Sommerfugler og Kjærlighet i luften (ROLLESPILL)

Winder gråt stadig mer og mer. Han klarte ikke tenke på en eneste annen ting...Alle minnene for gjennom hodet hans...Ørene hans la det hardeste bakover de noen sinne hadde gjort, og han hadde det forferdelig vondt...Han ville ikke miste Malloh. Han elsket henne over hele sitt liv og hjerte...

Mallloh la seg tungt ned og så end på han, hun lovet seg selv, og altid være med han..
Men tårene falt stadig flere og flere, og en dam var snart smalet seg rundt henne. Hun la hodet tungt ned i all sorg og tenkte på hav hun akkurat hadde gjort, "Jeg gjør hva som helst for og komme til jorda igjen! ALT"

Winder krøp enda tettere intill den døde og blodige rkoppen till Malloh og gråt som bare det.
''Kom tilbake..'' han klarte så vidt å snakke lenger, han bled stadig kvalt av gråten og tårene som presset på. ''Ikke dra!'' Han gjentok seg gang på gang, selvom han allerede visste att han var død...

Cleo hørte noen gråte, og stakk opp hodet fra buskene. Hun så Winder gråte, og lurte på hav det var, hun hoppet ut av busken og gikk mot han.

Malloh hopept på bakken, i håp om at den skulle sprekke opg hun kunne smette igjennom.
Hun la seg ned med gråtende øyner, en hulkende munn og tåre våte skinn, halen lå livløs, og hun hatet det..

"Hvorfor dro ejg fra deg!? Jeg hater meg selv! "

Winder gråt som bare det. Han kjente att han var blitt helt våt i pelsen, samme med den døde kroppen til Malloh...Han hørte noen kommer nærmere, men han brydde seg ikke...

Kroppen til Malloh begynte og lyse, og satt sammen..

Malloh ble tatt fr stedet og vekk fra himmelen, og det lå det et menneske på bakken som var like helt, svart hår og rød kjole, men merket i panna var besviset på at det var Malloh.
Jenta tok set til hodet emd hånda og så opp.

Winder så opp, og tok ett brått skritt bakover.
''...Malloh...?'' sa winder lavt

Malloh så på WInder og smilte bredt hun strakte amrene mot han, da hun oppdaget huden sin.
Hun så på seg selv og sukket tungt. Hun gjorde seg om til ulv og så på WInder.
"Winder!" Hun føk mot han og klemte det hardeste hun kunne, tårene rant, og et smil rundt munnen var komt for en gang skyld.

Winder smilte stort, men han skjønte ingenting. ''Malloh...Hvorfor..Menneske?''

Malloh ristet på hodet mens hun klemte WInder, og tårene rant. " Jeg vet ikke.. Men jeg tror det er fordi jeg har de gamle livet mitt nå.." FØ rhun rygget tilbake. " ER du ikke glad for og se meg? " Hun la ørene tilbake og så på han.

Winder nikket. ''Men..Gamle liv? Mener du att du er menneske+'' han la ørene bakover

Malloh så ned i bakken og så på han. " Jeg vet ikke, jeg er klonet.. Husker du ikke"
Hun så på han og ristet på hodet emd tårer i øynene.. " ER du redd meg?"

Winder ristet på hodet. ''Jeg blir aldri redd deg..MEn jeg er redd for hva som kan skje med deg..'' Han klemte Malloh.''Vi må komme oss langt vekk, og det fort...Det blir nok ikke noe Orawmian nå...Får Shaedow tak i deg, kan du når som helst dø. Får den kontreken tak i meg....Kan jeg også dø'' sa han og tok ett tryggere tak rundt henne og rettet opp ørene så vidt det var.

Malloh klemte han. " Jeg beklager, at jeg lager så mye styr.. " Hun så på han.
"Hvor skal vi være da? "

Winder bare smilte til henne, men la ørene bakover. ''Shaedow er i Catrianenela, samme er kontreken...Helt ærlig...tror jeg vi må forlate Catrianenela..'' han la ørene hardere bakover, men han visste det ikke var noen annen utvei enn å flykte

Malloh så skamfult ned.
"Vi må vist slost for og være sammen nå.." Sa hun med svak stemme og så opp på han.
Hun hadde ørene bak, hun så WInde rinn i øynene. "Vet Shaedow om emg nå?" Hun så på han med et håpefult utrykk.

Winder senket hodet og så ned. ''Antakelig vis og heldigvis ikke..'' Han rettet blikket opp. Nok en Mihyre ravn...Men den var ikke noe trussel akkurart nå. Den kunne ikke sladre ti Mihyre om att Malloh var menneske, den hadde vel ikke sett noe...
Winder sleiket Malloh på kinnet og smilte trist. ''Men vi må få oss vekk nå..''

Malloh smilte trist tilbake, og nikket, men livet hennes var på spill, og det var Winders og Mallohs hemlighet, ingen andre måtte få vite noe.. INGEN..

IM: Kitara kommer inn her..

Kitara ruslet runt i skogen hun hadde mistet helt styringen på hvor hun var,
Plutselig så hun to andre ulver,
Hun begynte desperat og løpe mot dem... Mens hun ropte: "Hawwo"

Winder snudde hodet brått mot Kitata og la ørene bakover. Det var nære på att øynene hans til og med begynte å bli mørkere, man han holdt det tilbake. ''Jo, vi burde VIRKELIg skynde oss nå..''

Malloh så på henne og la ørene tilbake, og så på valpen. " Hvem er det?"

Winder rygget litt bakover. ''Aner ikke...'' han tok enda flere skritt ettersom valpen kom nærmere.

Katira smilte sort og satte op farten, hun så på Malloh og smilte så på WInder. " Hvem er dere?" "Jeg er Katira " sa hun og logret.

Winder tok enda ett skritt bakover. ''Winder...'' sa han og stirret på Katira

"Malloh " Sa Malloh oh så på Katira. "Men vi må gå nå" S Malloh stressende og snudde seg.