Alone in Tafrara Desert

Fordi jeg ikke fant en bedre overskrift!

Min rolle er:Synia





____________________________________
Synia vandret ensomt i den store ørkenen. Hun hadde blitt litt lei av Tafrara, men hun ville helst holde seg i lyset. Hun så seg omkring. Bare sand. Hun sukket litt og gikk videre. Hun hadde lyst til å komme seg et annet sted, men hvor? Et sted der det er lys i allefall. Hun likte ikke mørket så mye.

En sjokoladebrun ulv løftet seg over den glohete sanden sakte. De grå øynene hans betraktet det simple landskapet. Sand, klar himmel, og av og til noen slags fjell av en oransjelig stein. Em'Deran prøvde å ignorere svien som stadig stakk under potene hans. Det var en plage, nærmest en tortur å gå på denne varme sanden, men det fikk uansett ikke hjelpe. Han stoppet opp litt, og hevet hodet. Løs sand danset med vinden, oppe i luften, og han fikk det i øynene. Han myste svakt for å unngå det mens han ristet på ørene. Om natten ville det bli kaldere... Han hadde allerede kjent det selv. Tidligere i dag var det varmere enn nå, og luften var blitt svalere.

Synia løftet hodet forsiktig opp. Hun hadde fått færten av en annen ulv. En hannulv. Hun sukket og satte se gned litt. Hun så mot retningen lukten kom fra. Langt der borte kunne hun se noe svakt. Kanskje ver det uvlen? Vel, hun var ikke så synlig. Peøsen hennes kunne gå i et med sanden, i allefall på det lyseste der hun stod nå. Skulle hun gå i møte med den andre fremmende ulven eller skulle hun la han komme til henne?

Em'Deran kjente på luften. Den hadde et drag av en annen ulv, samtidig som den var tørr. Han tasset videre på sanden med de mørkebrune potene sine, før han begynte å løpe med lydløse sprang. Han hevet hodet før han boret beina ned i sanden og bremset. Han kunne se en annen ulv, en som lett kunne gå i ett med sanden. En liten tispe, ikke så gammel, men heller ikke ung. Kanskje på hans egen alder. Han var på synsvidden hennes nå, og man kunne lett se en mørk skikkelse av en ulv i sanden - Som var han selv.

Synia så mot den andre uven. Han var mere synlig nå. Hun reiste seg forsiktig opp og hevet hodet sitt litt. Hun var litt nysgjerrig på hannulven. Han så ikke så gammel ut, men heller ikke for ung. Sånn omtrent på hennes alder,kanskje?
Ikke viste hun helt, men kanskje hun kunne bli kjent med han?
Hun gikk litt nærmere han, men ikke sånn at de kunne berøre hverandre elle rnoe sånnt.
"H-Hei,hvem er du?",spurte hun forsiktig mens hun så på han.

Em'Deran smilte vennlig og bøyde hodet, før han reiste det igjen. "Em'Deran. Hva bringer deg, en så vakker ung ulv hit?" spurte han og så på henne med et mildt blikk, men man kunne se det svakt ertende glimtet i de grå øynene hans. Han var virkelig en som kunne øke selvsikkerheten til en skapning. Han hevet hodet og så opp på dem dypblå himmelen.

"Jeg bor her",sa Synia og smilte litt. "Foresten Kult navn Em'Deran! Mitt navn er synia",fortsatte hun og smilte litt til. Han var faktisk ganske pen og se på. En så nydelig pels og så pene øyne.

IM: Meg vil rollespille ><' Melde inn Tenessee oÔ Kommer ikke til å skrive så mye akkuratt nå, skal lage historien hennes xD

Tennessee gikk bortover den varme sanden, luggen skjermet øynene hennes mot sanden som med gjevne mellomrom blåste opp rundt henne. Hun likte seg ikke noe særlig her og hadde ikke tenkt å bli her lenge heller. Vinden førte med seg en svak lukt av andre ulver, hun løftet hodet og så rundt seg. Der, hun kunne skimte to skikkelser ikke langt unna.

