Training of the Succubi. (R)

Feanir fulgte etter, med den rolige gangen som alltid. Men inne i henne var hun usikker - Og det var ikke ofte hun var. Hun ristet vekk vannet som hadde gjørt de gyldne potene hennes våte. Det lagde svake ekko i tempelet når dråpene traff gulvet. Og hun la merke til at det var blitt mørkere sikt igjen. Hun stelte seg foran Sy'Direm, ikke altfor langt unna. Hun følte seg faktisk litt komfortabel med Domevere's nærvær.

''Så, Domevere...'' Sa Sy'direm, og snudde seg mot henne. ''Da var det styrken din...'' Plutselig steg mangevis av døde ting og demoner opp fra bakken, og angrep Domevere. Domevere reagerte kjapt, og som om det var på order, lagde hun eksplosjoner på skapningene, stanget dem med hornene, bedøvet dem og drepte dem. Det kom noe hele tiden, men hun klarte å drepe hver eneste en. ''Så en inferno..'' Sy'Direm trakk seg litt tilbake, og plutselig kom det en grønn eksplosjon bak han, og ett stort stenmonster satt sammen av noe grønn røyk mellom de svarte stenene dukket opp. Den gikk sakte rundt bak Sy'Direm, men plutselig, uten att noen hadde gjort noe, fløy den på Domevere. Domevere hoppet fram og tilbake rundt den og prøvde å bite den, før hun skapte mange eksplosjoner inne i den, og den falt sammen.

Feanir fulgte nøye med og hoppet unna en stein som falt av og til mens steinmonsteret herjet rundt. Da det hadde stilnet, strakk hun på vingene før hun la dem inntil seg igjen. Og hun hadde sett en annen side av den selvelskede og litt hånlige Domevere.

Domevere stirret på Sy'Direm med smålige redde øyne. ''Du er bedre enn mange andre, Domevere..'' Sa Sy'Direm og hevet ett øyebryn. Domevere trakk så vidt på skuldrene, men stod helt stille bortsett fra den lille bevegelsen. ''Du vet selv når jeg kaller på deg, for det portalen lagde jeg bare siden dette var første gangen.'' Sa Sy'Direm, og snudde blikket lengre bort i salen. ''Like så godt, kan du selv demonstrere deg det...Ikke gå dit bort'' Sa han og nikket mot ett hjørne. ''Men teleporter deg.'' Domevere hevet ett øyebryn. Sist hun sjekket. kunne hun da ikke det?
Hun snudde blikket mot hjørne, før hun plutselig forsvant, og dukket opp der borte. ''Enkelt..'' Sa hun lavt, men prøvde å si det så lavt som mulig.

IM: BajBaj :'<

Feanir hevet forsiktig begge øyebrynene. Domevere var virkelig mektig. Kanskje mektigere enn seg selv. Hun fulgte nøye med.

IM::'<

Domevere plasket bortover vannet, og gikk opp den lille trappen til dit Feanit og Sy'Direm var. ''Selvsagt har du sett to ting du plutselig har lært nå. Du kan teleportere, og eksplodere ting...Men vel, du er blitt mye mer dyktig i slossing og.'' Sa Sy'Direm, før han snudde seg, og forsvant mellom noen søyler. ''Var jeg deg ville jeg bare fortsatt å gå rundt i Tempelet. Det trener deg og.'' Lød stemmen hans fra mørket, før alt ble stille.

Feanir trakk pusten og så etter Sy'Direm, før hun så på Domevere. "Jeg liker meg slettes ikke her, men er det er opp til deg. Jeg vil gjerne være din 'følgesvenn'." sa hun og lo litt av ordet følgesvenn. Det ble egentlig helt feil. Hun løftet vingene litt og bruset litt med fjærene før hun så seg rundt. En dråpe traff akkurat snuten hennes.

Domevere snudde ett litt merkelig blikk mot Feanir, før hun fnyste og grøsset. Hun så seg rundt med blikket, før hun begynte å gå mellom noen søyler, og mot en åpning i veggen. ''Jeg har iallefall ikke tenkt til å bli i salen..'' Sa hun og lo litt, før hun gikk inn åpningen.

"Nei, ikke jeg heller..." sa Feanir og så litt opp med svakt rynkede øyebryn før hun så rett fremfor seg igjen og gikk ut av åpningen. Det var... Mye bedre her ute enn inne i templet.

IM:De er fortsatt i tempelet, åpningen ledet bare ut av salen xD

Domevere sukket tungt og ristet på pelsen. Hun så rundt seg i det mørke rommet, før hun sendte noen eksplosjoner langs veggene, og grønne fakler lyste opp. Så fortsatte hun å gå, men stoppet opp og ventet på feanir.

IM: Ah xD

Feanir gjorde en bevegelse med poten så det ble klarere sikt før hun gikk etter Domevere. Det var kaldt og mørkt, og dessuten begynte grunnen og bli fuktig igjen.

Domevere snudde hodet rundt igjen, og fortsatte å gå bortover det kalde stengulvet. Plutselig lyste det opp rett foran Domevere, og ild brøt opp bakken og brant oppover. Domevere hoppet bakover, og la ørene til siden. Ilden forsvant, og Domevere gikk sakte fram mot hullet og tittet ned. Der nede så det ut som en lavahule, eller noe...noen flammende skikkelser av sten og ild gikk rundt der nede, og ild stod opp ut fra sprekker i vegger, og lava randt rundt omkring.

