Training of the Succubi. (R)

Feanir fnøs dypt nede i steinhaugen. Hun gjorde så alle steinene smuldret opp, og deretter reiste hun seg og ristet pelsen. Hun strøk poten langs bakken, og hullet tettet seg. Hun rynket pannen svakt. "Du skal ikke få oppleve lyset mer.." sa hun lavt. Hun hvisket noen ord på et gaelt språk, sikkert noe på indiansk. Hun slang forsiktig på nakken før hun myste og sa "Telivia Ser'nt" og i et lysglimt var hun nede hos Domevere. "Du er kanskje mektig, men kreftene dine blir aldri sterkere enn Lady Shaedows." sa hun kaldt mens hun stirret utrykksløst på Domevere. Hun hadde lært èn ting av Lady Shaedow - Den gangen hun gjorde så Mihyre og Amecked sluttet å krangle. "Levm Thiner." sa hun kort, og et spyd boret seg igjennom Domevere. "Dessuten, tror jeg ikke at Sy'Direm er så glad for at du ødela litt av templet hans!" sa hun og tok tak i spydet som var igjennom Domevere, og slang henne hardt ned i bakken. Feanir tok tak i halsen til Domevere og rev til.

IM: ''Levm Thiner'' er noe bare noen få utvalgte av Shaedow kan bruke...xD

Domevere le hånende, før hun boret tennene tvers inn i skallen til Feanir, og slang henne ned i bakken. ''Jeg tror han ikke er noe mer fornøyd for att en ulv plager en av hans Succubuser...'' Hun sparket Feanir inn i veggen, og tok fart, og kræsjet inn i nakken hennes nok en gang med hornene, før hun løftet Feanir opp, og slengte henne ned rett vedsidenav en lavapytt. Så hoppet hun opp på kanten der Feanir lå, så opp på Feanir, og så hoppet hun opp på en hylle i veggen, og tasset videre bortover.

IM:Og....selvom det kan være vanskelig, helst ikke få språket ditt til å høre alt for mye som Shaedow sitt ._.

IM: Owkay x] IM2: Owkay igjen 8D

Feanir så utrykksløs ut og fløy foran Domevere. Hun tok tak i nakken hennes bakfra og vred den nesten rundt før hoppet på henne og tråkket henne ned før hun selv brettet ut vingene og fløy. Hun gadd ikke å bry seg mer om en... unge. Lille Dummevere kunne bare leve sitt eget liv, uten henne. Uansett, hvorfor brydde hun seg i det hele tatt? Oppe i luften foran Feanir åpnet en gyllengul portal seg, sprakende og glitrende. Hun så seg ikke tilbake før hun fløy inn i den. Den lukket seg rett etter at hun hadde gått gjennom den, og i et øyeblikk var alt hvitt, før hun kom til Catriaanenela's hjerte igjen. Alt som før, nesten.

Domevere lo hånende. ''Patetiske pingle..'' Sa hun og stod der Feanir hadde angrepet, oppe på hyllen. ''Jammen er det flott å være mektigere enn miss happyhappy joyjoy..'' Sa hun selvskrytende, og så ned på en halvødelagt ulv, som bare lå der og var død. ''..Eller, i det minste være smartere. Jeg har kun vært ett år i en dag, og alikevel vet jeg att ulver er voksene på denne alderen. Patetisk.'' Hun hoppet ned, og forstatte å tasse rundt omkring i det varme stedet.

Feanir tok en loop i luften før hun landet. Dummevere trodde hun vel var mektigere enn henne. Kanskje, kanskje ikke. Feanir lo lavt. Helt sikkert. En dum Succubi-Ulv som elsker seg selv tror at de alltid kan sette seg selv foran andre, og at de er ektigere enn alle andre. Feanir himlet og trakk på skuldrene. Vel, hun var ute av hennes verden nå. Hun stelte seg ut på klippet og så utover. Det var herlig. Å se utover hele landskapet. Hun ulte høyt av glede. Èn ting visste hun sikkert - Hvem som helst måtte elske dette.

Domevere stoppet opp ved en kort gang, og tittet inn. Der var det en stor sal, og i midten var det to sirkler av magma. Hun hevet ett øyebryn og gikk sakte inn dit. ''Koselig..'' Sa hun og viftet en gang med halen, førh hun hoppet opp på siden, og balanserte bortover. Alt var stille, vis man ignorerte lyden av lava som sprutet opp her og der, og lyden av bobling. Hun stoppet opp og satte seg ned, og trakk inn varm og tett luft i lungene. Uten att hun merket det, steg det mørke skikkelser nedover mot henen fra taket. De var som ånder...Eller, overkroppen var som overkroppen til ett menneske, men med spisse skuldre, og de var tynne. Men der bena og sånt var, var det bare tynn røyk. De hadde heller ikke noen ansikter, bare glødende øyne som ilden.

Feanir så fortsatt utover. Hun la seg ned på det myke gresset og tenkte. Domevere kunne vært en god venn... Om hun ikke hadde tatt helt av da hun tok Domevere med opp fra lava-rommen. Feanir gispet lavt. Kanskje Domevere ble sånn fordi hun selv glemte å takke henne siden hun bet etter halen hennes for å hindre henne selv å fly ned... Hun tenkte på det om igjen. Jo, det var en mulighet for det ja... Desverre. Hun la hodet på labbene og sukket mens øynene gled utover landskapet.

