Alone in Tafrara Desert

Synia så på han og smilte. "Jeg blir med",sa hun med en glad tone og gikk etter han.

Em'Deran veivet litt med halen noen ganger til før hahn begynte å tasse langs sanden. Men det varte ikke lenge før han stoppet og snudde blikket mot Synia. Det kom til å bli kjedelig, her var det kun ørken så langt man kunne se, så..... De fikk vel bare dra. "Hvor vil du dra? Hvordan sted?" spurte Em'Deran og skakket svakt på hodet.

"Som sagt så har jeg ikke hørt om noe annet sted en denne øørkenen som jeg har vokst opp i",sa Synia og så på Em'Deran. "Men, hvis du vet om et fint sted, så kan vi jo dra dit",fortsatte hun og smilte til han.

"Sirna Skogen..." sa Em'Deran og lo litt. "Da drar vi" sa han og begynte å løpe med en stor sky av sand bak seg. Solen fikk sanden til å glitre svakt.

Synia smilte litt og begynte å løpe. "Sirna, høres fint ut",tengte hun og fortsatte å løpe.

Em'Deran spante hele tiden etter noe som ikke var ørken. Og om de fant en oase, måtte de stoppe og drikke der. Em'Deran sakket litt av på farten så Synia kunne komme nærmere.

Synia gliste litt og løp litt forbi Em'Deran. Hun lo litt mens hun begynte å trave sakte sånn at han kunne nå henne igjen.

Em'Deran gliste tilbake og tok noen lange hopp, og landet foran Synia. Han begynte å jogge videre, denne gangen med blikket opp fra de lange sanddynene og opp på himmelen.

Syna i sank litt ned i sanden, men kom seg opp igjen. Det skulle bli spennende å komme til et nytt sted. Hun hadde blitt så lei av Tafrara. Hun kjente hyperheten strømmet gjennom henne. Aldri hadde hun turt å gå uten for Tafrara. Hun var redd for at det skulle være for mørkt, men nå skulle hun endelig våge seg ut!

Em'Deran kastet kroppen sin halvveis opp fra sanden i et lite hopp før han stoppet med halsen strukket langt forover, samtidig som hodet hans var hevet. Han kunne skimte langt, langt borte i horisonten, en mørkegrønn stripe som nesten var svart. Han trakk halsen inn til seg i vanlig posisjon igjen, og rettet blikket mot himmelen. Solen var lenger ned på himmelen i vest, så det var ikke lenge til det ble mørkt. Em'Deran snudde på hodet og så på Synia, før de grå øynene hans søkte etter en oase.

Synia så etter en oase. Hvorfor skulle det være så vanskelig akkurat nå.
"Der er en oase!",sa hun helt plutselig og så mot oasen.

Em'Deran så litt forvirret ut før han veivet litt med halen og begynte å le. "Godt." sa han og begynte å gå mot den. Han senket hodet og begynte å drikke av den, samtidig som halen svingte fra side til side. De måtte spare på energien, og drikke så mye som mulig nå om de skulle til Sirna skogen. Em'Deran reiste plutselig hodet og så bort på Synia. "Det jo ikke helt sikkert om du klarer å takle kulden der..." sa Em'Deran lavt. "Vi får bare håpe på det beste." sa Em'Deran og så mot solen. Man kunne se at den gikk nedover, sakte. "Du har vel ikke hørt om snø?" spurte Em'Deran og så på Synia igjen med de grå øynene sine.

"Det jo ikke helt sikkert om du klarer å takle kulden der..."

Syna så litt på han. "Kanskje,kanskje ikke...",sa hun og lo litt!

"Du har vel ikke hørt om snø?"

"Snø?",sa Synia og vippet litt på ørene og skakket på hodet. "Hva er snø for noe?",fortsatte hun og drakk litt av vannet.

Em'Deran lo lavt. "Snø er fryst vann, så det ser ut som hvite flak, og det daler ned fra himmelen. Men det er kaldt... Av og til er den grusom, noen ganger er det kjempemorsomt å være i den" sa han og fortsatte å le litt. Han bøyde hodet og tok noen store slurker med vann til, før han satte seg ned og ventet på at Synia ble ferdig.

"Jasså",sa Synia og sleiket vekk vannet fra munnen sin. "Det høres egentlig ganske gøy ut!",sa hun og så mot han med de fine brune øynene hennes.
"Men, hva er så grusomt med snøen da?",spurte hun og skakket på hodet igjen.

"Det høres egentlig ganske gøy ut!"

EmDeran nikket og slikket vekk noen dråper som hang ned fra haken hans. "Den er for det meste morsom..."

"Men, hva er så grusomt med snøen da?"

"... Men om du er utslitt, kan den fryse deg rett igjennom etter en stund, om du blir liggende for lenge stille i den. Den gjør så du fryser om du har tynn pels, og av snøskred kan man bli begravd levende." sa Em'Deran litt motvillig. Han ville ikke akkurat skremme Synia heller.

"Åh...",sa Synia og så raskt mot vannet. Hun kremtet litt og resite seg opp. "Skal vi gå videre?",spurte hun og smilte litt.

im:Gin, vi må stenge rollepsillet...Mra/Admin sier det...XD Sååeeeh...Vi får lage nytt i Sirna

IM: Know :3 You make it >3.......... Eller? xD

Ukai

IM:*Kremt* Dere kan jo ikke lage ett nytt rollespill i Sirna, når Sirna og Tafrara en på hver sin motsatte side av Skarenaar ._.

SHIIIT!
Jeg som nettop laga det!

IM: Da får du slette det xD

Yapp

IM: Jeg tror C'Regan er nærmest da, så kan vi lage i Sirna etter det ^W^