Nytt liv (R)

Blue nikket og gikk mot Deadly. Hun så det tridte utrykket hans. "Deadly",ropte hun.

Deadly rettet hodet kjapt opp, og så seg rundt med blikket. ''B..Blue?''

Deadly kom småtravende med Malaika og stilite seg ved Smearen.
"Hva.. Skjer?" Spurte Malai og så opp på faren sin.

Black Angel kom noen sekunder senere, og hun stilte seg ved Smearen. Hun lente hodet mot halsen hans, aldrig så glad hadde hun vært for att Smearn var her. Hun sleiket ene såret hans, så det begynte smått og ikke blø.

im:Lizz, det er Mra som er Deadly! X''D

Blue så bort på Deadly og smilte.

IM: O.O *Sjekke teksen* Å herregud x'D Jeg mente at Tearhim kom småtravende :3

Deadly snudde på hodet, og sperret opp øynene da han så Blue. ''Blue..Blue...BLUE!!'' Han prøvde å komme seg opp, nen han nesten visste det ikke ville vare for alltid. Til slutt fikk han seg opp, og han gikk til sjelen hennes. ''Blue, vær så snill, si til Bloody att jeg er lei meg...Jeg hatet han ikke, jeg elsket han, demonen min var det movendt med...'' Tårene randt i tettet fosser nedover og månen skinte på de blanke øynene. ''Men jeg elsket deg, og uansett...Om vi ikke ser hverandre igjen...Vil jeg alltid elske deg..''

Blue smilte til han. "Jeg vil altid elske deg også",sa hun med en myk stemme.
Plutselig kom en Blodrød røyk opp bak Deadly. Det var Bloody.
"H-Hei.....",sa han med den voksne, skjenerte stemmen sin. Ørene hang trist til side og øynene hns med de hvitepupillene lyste opp på en vakker og trist måte.

Deadly snudde blikket bakover, og snudde på hodet, før han snudde seg hallveis rundt. ''Bloody...Jeg er virkelig lei meg...for alt..'' Ørene hans lå slapt, men sikkert bakover.

"Det er okey, det er ikke din skyld altså",sa Bloody og smilte svakt. Han gikk fram og stilte seg ved siden av Blue. "Ah, vi har ikke lange tiden igjen",sa Blue og fikk et trist blikk.

Deadly fikk ett enda tristere blikk, og han senket hodet. ''Vel, da er dette siste gang...?'' Han satte seg rett ned på bakken, og stirret tomt ned i det mørke gresset. ''Blue...Jeg husker fortsatt den dagen vi møttes, og den skal jeg for alltid huske. Uansett hvor lenge livet mitt vil vare, i flere tier eller mer, kommer jeg alltid til å huske dere...Jeg skal prøve å ikke dø, selvom vi ikke kommer til å se hverandre igjen uansett....'' Han senket hodet enda mer, og tårene begynte å treffe bakken. Vingene hans hang slapt ned, ørene var bakover, og halenlå helt livløst ned mot gresset. ''Farvel, For alltid, Blue...''

"Farvell",sa Blue og Bloody i kor. Så ulte de et slags hyl over hele skogen, ja, kanskje så hele Catrianenela hørte det. Så kom en svak vind, de blei til skygge og forsvant...For alltid!



im:Nå gråter jeg igjen!;,,<
Melder ut Blue og Bloody siden de er helt døde nå!

IM: Samme! :'''<
AWWW:''''<

Deadly gispet hest, før han brøt ut i tårer og hiksting igjen. Nå var de borte for alltid...Aldri ville han se det livlige, vakre fjeset til sin beelskede make igjen. Aldri.
Han måtte passe på resten av barnene...Men han fikk seg ikke til å gjøre det. Selvsagt ville Blue att han skulle det, men....Han klarte det ikke. Han kom seg på bena igjen, og snudde blikket mot liket til Blue. Kom han til å synde? Gjøre noe så ille? Han gikk bort til liket, men så kun på klørne sine. Han ville ha henne med seg for alltid...Ett slags minne...Han lukket øynene, og litt etter stod han der og så på en tann fra den eneste han elsket. ''Beklager Blue...Men jeg klarer ikke forlate dere helt...'' Han snudde seg rundt og tok tannen i munnen, før han slepte ut kroppen til Bloody. Han ga tannen til en flaggermus som fløy vekk og passet på den. ''Shaedow....Lady Shaedow Deathhowl. Jeg vet du er ett annet sted, i ett annet paradis. Men vær så snill, velsigne Blue og Bloody. La dem hvile i fred. La sjelen dems dra den veien den måtte dra uten å bli forstyrret..'' Han klarte så vidt tro att han lot maktene overta alt annet. Han tenkte gjennom ting. ''Dere skal bli begravd på en ærefull plass...På en DeathWhisper gravplass.''Han løftet dem opp på ryggen sin, og fløy til De dødes Forsakene skog.