Domevere lukket øynene og nynnet lavt, mens halen henens sveivet saktefram og tilbake, mens skikkelsene sakte kom nærmere og nærmere- Helt nære. Plutselig grep en av dem tak rundt kjeven hennes, mens en annen boret klørne inn i rygget hennes. Impeari sperret opp øynene og så på alle som hadde omringet henne. Hun reiste seg strakte opp, hoppet, og landet på siden slik att den med klørne bled borte. Så slengtre hun på hodet så den andre mistet taket, og hun rettet blikket mot resten. En etter en (Eller flere) Eksploderte, men stadig flere sank nedover. Hun knurret høyt, og begynte å stange dem med hornene. Plutselig stoppet de bare å komme, og hun slengte den siste ned i lavaen. ''Var det det?'' Sa hun og så rundt seg.

"Kanskje, kanskje ikke..." Feanir la seg forsiktig på ryggen for å ikke klemme vingene. Hun skulle ønske hun ikke reagerte så altfor fort. Men hun likte ikke at folk yppet med henne. Hun myste mot solen og lot vinden stryke over den gyldne pelsen sin.

Domevere senket hodet og stønnet, uten å inrømme att hun egentlig slet bitttelitt. Så fnyste hun, og snudde seg, og begynte å gå mot inngangen, noe hun ikke skulle gjort. Da dukket det opp enda en skikkelse som de tidligere, men denne var virkelig stor. Gigantisk. Hun var ca like stor som øyet hennes- til vanlig var hun på størrelsen dems. Den rekte fram armen og tok tak i halen hennes, og slente henne opp i lufta, mens øynene brente som ett helvete. Impeari sperret opp øynene da hun skjønte hva som hadde skjedd. Hun snudde seg rundt i luften, og teleporterte seg ned på bakken. Hun begynte å hoppe fram og tilbake for å komme seg unna grepet, før hun fikk hele brystet dens til å eksplodere. Da hørte hun en latter oppe fra toppen. ''Salutt, Domevere..'' Joda, selvsagt var det Sy'Direm.

Feanir la seg over på magen igjen og løftet hodet. Hun nølte et øyeblikk, men åpnet den samme gyldne potalen som før, og hoppet inn i den. Hun kom rett foran et hull i bakken. Feanir strakk på halsen og så ned. Jepp, Domevere og Sy'Direm. Hun tredde ikke inn til dem ennå, og for å fordrive tiden lukket hun portalen og vippet litt med ørene før hun tittet ned igjen.

Domevere senket hodet, og fnyste lavt- Ikke det att han ville høre det i alt bråket uansett. ''Strålende hvordan du har klart å...vel, ikke få en eneste skade. Du lærte ekstremt fort..'' Sa han og Gliste med lukket munn, før han hoppet ned på bakken og ristet på pelsen. ''Som jeg sa tidligere, vet du når jeg kaller. Det er nå opp til deg hvor du vil gå og slikt, til og med vis du vil bli i tempelet, er du mer enn velkommen.'' Han gikk forbi Domevere, og forsvant i løse luften.

Feanir så ned på Domevere. Hun reiste seg og landet med et dump på den harde steinbakken. "Domevere..." begynte hun. "Unnskyld. Jeg har aldri reagert sånn. Og - Takk for at du prøvde å hindre meg i å hoppe ned i det hullet, du vet." fortsatte Feanir og trakk pusten. "Vel, det var det jeg skulle si." sa hun og så seg rundt.

Domevere snudde blikket mot Feanir, og sukket. ''Å se hvem som er her, little miss happyhappy joyjoy stupiiidityy..'' Hadde hun mest lyst til å si, men akkurat nå var hun lei av folk som ikke var Succubuser, men alikevel trodde de var bedre enn andre fordi de hadde levd lenger. Hun fnsyte, før hun snakket med en smålig irritert stemme. ''Greit, og vær så god..'' Det siste forsvant nesten da hun begynte å gå mot utgangen.

Feanir trakk på skuldrene og stønnet. "Vel, farvel, da." sa hun uten å snu seg. Hun følte seg ikke velkommen i dette tempelet. Hun hadde uansett fått sagt det hun skulle si. Feanir brettet ut vingene, og forsvant opp hullet. Feanirs pupiller trakk seg litt sammen. Hun var så... Innestengt. Innestengt i dette forferdelige, mørke rommet. Hun klorte opp en åpning i taket på null komme niks og kom seg fort ut. Hun var ikke sånn istad... Men uansett, hun var ute. Feanir var nok en gang tilbke i Catrianenela's hjerte, og nå skulle hun helst glemme dette. Hun la seg ned på samme plass som før, og nå skulle hun jammen ligge her, også.

Domevere strakte på benene, og ristet litt på pelsen. Hva skulle hun gjøre nå?
Hun så opp, og teleporterte seg opp hullet Feanir hadde laget, før hun gikk den motsatte retningen av Feanir. Det var deilig å få skjølt ned pelsen litt.

Feanir fikk øye på Domevere i øyekroken, men ble liggende og løftet vaktsomt på hodet mens hun så utover. Kanskje enda nydligere enn før. Men uansett... Hun fnøs for seg selv og viftet vekk en flue.

IM:Lalala
Melder ut Domevere
Hun er kjedelig gitt xD
.....*Vurdere sletting nok en gang*
*tenke att ejg ikke kan det siden det ville vært trist*

IM: *Sinnsyk* IkkeSletteIkkeSlette! Gi bort..? *Dådyrøyne* Neida. Bare tuller, men hun er så peen... Nåvel. Ikke noe å gjøre her, såå... Melder ut Feanir. =wO

IM:*Tenke*

IM: *Stirre håpefullt på Mra.* Du kan jo selge den xD

IM:Den? xD
ARGGGGG
Planene bled ødelagte

IM: *Se ond ut* Joda, jeg har ødelagt flere planer for andre xD Mener HENNE! O hellige Domevere! Andre plass når det gjelder smexyest på WPD!

IM:....Domevere er forbanna på deg, og hun liker deg ikke lenger 8D

IM: *Se på Domevere med tårevåte øyne*