Hear me, my wolves. Your Lady has returned!(GIGA R)

...Vel, nå hadde han sett dem, Lady Shaedow og Lord Olamakyr, og han skulle jo ikke stifte flokk eller melde om valper, så egentlig kunne han bare gå nå... ...Nei, han ville ikke gå enda men snart...
Han satte seg opp og klødde seg litt. Mens han så facinert opp på Lord Olamakyr og ventet på at Lady Shaedow skulle komme ut igjen av hulen.

im:Melder inn Neko og Soulwhite Snowstorm.

Neko kom hoppende ut av en portal. Hun hadde tilfeldigvis rotet seg bort inni den. Hun sukket. "Sorry at jeg kom litt seint, men jeg klarte faktisk å rote meg bort inni portalen!"

IM:Blue, skriv lange innlegg...
Og JP og Hey wolfie, litt lengre dere også

Deadly senket hodet så vidt det var, enda mer enn det hadde hengt. Joda, kakkurat som han hadde tenkt, Lady Shaedow kom til å legge merke til han. Inne i han kom det ett lavt sukk, men han sett helt urørlig. ''Deadly, jeg vet godt hvordan det er å miste noen du elsker så høyt..'' Sa Shaedow med den skumle, samtidig vakre stemmen sin. For hun gjorde jo det. Som liten hadde hun jo mistet absolutt alle hun elsket. Og hun husket det klart enda, men kroppen hennes nektet henne til å tenke på det akkurat nå- Det var jo også noe ved det som hadde fått henne til det paradiset. ''Men jeg ville holdt meg i live. Du er udødelig mot alder, og du er mektig, så du dør ikke så lett. Men bare tenk vis din beelskede Blue en gang kommer tilbake, men du da har latt deg selv dø. Det er mye bedre om du blir her, både for din egen, Blue og...flokken sin skyld. Du er jo tross alt en Deathwhisper.'' Uten å si noe, bare nikket Deadly som ett svar, og Shaedow reiste seg opp. ''Du av alle kommer nok på bedringens vei før eller siden..'' Med det snudde hun rundt, og gitt ut av hulen.

Olamakyr snudde på hodet og stirret på Shaedow, før han snudde det igjen og så utover flokken, reiste seg og gikk tilbake mot klippekanten, men Shaedow like ved.. ''Jeg antar det er en del som har ventet, er det ikke?'' Sa Shaedow høyt så det lød ut over hele ulvemengden. Ett litt misfornøyd utrykk kom fram, tenk det, alle var ikke her. Hun så rundt utover flokken, ingen Winder og Malloh og se. Skulle da tro de to hadde kommet langt. Hun trakk så vidt det var på skuldrene, før hun snudde seg, og satte seg borte ved Bloodreigne.
''Nå kan de som skal snakke med Lady Shaedow tre opp. Det kommer nok til å bli minst en slosskamp om flokk, så dere som vil kan gladlig bli her og se på.''

Pagan snudde blikket mot Senthus, før hun reise seg opp og strakte på bena. ''Da får vi komme oss opp dit..''

IM: *GliseDumt* ok. x3

Ero smilte. "Lady Shaedow er tilbake!" logret han, men så svelget han igjen. "Vi må gå opp å snakke med Ladyen etter Pagan og Senthus..." tilføyde han. Ero nikket da Shaedow spurte om de hadde ventet. Den skumle men vakre stemmen hennes kunne sette folk på plass! Men... Så håpet han jo at de fikk flokk. "Neko... Vi venter valper, og ønsker å stifte flokk..." han kremtet. "Pass på at vi går opp ette Pagan og Senthus." sa ahn alvorlig, men litt små-smilende til Neko. Han fulgte med på der Olamakyr og Shaedow var. Så rettet han blikket sakte, men sikkert mot Pagan og Senthus. Han gav forsiktig et lite, men støttende smil til dem... Så tok han en titt på valpene, men kun i noen sekunder, før han så opp mot Olamakyr og Lady Shaedow. "Men ikke vær eplekjekk!" advarte han Neko, med.