Jesus fløy over skogen og så nedover på de andre.

IM:They art not in thy forestt

Feanir vred ørene bakover mens hun tok flere skritt bakover. Hun strakk hals og så ned i hullet. "Hvor... og hva er det der...?" Feanir rynket pannen såvidt. "Jeg prøver å gå ned, bli med om du vil..." sa hun og hoppet ned mens hun brettet ut vingene forsiktig og lot de senke nedslaget litt. Hun landet mykt på den oppvarmede bakken.

im: melder inn desteny og barko om det er greit

Shaedow skrev:

IM:They art not in thy forestt

im:aaaaaaaah


Jesus fløy rundt omkring. Han fløy lenger og lenger opp og nynnet på en sang.

Domevere prøvde å bite tak i halen til FEanir før hun fløy ned, men hun reagerte litt for sent. Og som hun trodde ville skje, rettet alle lava og ild elementalene blikket mot henne, og begynte å skyte ildkuler, lava ting og magma angrep på henne. Domevere stønnet, før hun hoppet ned, og fikk alle på høyresiden av Feanir til å knuse. ''Du skal visst alltid vase inn i farer, du..'' Sa hun og lo en gang, før hun angrep de på den andre siden.

Feanir rynket pannen og lo litt mens hun løftet en pote opp. Lys sprengte alle ildelementene innenifra og fikk de til å forsvinne. Uten forvarsel løftet hun Domevere opp på ryggen sin og fløy opp, og hun satte Dom fra seg igjen. "Fra nå av, styrer jeg nysgjerrigheten min." sa hun og tråkket litt med potene. "Det er vel en test, det er derfor Sy'Direm rådet deg til å være inne i tempelet.." sa hun og sukket.

im:Melder ut Jesus Domini Christ!
Jesus fløy et annet sted. Her var det egentlig ikke ,mye å gjøre!

''Styr gjerne din egen nysgjerrighet, men som du selv akkurat sa, rådet han meg til det, og ikke deg. Dessuten..'' Domevere løftet en pote opp, og Feanir bled trykket 5 meter bort inn i en vegg på ett sekund. ''...Burde ikke en happy-lys-joy skapning som deg være her.'' Hun snudde rundt, og hoppet ned i hullet igjen, der hun fortsatte å gå innover. ''Og vis du tror det var en test, hvordan har det seg att du løftet meg opp igjen da?'' ropte hun og lo hånende, før hun forsvant oppover en bakke.

Feanir's pupiller trakk seg sammen og hun vred seg ut av veggen. "Okay, ikke kom her og tro at du kan banke en ulv som er eldre enn deg heller!" sa hun fløy før hun landet rett foran Domevere. Hun stampet med begge forpotene i bakken og lys begynte sakte å koke Domevere over innenifra. Deretter tok Feanir tak i nakken hennes og slang henne nedover bakken.

Domevere dukket plutselig opp Feanir, og stakk henne inn i nakken med hornene, og hev henne over kanten. ''Ikke dro du kan bruke varme mot en Succubus'' Ropte hun ned etter henne, og lo hånlig. ''Jeg banket elementalene på 100 år, som er mektigere enn ulver, så det er nok ikke noe problem å banke deg.'' Hun snudde seg rundt fra kanten, og gikk inn i en gang som kun bled opplyst av noen få fakler som stakk ut mellom sprekker i veggen. Da hun kom ut av gangen, dyttet hun forsiktig borti veggen der inne, og alt falt sammen. Så snudde hun seg rundt, og begynte å balansere på noen stener midt i veien.

Feanir himlet smålig med øynene selvom Domevere ikke kunne se det. "Jeg skal ikke banke deg heller, men jeg skal bevise at du ikke trenger å yppe deg og like deg så selv så utrolig pompøst mye." mumlet hun innimellom steinene og prøvde å skjule smerten. Hun bet tennene sammen og gjorde så alle steinene over henne smuldret opp og hun fløy opp i luften og grep fatt i hornene hennes med munnen, og løftet henne opp i lufta. Hun så seg rundt før hun satte poten i taket på hulen og en åpning smuldret seg opp. De var jo langt under bakken, så hun fløy ganske lenge før hun kom til en 'vanlig' verden. Hun fløy høyere og høyere opp over bakken, før hun suste ned mot bakken i en kjempefart og mælte Domevere ned i bakken så blodet sprutet.

En latter kom bakom Feanir. ''Prøv å lykkes neste gang'' Sa hun og bet Feanir i nakken, og moste trynet hennes ned i det som en gang var en kropp av en type forvokst edderkopp. ''Dessuten var det du som startet å være selvsikker nå. Jeg prøvde å hjelpe deg, men se nå, du har drept ett liv som ikke hadde noe med saken å gjøre med, miss happyhappy joyjoy'' Hun lo nok en gang hånlig, før hun tråkket rett over Feanir, og forsvant ned hullet igjen. Rett før hun holdte på å treffe bakken, teleporterte hun seg trygt ned, og fortsatte å se seg om i det glovarme stedet.