆÆVLI MYE NÅ! Sorry ordbruket mitt.
im:Må gå

Blue's kropp lå der helt slapt. Hun var død, hun var virkelig død. Kom aldri tilbake, kom aldri til å si noe, aldri.
Bloody hadde så pint seg til døde. Han rørte seg heller ikke. Han hatet livet sitt så mye, og nå dro han med moren sin til det hensidige.

''Blue...Jeg skulle sagt det...Vi vil aldri sees igjen...'' Deadly bøyde hodet ned, og tårene hans av blod randt nedover pelsen. ''Ikke ett eneste sted...Ikke Himmelen, ikke helvete....'' Han så opp mot månen, den var nesten full. Han lukket øynene, og tenkte på alt de hadde gjort sammen. ''Når jeg dør...kommer jeg ikke tilbake til livet. Sjelen min blir ikke straffet i helvete, den får ikke hvilen i himmelen. Den...forsvinner...'' Han åpnet munnen og satte i ett hikst. ''Jeg elsker deg for alltid, Blue. Jeg kan ikke drepe meg selv. Jeg kommer til å bli med deg for alltid. Eneste måten jeg kan være nær deg på er å leve..'' Han så ned på den døde kroppen til Blue, mens tårene nesten gjorde han blind.

IM: :''''''''''''''''''''''''''''''''''<


Ero hvisket til
Neko. "Skal vi komme oss tilbake? det skjer nok her fra før av."
sa han, og så på henne.

Neko så på Ero og nikket.
Hun åpnet en ny portal sånn at de kunne komme seg tilbake.

DJ hadde hørt alt sammen som hadde skjedd. Han løp ned til Dedly, og når han fikk se Blue's døde kropp...
Tårene randt ned, men ned i det samme så kjente han lukten av annen blod. Han løp opp der Bloody var og fant han også død.
"Ah....Helvete",ropte han høyt før han snudde ryggen og løp ut av skogen!


im:Melder ut DJ

Deadly hulkset og hikset over Blue sin døde kropp. ''Vær så snill...''' Tårene fosset nedover. Han hadde sktremt vondt i hodet, og det nyttet ikke å gjøre noe som helst. Uansett hva, ville han ladri klare å tilgi seg selv. ''Jeg elsker deg for alltid...Jeg kunne ønske jeg fikk sagt det en siste gang før du døde...Men..'' Han lot klørne gli ut, og knep øynene sammen. ''Det er for sent...''

Smearen slet og dro, og fikk seg til slutt løs. Han satte i ett klynk da kjettingen bled rivd ut av kroppen hans, og sto på slitene ben mens blodet fosset nedover. Øynene hadde sluttet å lyse, og de var også blitt triste og sørgmodige. Orgross kom frem med senket hodet. ''Jeg trodde aldri att jeg skulle bry meg..'' Sa han og så retningen Deadly var, før han lot blikket gli ned i bakken.
Smearen snudde blikket inn mot de andre. Shima og Tearhim....Hva med dem nå? Han spisset ørene opp da Deadly ulte så høyt, så høyt att man sikkert kunne høre det over hele kloden. Øynene hans begynte å lyse litt igjen. ''Han vil aldri komme i stand til å passe dem...'' Sa orgross.

im:*gråte* Synd ikke jeg kan skrive her!;'<

IM:Vel, Blue er jo død, men hun kan jo på ett vis se han, sånn som sist gang, ettersom det ikke har skjedd noe særlig forandring x3

im:Jeg kan vel gjøre noe slikt ja!, men hva skal jeg gjøre med Bloody og Blue på "Moonlight's roller" ? Skal jeg skrive at de er død elle rnoe sånnt?

Blue trakk seg ned i døden for andre gang, men denne gangen i helvete. Hun fulgte med sønnen sin Bloody.
Begge to landet nede og så seg rundt.
"Jeg....beklager mor...jeg vet ikke hva som gikk av meg",sa Bloody med en voksen stemme. Aldri hadde stemmen hans været sånn.
"Bloody, det var ikke din feil",sa Blue og sukket trist. "Ikke faren din heller for den sags skyld"

IM:Jau

Deadly bøyde ned det tunge hodet etter å ha ult nok en gang, og åpnet øynene, og så på Blue. ''Vær så snill, jeg vil bare ha ett minste tegn på att du hører meg...'' Han trakk forbena lenger rundt Blue, og holdt fast i henne.

Blue tengte litt. "Hvis jeg går opp nå, vil sjelen min vises, men je gvil aldi komm tilbake på ordentlig",sa hun.
"Blir du med Bloody?"
"Nei, pappa hater meg",sa han med den voksne stemmen og gikk et par skiritt bakover.
Blue sukket og fløy opp. Bak Smearen dannet det seg en svart røk-greie.

Smearen spisset ørene, og snudde på hodet, og så bak seg. '' Hva i..'' sa han og gikk ett steg forrover.

Røyken forandret seg til en litt usynlig/synlig form. "Smearen...",sa Blue som nå var ferdig med å komme seg til denne verdenen. Hun så på han og smilte litt skjevt.

Smearen sperret opp øynene. ''DU KØDDER!'' Han bråhoppet til side, og rygget bakover, samme med Orgross. ''Ok, nå vet jeg seriøst ikke hva som skjer!''

Blue så på dem. "OKey, jeg vet det kom brått..men dette er bare sjelen min altså",sa hun og smilet ble mindre. "..Jeg kom opp for å si farvell for siste gang",fortsatte hun, men med et trist tonefall.

Smearen senket hodet litt, og fikk ett roligere blikk. ''Vel...Det er Deadly du må si farvel til, ikke os.s..''