Training of the Succubi. (R)

Domevere, tidligere Impeari Hellrose, Ble drept, men så skapt på ny som en Succubi ulv. Hun ble ett år gammel, og fikk rett og slett den perfekte kropp. Men selvsagt lærte hun ikke absolutt alt i veien av Succubusene, kun hva de var. Så nå må hun lære seg en god del. Men hvem vet, kanskje denne nye selvelskeren ikke blir den eneste som elsker seg? Eller får hun seg kanskjeen lærepenge?...Eller får hun bare lære i fred?
..Well,its up to us:3
Please join, Domevere må bli trent,og treningen er fun.

Min rolle:
Domevere

Sted:
Catrianenelas hjerte, men det blir nok littportalhopping.




Domevere våknet av skygger som blafret i synet hennes. Hun åpnet de blodrøde øynene, og så seg rundt med blikket, så opp. Det var kun noen fugler.
Hun fnyste og gneldret opp mot dem, før hun reiste seg opp på de lange, slanke benenesine, og ristet på den svarte pelsen. Hun åpnet munnen, og gjespet lavt, før hun tasset ut av den lille skogen hun hadde vært i. Hun hadde måttet sove under noen trær, men hun hadde ikke orket å ta seg til en hule uansett.

IM: Den selvelskende biatchen trenger noen å ha fritids med D: <

xD

IM: Okay, owkay da xD Melder inn Feanir.

Feanir landet mykt på bakken. Et lite stykke unna så hun en annen, svart og litt rød ulv. Hun savnet fortsatt Pagan... Kanskje hun aldri fikk se henne igjen. Men - Adelia hadde hun ikke funnet, bare en såkalt Lady Adelia som hun ikke likste noe særlig. Hun strakk på halsen for å se bedre. "Hvem der?" spurte hun og gikk litt videre mot den usedvanlige pene ulven.

im:Hehe, skulle akkurat medle inn Jesus! Får jeg looov?:3

IM:Så mange dere vil :3

Domverere stoppet opp, og rettet blikket mot den lyse hunnulven. Jaja, litt selvskap kunne aldri skade. Hun rettet seg rundt, og smilte nesten litt ondt ekkelt mot henne. ''Domevere Succubus.'' Sa hun og viftet en gang med halen, og gikk bort til en liten elv, og så etter fisk.

im.Men Jesus utales på engelsk måte...8har glemmt å sagt det) XD

Jesus gikk lansgs skogen og så opp på den klare himmelen. Han så på en død rose. Han tok borti den sånn at den bled til live igjen.

IM:k

Domevere stakk bort ett horn ned i vannet, og dro det opp med en mellomstor fisk på tippen. Hun slengte på hodet, og fisken falt av. ''Og, hvem er så du?'' Sa hun og lot blikket gli kort over Feanir, så tilbake på fisken.

Feanir smilte vennlig, men på samme tid litt ekkelt tilbake. "Feanir Sunrise" sa hun og så litt opp i luften. "Succubi-ulv, altså." sa hun og lo lavt. "Du er heldig, men det har du sikkert oppdaget. Er det lenge siden du ble det?" sa hun og strakk på vingene.

Jesus gikk mot de to andre, men stoppet brått opp da han så dem.

Feanir snudde på hodet og så rett på Jesus med milde øyne, som alltid. "Og hvem er du, da?" spurte hun.

Domevere så på FEanir med ett rart blikk, før hun slukte fisken. ''Jeg bled det i går..'' Sa hun og duppet poten ned i vannet.

Jesus så på Feanir. "Jeg er Jesus Domini Christ",sa han rolig.

im:Melder inn Kirara om jeg får lov

IM: Jaujau

Domevere så bort på de andre, før hun stønnet og reiste seg. Det var ikke mye mening for henne å bli, når hun ikke var den som fikk oppmerksomhet. Hn ristet litt på pelsen, før hun begynte å gå vekk fra dem.

Jesus så på Domevere. Han gikk litt fram. "Hvem er dere to?",spurte han rolig.

Kirara kom fra ingensteds og kiket rart på Jesus, feanir og Domevere.
"Hvem er dere", spurte hun å kiket rart på de..

Domevere stoppet opp og himlet smålig, før hun snudde hodet mot Jesus. ''Domevere Succubi'' sa hun og smilte falsk til han, før hun sleiket seg rundt munnen, og snudde rundt og gikk videre. Plutselig brakte det skjærende høyt oppe på himmelen, og på ett sekund var den helt mørk, og i skyene dannet det seg en lilla-aktig spiral som lyste opp i midten. Domevere måpet, og snudde seg mot de andre igjen, ettersom fenomenet på himmelen også var den retningen. Svart røyk sank ned fra åpningen, og dannet en portal lengre borte.