Em'Deran lo og satte seg ned og snudde hodet litt rundt, før han vendte blikket mot Synia igjen. "Et ytterst imponerende fint navn." sa han og veivet litt med halen mot den glovarme sanden. Han snudde på hodet løftet snuten. Som han hadde merket, var det en annen ulv i nærheten.

Synia smilte litt og satte seg ned. Men ikke lenge etter reiste hun seg opp igjen. Hun hadde fått ferten på en ny ulv, igjen. Hun så der mot hvor lukten kommer fra og kunne se noe svakt. En annen ulv....

Em'Deran sukket og mumlet noe. Han likte seg ikke akkurat blant mange ulver. Helst bare han. Eller en til. Han lukket øynene igjen litt. "Det er virkelig fint her. Så du har vokst opp her?" spurte Em og så på Synia.

Tennessee gikk sakte mot de andre, hva hvis de ikke vil ha henne der? Hun stoppet ett kort øyeblikk, men fortsatte rett etterpå. Hun kunne se de andre ulvene skikkelig nå, en hann og en hunn.

Synia snudde hodet sitt mot Em'Deran og nikket litt. "Ja, jeg har nok det",sa hun litt stille og sukket litt. Hun snudde hodet sitt mot den andre uvlen. Hun ville helst ikke at denu lven skulle forstyrre dem nå.

Tennessee stoppet opp, hun følte seg ganske uønsket akkurat nå. Hun fikk ett litt trist utrykk i øynene som var skult bak luggen. Hun snudde seg og begynte å gå sakte vekk fra dem igjen.

Em'Deran nikket og så på løs sand som virvlet opp med vinden langs bakken. Han ristet på nakken og lot tungen gli ut. Vant til slik varme var han ikke, men han kunne takle det. Han hørte på stillheten i hele ørkenen.

Synia sukket litt og så på Em'Deran igjen. "Er du....vant til slik varme?",spurte hun.

Em'Deran vendte blikket mot Synia og lo litt. "Egentlig ikke. Jeg kommer fra Irewyn, om du har hørt om det.." sa han og smilte svakt.

"Nei, jeg har bare hørt om dette stedet",sa Synia og sukket litt. Hun hadde lyst til å reise, men hadde aldri turt det. Hun var redd for at det skulle bli alt for mørkt.

Tennessee sukket lavt og satte opp farten litt og litt så hun tilslutt spurtet bortover den varme sanden. Så hoppet hun rett ut i luften, uten å falle ned igjen, som om hun løp på en usynlig trapp eller noe.

IM: Melde ut Tennessee xD

Em'Deran snudde hodet og myste mot den sterke solen, før han rettet blikket mot Synia igjen. "Så du lever på slanger, rotter og andre smådyr?" spurte Em'Deran, smålig imponert. Han selv hadde levd på ikke så mye mer annet en hjort. "For det er vel ikke så mange dyr her..?"

"Så du lever på slanger, rotter og andre smådyr?" (Em'Deran)

"Ja jeg gjør nok det sa Synia og sukket litt!

"For det er vel ikke så mange dyr her..?" (Em'Deran)

"Nei, det er ikke det",sa Synia.

Et svakt smil dukket opp i Em'Derans ansikt. Han bøyde hodet og lo litt. "Jeg kan dra med deg til et annet sted. Om du vil..." sa han og løftet hodet igjen. Halen veivet slapt noen ganger.

"Vel....Så lenge det ikke er alt for mørke steder",sa Synia og smilte svakt til han. Halen veivet forsiktig fram og tilbake.

"Vi kan vel bli litt til. Men jeg vil videre i denne ørkenen i det minste. Hva sier du?" spurte Em'Deran og tok sakte noen skritt vestover, før han snudde på hodet og så tilbake på Synia.