Atesh så litt urolige på foreldrene sine. "Dere... Må opp. ?" hvisket han småhest. Han la seg ned og ventet på at faren sin skulle gi et svar...
Eller... Han sukket. Mens han så på de andre. Han fikk øye på Ero. Ulven hadde... BLå, og litt nedstrekende øyne... Merkelig. Den så klok, ut. Men... Man skal jo ikke stole på ulver eller dyr/ folk man ikke kjenner. I følge Nakotas leksjoner. Men... Hvor VAr Nakota, forresten ? Hun skulel vel komme og se på Lady SHaedow... Og Olamakyr.. Som kaanskje måtte sloss mot Ladyen selv. Hvis de hadde et flokk-stifter-ønske, da. han sukket nok en gang, og så opp på klippen, og prøvde å ikke ha noe uttrykk, i det hele tatt.

im:Såwwy..Men måtte spise middag!

Neko så bort på EroDead od smilte litt svakt. "Neida, det skal jeg ikke",sa hun og lo litt. Hun så mot Olamalkyr og Shaedow. Så snudde hun hodet mot Pagan og Senthus. Hun så på valpene. "Nååååw så søte" sa hun mykt og smilte. Hun tengte på sine egene valper som hun skulle få.

Soul kom for å se på. Hun snudde hodet sitt rundt og så på alle ulvene som var der. Hun så Olamalkyr og Lady Shaedow. Hun så Pagan,Senthus,EroDead og Neko. Mange ulver som var her, men hun kunne ikke hvite hva alle heter da, for hun har ikke snakka med dem. Hun ristet litt på hodet ostrakk seg litt. Hun snudde hodet mot hulen..Der inne så hun er svart ulv som bare satt der. "Er han alene trist?",tengte hun spørrende og så mot han. (Altså Deadly). Hun kunne se hans fortid. Hun så hans kjære make først bli drept en ganger, også to ganger. "Uff, så...leit",mummlet hun stille til seg selv. Hun så også at den ene valpen hans,Impeari, rømmte og ble til en succubi ulv. Og nå ble hun kalt Domevere. Hun så også at den ene valpen døde med maken hans. Hun kjente tårene presse på. "En så lei fortid...",mummlet hun stille igjen. Hun sukket trist og fortsatte bare å se på han. Hun sperret opp øynene da hun så noe rundt halsen hans. En tann? En tann fra hans kjære avdøde make! Hun hjadde bestemt seg. Hun hadde den krafet, hun kunne vekke opp ulver fra de døde, og hvis han gjerne ville ha henne tilbake, så skulle hun skaffe han det. Problemet var at hun var litt sjenert til å spørre, og var redd for at han skulle legge ørene bak og angipe henne. Hun kunne godt sloss, men ikke når hun så hvor trist fortid han hadde. Hun måtte spørre han på et vis, noe som ikke fikk han til å missforstå feil eller noe. Så hun måtte prøve.

IM:Blue, Grotten Deadly sitter i er oppe på klippen xD

Pagan nikket ned mot Athesh, og ett lite smil viste seg.
''Dere skal bli med. Den største grunnen til att vi er her, er jo fordi vi skal vise Lady Shaedow att vi har blitt foreldre..'' Hun snudde blikket opp, og stirret. Kunne ikke noen andre gå først. Hun sukhet tungt, og tok ett skritt fremmover. Da ble un litt lettet- hun fikk øye på en god del andre ulver med valpene sine der oppe. ''Kommer du, Senthus?'' sa hun og lot blikket gli tilbake på han.

Mra stirret opp på LAdy Shaedow. Hun hadde så veldig lyst til å møte henne igjen, eller snakke med henne. Men hun skulle jo verken stifte flokk eller vise frem noen valper...Vel, hadde hun fått valper hadde hun jo gitt dem til Mistresse Mihyre med en gang uansett. Hun trakk på skuldrene, og strakte litt på de store skinnvingene sine.