Feanir la vingene tett inntil seg og rynket pannen før hun rygget et skritt bakover. "En portal... Uansett, hvor den fører, kan det aldri skade." sa hun før hun gikk mot den. "De som vil kan bli med." sa Feanir uten og så på de andre, før hun gikk inn i den og forsvant.

Domevere stønnet og stirret etter Feanir, før hun fulgte etter. Hun nesten visste att det hadde noe med seg selv å gjøre, så hun gikk inn. Da hun kom inn, så hun ingenting. Potene henens bled våte, og hun frøs. Alt var helt svart, helt til noen blålilla fakler lyste opp en mørk og ødelagt tempelgang. Lyset reflekterte på noe vann som var på gulvet, som nådde opp til toppen av potene hennes. Hun fnsyte og så på Feanir. ''Du står virkelig ut i alt det mrøke..'' sa hun og lo litt hånende.

IM: Mra, jeg bestiller en tegning av Fea med den andre basen ^w^

"Kanskje det, ja.." svarte Feanir og ignorerte den hånlige latteren hennes. Hun vippet med det ene øret og strakk hodet litt frem, så hun så bedre innover. Det var kaldt, og hun likte ikke å være her. Men - Det skadet jo ingen uansett. Hun gjorde en bevegelse med poten og alt ble på et vis lysere, og det ble klarere sikt innover. "Vet du, Domevere?" begynte Feanir mens hun gikk sakte innover. "Jeg har møtt mange Succubiulver, men alle er ikke like." fortsatte Feanir og blikket satte seg fast på flere tegn risset inn i veggene. "Noen er typiske selvdiggere, noe de fleste Succubi-ulvene er.. Men andre, har ikke troen på seg selv i det hele tatt. Og noen få - Er veldig høye i hatten først, og blir mindre selvgode og mer vanlige over tid." sa hun og stoppet litt opp for å vente på Domevere.

IM: Ok:3

Domevere fulgte etter Feanir. ''Alle succubi ulver elsker seg selv innerst inne..'' Sa hun og fniste lavt og ertende, før den bled avbrutt av att hun kræsjet i noe pelsete. Hun falt bakover i vannet, men kom seg raskt på bena igjen. Da stirret hun rett inn i noen isblå, sinnsyke skumle øyne, med svart bakgrund. Og så så hun att det var en annen ulv. '' Men grunnen til att alle ikke viser det, er fordi deres mestere har lært dem å ikke være for eplekjekke og selvelskende.'' Sa ulven og hevet hodet, og så ned på Feanir og Domevere.

"Det er jo åpenba..." Feanir kom ikke lenger. Ordene satt fast i halsen og hjertet hoppet over et slag. Et snev av usikkerhet for igjennom henne. Hun bare stod og måpte. "Hv-vem er du?" sa hun så lavt at nesten ingen kunne høre det. Øynene hennes var store.

Ulven lukket øynene, og dro blikket over fra Domevere til Feanir før han åpnet dem igjen. ''Sy'Direm....'' Hannulven tok ett skritt bakover, og sleiket seg rundt munnen. ''Og du, Feanir....Det var ikke meningen att en lys ulv skulle komme inn i dette tempelet, men akk, det bryr meg egentlig ikke.'' Hun snudde seg rundt og begynte å gå langs den mørke gangen, Mens Domevere fortsatt sått og så helt forskrekket ut. Men det tok ikke lange tiden før hun på ett merkelig vis begynte å følge etter med senket hode. ''Feanir, du må gjerne komme etter..'' Sa hun og snudde på hodet og så på henne, mens flammene bak Sy'Direm begynte å slukne.

Feanir nølte et øyeblikk. Denne Sy'Direm sa jo at en lys ulv egentlig skulle komme hit... Men han sa jo at det ikke brydde han. Han virket heller ikke farlig... Ennå. "Vel, greit, kommer..." var det Feanir fikk presset frem og begynte å gå etter Domevere og Sy'Direm.

Sy'Direm stoppet opp, og skyvde en vegg, eller noe dørlignende sten til side. Da gikk de inn i en gedigen sal, men det var mørkt, og man kunne ikke se taket. Rundt i salen stod det søyler intill veggene. Sy'Direm gikk opp en trapp, så han komm på tørt land. Han ristet vekk vannet på potene, og stelte seg litt lengre oppe.
Domevere fulgte litt usikkert etter, men gikk litt sakte, så hun ikke var for langt unna Feanir. Akkurat nå øsnket hun selvskapet av denne lyset ulven.