Ulvene som enda var i skogen, som Nestlederene, sperret opp øynene da de fikk øye på Deadly- Det var jo en god stund siden de sist hadde sett han, og det att han bar på sin døde make skapte oppstyr. Han landet på en liten topp like bak Shaedow sitt store fjell. Alt rundt han virket så dødt, som om alt liv var blåst helt vekk- selv det lille som pleide å være i denne skogen.
Han slapp de to kroppene ned på bakken, og gikk litt fremmover. Han strøk poten over bakken, og lagde noen vakre gravstener. Så begynte han å grave. Han dro likene bort tid, men klarte så vidt å se hvor han går. ''Blue...'' Sa han med den tristeste stemme. Forsiktig senket han Bloody og Blue ned dit. Han beveget sakte potene over mot jorden, men brått rykket han poten tilbake og holdt seg for øynene. Han hikset høyt, og potene bled på kort tid klissvåte av tårer av vann og blod. Men han måtte gjøre det nå...sakte begynte han å grave over jorden. Etter litt, var det helt tett. Han strøk potene forsiktig over jorden. Han lot blikket gli over gravstenen, hvor det stod hvem som lå der, og en tale fra han.
Så snudde han seg vekk, og hentet en Shaedow's rose. De mørkeste og svarteste roser, med de skarpeste torner, men alikevel, den vakreste av dem alle. DeathWhispers var de eneste med rett til å bruke dem. Han plassete den i midten av graven, og røde tårer drapp ned på rosen. Nå ville den stå der for alltid, som ett minne av Blue og Bloody. ''Blue..Jeg elsker deg....'' Etterfulgt av disse ordene, lød ett av de tristeste ul utover hele kloden.

im:*grine* Det er det tristeste jeg noen gang har lest!;,,,,,,,<

IM :''''<
Jeg klarer seriøst ikke fortsette...
La oss avslutte dette rollespillet med det her, så lager jeg bare ett nytt hvor det fortsetter med resten av valpene.
Dette er det siste jeg skriver.

Deadly så opp mot månen. I stad var den nesten hel...Men selvom det ikke hadde gått en dag, var det nå blitt full. Var det Shaedow som hadde hørt han? Han lukket øynene, og trakk inn den døde pusten. ''Beklager Blue...Valpene for det bare vondt om jeg skal passe på dem..'' Selvom hun kanskje ikke hørte han, kom han nok til å snakke med henne helt til han også fikk en slutt.
Flaggermus begynte å henge seg rundt i trærne. ''Si det til Smearen...Jeg kommer ikke tilbake...'' Flaggermusene lettet, og fløy i en stor flokk tilbake til Shamanah.

Før Ero kunne gå.
Gikk han sakte bort til der hvor Blue's døde kropp hadde ligget.
Han bøyde hodet, og bøyde seg for han, det som hadde vært han.
"Du var en god ulv..!" sa han, og en forsiktig
tåre randt ned. Han la en blodrød blomst,
formet som en korsliknende, blomster sak.
Blomsten lå på Blue's mage, der magen hans hadde vært, men den adet' sakte vekk.

"La oss dra, Neko".
Sa han, og løp inn i portalen, full av råtene tanker.

IM: Bøyde seg for hvem og der hvem sine mage hadde vært?

IM: Blue >,.> x]
Eller...? Liksom, der han HADde vært, eller...?
Jeg bare skrev det jeg trodde var rett.

IM: Oja, vel, Blue er en jente, var bare det jeg skulle peke ut x3

IM: xo Sorry... Æsj! Egentlig så visste jeg det 'inni' meg, men så fikk jeg surra det inn så jeg skrev at hun var en gutt!
*slå seg med en flaske i hodet*. x3

IM : o

IM: Gah. *Forvirret, og begynne å grine etter litt* Blue. :'< Shima er der, selvfølgelig. xD

Shima lot tårene få fritt fall. Hun knep dem igjen før hun så mot himmelen. Blue var vekk. Shima gråt stille, bare tårene rant. Hun la seg ned med snuten under potene. "M-mor..." sa hun lavt...