Etter Shaedow hadde snudd og gått, hadde Deadly trekket seg lengre inn i mørket, men han kunne fortsatt se åpningen, og ulvene som var der ute, altså nestlederene. Han bestemte seg for å iallefall prøve å glemme litt. Han reiste seg opp på de litt tynne bena sine, og gikk sakte ut i lyset, og satte seg intill stenveggen.

im:Wooooooppppsssssss....Eheheheh X''D Tja..*sukke* Da veit jeg ikke hvordan Soul kunne sett han da! X''D Vi bare glemmer det jeg skrev om det! X''D

Soul tittet opp og så en annen svart ulv som kom ut av hulen. Med en gang hun så han, så hun hans vonde fortid. Han så hans kjære make bli drept. Ikke bare èn gang, men to. Den første gangen av Shika Darkness og den andre gangen...av sin engen sønn. "Nå har du hjort det igjen, Shika",mummlet Soul irritert og prøvde å holde sorgen ute. Hvis de hadde kjent hverandre ville der vært kanskje litt lettere. For da kunne jo hun vekke makenhans opp fra de døde, men hun var litt redd for å spørre, litt for sjenert. Kunne hun bare ikke få motet til seg å si i hvertfall "Hei.." til han? Neida...Det var ikke så enkelt. Kanskje...Hvis hun viste hvor graven var, kunne jo hun fått dem ti live. Ville det gjort han lykkelig? "Sikkert",tengte Soul og ristet litt på seg. Hun så opppå han. Han bare satt det ved steinveggen og så ut på de andre ulvene. Hun så opp på han og sukket trist. "Bare jeg kunne fårr kontakt med han....på en eller annen måte",sa hun stille til seg selv og strammet klørne sine forsiktig mor bakken. Hun lot hodet senke litt ned. Hun begynnte å tenke på sin familie. Ni, dette va rikke tiden for å tenke på henne selv, men på noen andre. Vondt var det å glemme, men godt var det å hjelpe andre. Det viste hun alt om.

Deadly løftet hodet, og så opp på den absolutt skyfrie himmelen. Han lukket øynene, og lot solstrålene treffe pelsen. Det varmet ikke mye, den kalde, døden vinden i skogen gjorde slik att varme ikke rakk fram til så mange sjeler. Han sukket tungt, og brettet den ene vingen rundt den ene siden av seg, før han senket hodet igjen, og så utover mengden. Enda ett tungt sukk slapp ut fra halsen hans. Verken Smearen eller Orgross var der. Smearen hadde nok ikke kommet hit fordi..Vel, han passet jo på valpene til Deadly nå, pluss sin egen familie. Deadly fikk nesten litt skyldfølelse over å la broren sin måtte passe på alle. Men Orgross, da? Han så han sjeldent uansett.

Mihyre satt og stirret intenst på alle valpene som bled bært opp. Både store og små, til og med noen nyfødte, og noen som ikke en gang kunne bli kalt valper lenger. Det kjentes ut som hun når som helst bare kunne bykse fram og rive dem vekk fra foreldrene sine...Men det ville nok vekket mye oppstyr. Alt for mye oppstyr, faktisk.

IM: Wok x3

Ero undres. Når var det DE skulle opp ? Ja... Da satsen de vel på etter Pagan, Senthus, Atesh, Meaveen og Seneca... "Vi går opp etter dem!"
svelget han. Men smilte litt med et kjapt blikk mot Neko. han la seg ned og så på Pagan, Senthus, Atesh, Meaveen og Seneca... "Hm.... Lykke til!"
hvisket han litt høyt til dem, men rettet blikket opp der Olamakyr var. Håper vi får lov, og... Ja.. Ero sukket tungt.
Atesh nikket langsomt, og lot blikket gli en kjapp gang over alle ulvene. Han tok et steg opp, og så bak på de andre. "Hm...." mumlet han.
Han prøvde å være så tøff som mulig, men ikke for tøff. Han ville jo ikke akkurat bli drept, heller... Han snøftet og så på Seneca med uttrykks
løse øyne.

