Sommerfugler og Kjærlighet i luften (ROLLESPILL)

Malloh landet og så på WInder som falt.Hun løp så fort hun kunne mot KOntkrene.
Da han var noen meter fra bakken tørte hun ike se emr..

Kontreken stirret opp på vinder. Plutselig reiste den seg opp på to ben, selvom som hvilket firbent vesen ville hatt, hadde han problemer med å stå. Men han fikk tak i Winder, og satt han ned på bakken.

Windet stirret på den mørkegrå Kontreker. Så snudde han blikket mot de svarte øynene dens...

Malloh løp mot konkrene og så WInder og hun begynt eog smile med et glis rundt munnen.
Hun så på konkrekene og smilte til dem før hun gikk bort til WInder. " DU leveer! " Hun jublet og la ørene tilbake. " SOrry WInder at jeg mista deg, jeg krasjet i en fugl"

IM:Det er EN kontreke xD

Winder bare nikket sakte, med øynene festet på kontreken.
Kontreken stirret ned på Winder med ørene bakover, og fnyste. Så hevet han opp tre, sølvfargede fjær opp ved hode. En stooor i midten, og to litt mindre på hver sin side. Det gjorde kotrneker og andre dyr...for å virke større eller truende..

Malloh så på dem. " Okay? " " Mne uansett, takk for at dere hjalp han" Hun smilte med så på konkreken som stirret på Winder og WInder tilbake.

IM:Det er EEEEEEEEN eneste EN kontreke, sier jeg jo! xD
EN! Som i 1! xD

Winder begynte å rygge bakover, og stirret kontreken inn i de svarte øynene.
Plutselig bled hans egene øyne mørkere, og snart svarte selv. Han la ørne hardt bekover, og knurret mot han.

IM: ....


Malloh stønnet.
Hun la ned ørene og så mot Konkreken.
"Hva med og bli venenr og leve lykkelig i alle dager? " Malloh så på begge med et smil-

Kontreker gikk mot Winder og knurret. ''Gi meg blodet mitt tilbake...''

Winder stoppet å knurre ig ga Malloh ett kjapt blikk. ''Søren...!'' tenkte han.
''Hvilket blod?'' sa han og så spørrende på Kontreken

Malloh så på Konkreken. "Vell, ve tikke ejg, men tror det er første gang vi treffer deg" Malloh skakket på hodet.

Kontreken rett og slett ignorerte Malloh og gikk nærmere Winder med ett truende blikk.
''Du hvet hva jeg snakker om...Øynene dine, ulv..'' Han stirret Winder rett inn i de nå svarte øynene..Bekke to hadde helt like øyne.

Winder rygget enda mer bakover. ''N..Nei...''

Malloh tenkte hard. Når han var liten hadde han fått DNA fra en ond kontkreke... Husket hun, det var sikekrt det han mente.
HUn så på dem. Og skakket på hodet.

IM:Hadde Winder fortalt det? O,.o : o
*Glemsk*

Winder rygget bakover, men brått hoppet han på kontreken, men han føk bakover med en gang uten att kontreken i det hele tatt løftet ett ben.

IM.. JAA! Det har han xD
Ellers er det jeg som har lest sjemaet hans så mye :S xD


Malloh så på det. Dette var.. Ikke bra tenkte hun

IM:Jeg tror du har lest det litt mye, jo xD
Jeg iallefall husker bare att Deadly og blue har fortalt sine :S

Winder knurret enda høyere.
''Få det..'' sa kontreken nok en gang. Kontreken tok noen skritt lengre mot Winder, og det virker nesten som om Winder bled presset ned i bakken...

IM:.. Jaja xD

Malloh reiste seg og tok noen skritt. Hun så på halen til Kontreken, og og bet det hardeste hun kunne.

Kontreken stoppet å gå mot Winder, og snudde hodet kjapt mot Malloh og slapp ut ett høyt brøl.
Spissene på halen til kontreken bled lengre og spissere, og den ene fikk skjert opp Malloh inni munnen. Winder knurret høyere, og fikk endelig berørt kontreken. Han bet utrolig hardt i halsen dens så den slapp ut nok ett brøl, men straks bled Winder slengt tilbake på bakken

Malloh hadde hull i munnen, ikke i tanna, men i kjøttet.
Hun hopept på Konkreken så han ble slengt i bakken, hun knurret ikke engang, dråpene med blod trafff Kronkreken.
Hun begynt eog gneldre før hun tok tak i øret hans og rev det av.

Kontreker brølet Malloh rett i fleisen så hun også falt bakover-Og han bøyde seg over henne og bet henne tvers over magen

Winder knurret og hoppet på knotreker, og klorte seg fast i ryggen dens

Malloh lå på bakken med øynene lukket, blod strimlet fra magen hennes, og tok seg til den.
Magen var oppkuttet og langt ifra svart, hun så på Konkreken. Øynene måtte lukke seg, og det gjorde øynene.

Winder stirret på Malloh. ''Malloh..Nei!!'' han løp bort til henne, og skygget for henne for Kontreken.
''Ikke en eneste tann skal røre henne!!''glefset han mot kontreken.

Bloddammen hadde smalet seg rundt bena til Winder mens hjertet hennes dunket saktere, og øynene hennes var lukket og forble lukket, da rant nesten alt blodet vekk og hjertet sluttet og dunke..
Kroppen hennes lå der, livløs og død..

IM: :''<

Kontreket stoppet og gå mot Winder, og skakket på hodet. Blikket dens var festet på Malloh..

Winder hevet ett øyebryn og snudde seg sakte. ''...Mall...Malloh?'' Han bøyde seg ned og dyttet forsiktig borti hodet hennes med snuten i håp om å fa ett egn. Men hun bare lå der...''Nei..Malloh..'' han dyttet henne nok en gang, mens kontreken bare stod der og så rart på dem.
''MALLOH!!'' uansett hva han gjorde, fikk han ikke en gang ett lite pyst til tegn...Han bøyde seg helt ned i klemte den døde kroppen. ''Malloh...Ikke dø...Ikke dø!!'' sa han med tårer i øynene.

Sjelen som begynte sakte og gå i lufta så på WInder.
Hun størk WInder med pelsen hennes og så på han. " Jeg beklager"
EN tåre rant fra øyekroken hennes og landet på WInders pels. Hun så på han med tårevåte øyner, selvom hun viste hun bar evar luft

Winder klemte hardere fast, og begynte å strigråte. ''Ikke dra fra meg, vær så snill!'' Tårene hans rant nedover kinnene hans og ned i pelsen til Malloh. Han tenkte tilbake til den dagen da hun kom til flokken..Da alle ignorerte henne, men han bestemte seg for å prøve...Det var det beste valget han noen gang hadde tatt...Men nå forsvant alt fra han...

Selv kontreken tok noen skritt bakover. Ørene lå alerede bakover ,og plutselig snudde den og gikk vekk..

Sjelen hennes føk sakte opp i lufta.
Hun så ned på han, og tårene rant, og selvom hun ikke var skdet lenger, ghorde det forferdelig vondt.
Hun så opp, så ned. " Jeg vill ikke dra fra deg Winder! Jeg erlsker deg" ROpte hun det høyeste hun kunne i håp om at han skulle høre det.


Hun satte seg ned, alle minnene hadde ært gode, eller, de fleste.. Winder betydde alt for henne, må nå forlot hun ham.
Hun ville så gjerne drepe seg selv av skam, men hun avr allerede død..