Ero knep øynene igjen en gang. Håpet Neko også tok dette litt alvorlig. Ero satte seg litt ned, mens tankene strømmet igjennom hodet hans..... Det var bra at Ladyen var tilbake! Da hadde de sjangsen. Men også fordi Shaedow fikk roet seg ned. - Det var jo hovedpunket, selvfølgelig !

Pagan snudde på hodet, og lot noen grågrønne og alvorlige- Eller utryksløse? øyne gli over Ero og Neko, før hun snudde på hodet og snøftet lavt. Kjente hun dem? Hun tenkte seg litt om. Hun gjorde sikkert ikke det. Så snudde hun på hodet, med ett lite smil. ''Det er dere som bør ønsker lykke til. Vi skal bare vise valpene til Lady Shaedow. Dere må sloss for å kanskje få dere flokk'' Sa hun og snudde hodet og så opp mot Lady Shaedow, før hun så tilbake på dem. ''Så lykke til. Det kan være nok så smertefult..''

Amecked, som til slutt hadde bestemt seg for å legge seg ned på den kalde stenbakken, så rolig utover ulveflokken med de hvite øynene. Kun noen få hadde dratt igjen, men mesteparten var fortsatt der og betraktet og beundret Lady Shaedow. Fler og fler ulver kom opp lengs fjellsiden, og enten fortalte att de skulle bli foreldre- Så de slapp å vise valpene senere- eller viste valpene nå. Han snudde blikket over på den nesten siklende Mihyre. Ravnene hennes, Bnashee og Ghost satt og lagde lave, sultene lyder, mens de svarte og kulerundt øynene dems stirret intenst på de aller minste valpene som bled tatt opp.

Neko måtte klare å holde dette særiøst. Hun som nesten alltid var så hyper og litt urolig av seg. Det så ut som hun klarte dettew fint, helt til nå i allefall. Hun satt helt rolig og så på alle de andre uvlene rurundt henne. Hun klødde seg litt bak øret og håpet at dette ikke ble noen kjempe stor atferd. Hun ristet litt forsiktig ppå hodet og så opp på himmelen. "Ååååååååh...Det kløøøør sånn",sa hun stille til seg selv og klødde seg bak øret sitt igjen. Det klødde mye i dag fordi hun var nervøs. Ikke bare litt, men mye og da klødde det ekstra mye også.

Soul fortsatte å se opp på Deadly. Kunne hun ikke få tasnkene og blikket sitt vekk fra ham? Nei, hun klarte det ikke. Kan ksje han hadde det verre en henne. Hun ville finne graven til maken hans. Hun måtte bare finne ut...
Ja, hun het Blue..Blue Hellrose. Hun så seg fort rundt. Mange ulver, ingen graver. Ikke som hun så i allefall.
"Huff, bare jeg kunne gjøre noe", sa hun trist og sukket igjen. Hun prøvde å få bedre oversikt, men det var så mange ulver der. Hun så hit og dit, men fikk bare til å se ulver. Blandt annet Mihyre,Pagan,EroDeead, Neko og selførgelig Deadly som hun nesten stod å så på hele tiden.

Halen til Mihyre svaiet fram og tilbake, mens øynene hennes hele tiden bevegde seg etter valpene. Den ene sidetannen henens som alltid var ute litt lengre oppe, viste seg nå enda bedre. Det vide smilet hennes sa vel det meste. Hun hadde dratt kjettingen og kulen litt nærmere den ene bakpoten. Åh, som hun hadde lyst til å slenge den på noen og bare rive med seg de små, saftige barnene. Hun satte en pote litt lengre fram, men da snudde Lady Shaedow brått på hodet, og stirret ned på Mihyre med drite skumle øyne. Smilet til Mihyre forsvant, og hun tok ett par skritt bakover, før hun satte seg rett opp og ned.

Pagan nikket til Senthus og dem, før hun begynte å gå oppover. Hun følte seg faktisk veldig stolt. Alle adnre valper hitil hadde bare vært normale familie valper, men her kom de med en som skulle bli alfa, samt to til som nå var barna til de foreløpige alfaene. Selvsagt ver det egentlig ingen reaksjoner om det, for flokken deres var ikke så godt kjent....Iallefall ikke enda.

im:*sukk* Må stikke en liten stund folkens! Kommer snart på igjen!

Ero mumlet noe til Neko. "Slapp av..! Vi må være sterke, og hvis det blir slosskamp..." sveøget han, men fortsatte; "Da må vi vel prøve å stå på..." han så på Pagan og Senthus og nikket sakte uten følelse. Men smilte bittelitt... Han så igjen på Lady Shaedow og Olamakyr.
... Han ventet på å gå opp dit. Han... Gledet seg faktisk. Men det var kun til å gå opp dit, ikke å sloss... Men og selvfølgelig ville han møte denne Ladyen! Hun... Hun alle snakker om, og har hørt om siden de var valper uansett rase... Han hadde ikke møtt noen som ikke visste om henne !?
han ristet seg litt og fulgte spendt med!

Atesh snøftet til familien sin. Han labbet etter Pagan, og begynte å føle seg spesiell... Sønn... Sønn av alfaer. Dette VAr virkelig stor for dem. Han senket hodet og gikk sånn halvfort etter dem. Før han tok et kjapt blikk på Olamakyr. Og svelget litt nervøst, så så han Shaedow. Da svelget han på nytt, med prøvde å fortsatt være vanlig... Kul, og.... Atesh. Han mumlet for seg selv i sine egne tanker. Mens han holdt seg til de andre... Håpet bare de andre ikke la så mye vekt på Meaveen, og ikke noe på oss andre... Som ikke skulle bli alfaer. Det var sært. Han mumlet litt, men tok seg sammen, og labbet alvorlig etter.

Senthus nikket, alvorlig, men han kunne ikke skjule gleden i øynene. Han blunket noen ganger og så alvorlig ut igjen. mHan begynte å gå oppover mot klippen, sammen med Pagan og valpene. Sneca gikk det peneste hun kunne oppover, imellom Senthus og Pagan. Dette kom til å bli stort... Hun smilte litt, men øynene dirret av nervøsitet.

Feanir smilte. Hun var glad for å kunne se valper innenfor Mihyre's rekkevidde, uten å bli tatt.

Shade of Tamurìl smilte litt. Valper! Så søte. Hun skulle ønske hun kunne ha noen selv. Hun ristet litt på ørene. Hekser og trollmannsulver... Interessant. Lenge siden hun hadde sett noen.

Mihyre hadde ett intenst stirrende blikk, og klørne hennes klorte seg helt fast i bakken, mens ørene hennes beveget seg av den minste lyd. Men brått roet blikket hennes seg ned da Pagan og hennes valper tredde opp. Ett ubehagelig og ekkelt glis kom frem, hun smalnet øynene, og senket hodet. ''Hewwrooo, Pagan Wicca...'' sa hun med den triple stemmen sin, mens de hvite øynene var festet på valpene.

Pagan fnyste stygt mot Mistresse Mihyre, før hun snudde blikket mot Lady Shaedow, og bøyde seg i støvet for henne. Ett både vennlig, skummelt og sinnsykt smil kom fram rundt munnen til Shaedow. ''Lenge siden sist, Pagan og Senthus..'' Sa hun og lot blikket til de syltynne pupillene gli over på de tre, sunne valpene. ''De kan ikke være noen andre enn deres, nei...'' Hun bøyde seg ned, og strøk alle valpene over hodet, før hun snudde blikket mot Mihyre igjen. ''Disse holder du deg iallefall unna...Hele generasjonen dems skal du holde deg unna.'' Sa Lady Shaedow, streng i stemmen, og Mihyre satt seg normalt igjen, men hadde hodet fortsatt senket. ''Takk, Lady Shaedow..'' sa Pagan og smilte opp mot henne.

Seneca stirret skrekkslagen på Mihyre før øynene smalnet. JOda, hun husket det som uklare minner. Et stort gap, og det var henne selv som holdt på med å bli spist. Hun så olmt på Mihyre før hun gikk videre og bøyde hodet for Lady Shaedow. Senthus fnøs mot Mihyre og bøyde seg for Shaedow. "Tusen takk, Lady Shaedow" sa han og smilte vennlig, men også litt alvorlig opp mot Lady Shaedow. Seneca smilte vennlig mot Shaedow, og halen svaiet lett en gang.

Feanir holdt pusten, men deretter pustet hun lettet ut. Det hadde sett ut som om Mistresse Mihyre hadde tenkt til å ta alle de stakkars valpene der oppe, men Mihyre tok jo selvfølgelig ordre fra Ladyen selv, og da kom valpene til å være i fred. Hun smilte. Det så ut som om Inorita kom til å besvime et øyeblikk, men rettet seg opp igjen og kurret mykt og lavt. "Like glad som meg, foråpentligvis.." mumlet Feanir mens Inorita gnidde nebbet sitt mot hodet til Feanir. Dessuten var valpene Pagans, hennes gamle venn... I Lady Shaedows navn, Pagan! Hun måtte snakke med henne med en gang når hun kom ned. Ikke før nå hadde det gått opp for henne, at dette var en gylden sjanse for å se henne igjen! De blå øynene flakket litt av glede, men roet seg straks ned igjen. For en herlig dag dette kom til å bli.

Mirtaia hadde mest lyst til å stønne, men holdt det for en gangs skyld inne i seg. Hun målte alle valpene med de lilla øynene, med et nesten ekkelt blikk, men hun kom jo aldri til å gjøre noe som helst med dem. Det var faktisk litt interessant... Men så gruuusomt kjedelig. Nå var det like før hun slapp ut et stønn, men nok en gang holdt hun det inne.

Neko smilte mot Pagan,Sentgus og de søte vlapene demmes. Hun gledet seg villt til hun fikk sine. Og nå prøvde hun å holde seg rolig. For etter Pagan og Senthus så var det hun og EroDead sin tur. Halene hennes svaiet fram og tilbake, fram og tilbake, hele tiden. hun skulle ønske hun var en Hekseulv. Hun snudde på hodet sitt og der så hun..."Soul....",sa hun stille til seg selv.
Soul fortsatte å se på Deadly og sukket litt. Så vippet hun litt på ørene og så seg rundt...Hun stirret mot Neko. Hun syntes hele tiden det var noe kjent med henne.
Neko gikk mot Soul. "Husker du meg nå",spurte Neko og lo litt. Soul kjente igjen den litt morsome latteren hennes. "Shade of NekoYasha antar jeg",sa Soul og så på henne med et litt tomt, men vakkert ansikt. "Jepp! Å Soul, det er så lenge siden",sa Neko og vippet morsomt med ørene sine. "Joa",s Soul og sukket. "Er det noe Soul?",spurte Neko. "Det er bare det..",begynnte Soulk og så mot Deadly. "Han ser så trist ut og han har en trist fortid".
"Jeg vet",sa Neko. "Maken hans var vennen min...Og på en måte var vi i slekt"
"Ja, jeg vet. Jeg ser det jo i din fortid akkurat nå...",sa Soul. "Alt må liksom være så trist hver gang jeg kommer meg et sted"

Pagan nikket til Lady Shaedow, før hun snudde seg rundt, og begynte å gå nedover. Beklageligvis kunne de jo verken snakke eller noe lignende, for det var jo to som skulle stifte flokk nå. Alle som skulle bekrefte noe med valper var ferdige, så nå var det de med flokkplaner sin tur. De eneste hun hadde fått vite ville stifte en flokk, var den røde ulven, og den grålige maken dens.

Mihyre fnyste etter det hadde gått, før ett smil straks kom tilbake. For i kveld startet valpejakten hennes på alvor. MRa hadde allerede vært hos ett av parrene, og det var så sannelig de som skulle stifte flokk i dag og. Eller, som skulle prøve å stifte flokk. Myremnoth skulle dra til...Noen ulver i C'Regan, hun brydde seg egentlig ikkke så mye om dem. Mra skulle tilbake til de to andre, mens personlig skulle Mihyre dra til Winder og Malloh. Men ingen av dem hadde valper enda - Hun lot blikket gli over noen av valpene rundt seg- Så jo, hun skulle se sannelig ta noen av de som var her.

Domevere rullet seg over på ryggen og sukket tungt, før hun lot de blodrøde øynene rulle over på Sy'Direm. ''Mester, er dette alt?'' spurte hun med en smålig irritert stemme, mens halen hennes dro seg fram og tilbake langs den mørke gressbakken. Det iskalde blikket til Sy'Direm snudde seg mot Domevere. ''Nei. Det skal bli en slosskamp her, det er derfor de fleste fortsatt er her.'' Sa han med den hese stemmen sin, før han la seg halvveis på siden, med potene krysset. ''Forresten, Domevere. Har du lagt merke til den tidligere faren din?'' sa han med en ertende tone, og stirret opp på Deadly. Domevere fnyste lavt, og så bare en annen vei. ''Selvsagt...'' mumlet hun lavt, før hun gliste ekkelt, men samtidig ekstremt forførende mot en av mange hannulver som mesteparten av tiden hadde holdt blikket på henne.

Neko så mot Shaedow. "Åh , snart er det min og Ero sin tur",sa hun og trippet litt av glede.
Soul så på henne og lo litt. "Skal du stiffte flokk med han?",spurte hun og så mot Ero.
"Ja!!!",sa Neko og skalv litt nervøst i stemmen.
Soul lo pittelitt før hun så mot Deadly. "Jeg..skal bli her å se på",sa hun stille og snudde hodet mot Neko igjen.
"Nåja, du kan gå hvis du vil..eEller du kan holde øye med han selvsagt",sa Neko ertende og så opp mot Deadly, så mot Soul igjen.
"Haha, veldig morsomt. Nummer 1:Jeg er ikke forelsket i han, jeg vli bare hjelpe han. Nummer 2:Jeg synes synd på han...Og Nummer 3:Jeg kjenner han ikke heller!",Sa Soul litt irritert, men med en morsom tone.

Senthus sukket, med et nikk mot Lady Shaedow og gikk etter med valpene i hælene. Han gikk grasiøst, som vanlig nedover.

"Er det mer...!?" Mirtaia stønnet irritert. Hun måtte vel bare finne seg i det, siden hennes mester var her. Hun lot pupillene gli over ulvemengden. Mistresse Mihyre satt og så en smule sinnsyk ut, mens Amecked så trist, men på samtidig litt glad ut. Olamakyr, stolt og mektig, og Lady Shaedow, sinnsyk, men vennlig på samme tid. Og en svart ulv med gule øyne, tydligvis Domevere's tidligere far, ettersom det var det hun hadde hørt.

Slythycan gliste sinnsykt. Snart skulle det bli slosskamp, for her skulle flokker stiftes. Åh, som hun nøt den herlige lidelse til andre ulver. Åh, som hun gledet seg til lukten og synet av blod. Wansiella flyttet på seg litt mens Chimoro bruste med fjæra.

Feanir sukket. Hun bestemte seg for å dra når mesteparten av ulvene hadde dratt, og når hun hadde hilst på Pagan. Hun smilte ved tanken på Pagan. Hun presset seg forsiktig frem mellom ulvemassen. Hun gadd ikke å fly, da kom hun til å vekke oppsikt. Hun presset seg videre, til hun kom på bunnen av klippen der ulvene som hadde vært ppe på klippen kom ned. Hun så Pagan komme nedover, med Senthus og valpene på slep.

Pagan stoppet brått opp da hun fikk øye på den lyse, bevingene ulvebinnen. ''I Wiccca gudinnenes navn..'' Øynene hennes bled litt større, mens pupillene henens videt seg ut. Å jo, man kunne umulig ta feil. Absolutt ikke. ''Feanir!!'' Ropte Pagan glad, og løp ned resten av veien, før hun stoppet opp og smilte stort til henne. ''Lenge siden sist'' Sa hun og lo lykkelig.

Domevere så på Ero og Neko. Ok, da, det kunne bli gøy å se på en slosskamp, siden det var med Lady Shaedow. Hvem visste hvor mye blod det kunne bli ut av det? Hun rettet seg opp, og gjorde seg enda finere enn vanlig, så selv hannulver med maker snudde blikket mot henne, mens hun bare gliste både forfærende og ertende på en gang. Det føltes godt å være i midten av oppmerksomheten...Eller, vel, det var jo ikke en gang halvparten av ulvene som så på henne, men hun var fornøyd.

Deadly ristet litt på nakken, før han la seg ned, og hadde blikket festet på tannen til Blue. Hans kjære, avdøde make, Blue. Å som han savnet henne. Helt siden hun forsvant hadde det følt ut som ett rent helvette- På en negativ måte mot han. Men en ting var vel på ett vis positivt- ingen hadde klart å trigge fram demonen. Han hadde jo ikke vist seg så mye blant andre ulver...Men han visste att også demonen hadde følelser for Blue. Det var jo Demonen som ønsket å drepe Bloody fordi Bloody kom til å drepe Blue, så kanskje demonen nå også sørget? Men egentlig var det demonen som hadde drept Blue...Joda, Bloody hadde skadet henen riktig mye, men da demonen hadde tatt helt over, og den hadde fått Deadly til å rope att han burde drept Bloody fra starten av- Det var jo da Blue døde...hun druknet seg selv.

"Pagan!" Feanir smilte bredt. "Det er så lenge siden sist. Sist jeg så deg, hadde du make, men ikke valper!" sa hun og lo ertende. Inorita kurret lavt og gynget litt på ryggen til Feanir. Feanir strakk ut den ene vingen før hun la den inntil seg igjen.
Senthus lo lavt. "Feanir, så sannelig. Trodde ikke jeg skulle se deg igjen." sa han og gliste litt.
Seneca så på den lyse, slanke hunnulven. Så pen! Hun så opp på henne og smilte litt. "Hvem er henne?" hvisket hun til Pagan og dyttet litt borti henne mens hun gjorde et kast med hodet mot Feanir.

Mirtaia kvalte noen latterhikst da hun så Domevere gjøre seg til. Egentlig, var det ingen dårlig idè, for nå hadde hun sjansen. Hun reiste seg, viftet litt ertende med halen og satte seg ned igjen og fikk litt øyekontakt med flere hannulver. Enda flere hannulver snudde nysgjerrig på hodet. "Sikle, sikle, sikle..." tenkte hun hånende og ertende på en gang mens hun gliste bredt og ertende utover. Hun lente seg litt over mot Domevere. "Tenk, i dag hadde du en god idè!" sa hun lavt og gliste ertende mot henne. Hun rettet seg opp igjen og fnøs. Hvor lang tid skulle det ta før slosskampen begynte?

Soul så trist på Deadly. Hun måtte si det, spørre han. Hun ville så gjerne se en så trist ulv lykkelig. Det var hennes mål, gjøre andr eulver lykkelig slik at hun selv ble det. Men det va rikke så enkelt når man ikke kjente dem. Og i dette tilfelle så kjente jo ikke Soul han. Det var jo egentlig litt trist og synd da.


im.Såwwy at jeg ikke skrev så mye, men må gjøre noe

"La oss gå opp!" sa Ero og gikk så pent opp som mulig til Lady Shaedow. Han tenkte på hva som kunne gå bra, og hva som ville gå galt. Da han var hos Lady Shaedow, bøyde han seg i nåde for henne. "Lady Shaedow..." sa han mens han bøyde seg dypt ned. Han kremtet. "Jeg, og maken min Shade of NekoYasha, hadde planer om å stifte en flokk". Smilte han litt til Lady Shaedow, og så fort på Neko. "Og... Vi kom til deg for godkjennelse" tilføyde han. Atesh smilte en gang mot Mihyre. Nei! Det var jo Mistresse Mihyre han smilte til! Hun som ville spise valpene! Nei. Han myste olmt til henne en gang i stedet for å vise hva han syntes om DEt.

Ero ventet på svar. Han håpet ingen ville si noe dumt nå. Det VAr best. Han svelget en gang og smilte litt til de andre.