Three friends and three foes(R)

Adelia knurret mens hun lå ødelagt på bakken, nesten ødelagt...

Ulvebinnen rettet ørene rett opp og stilte seg som om un var vandt til å bli adlydt. ''Nå?'' sa hun og så ned på dem. Pagan skyndet seg å dulte forsiktig bort i Feanir og hvisket hest ''Ikke besvim nå!''
Den andre ulvebinnen tok noen skritt nærmere.

"Jeg vet ikke... Jeg er for svak..."
Så rettet hun seg litt opp.
"Vi mente det ikke. Vi leter etter Shaedows flokk, og...(Så forteller Feanir hele historien)"
Øynene hennes var triste og slitne på samme tid. Så la hun seg på siden og pustet svakt.

Ulvebinnen fnyste. ''Dere er i Shaedows flokken territorium, se dere er klare over det..'' sa hun og så på Pagan uten att Pagan hadde en anelse. Siden ulvebinnen foran dem ikkehadde pupiller, kunne man aldri vite hvor hun så. ''Så dere vil bli med i flokken?'' sa den ene ravnen på skulderen til ulvebinnen. ''Hysh, Banshee. Hold ting for deg selv.'' sa ulvebinnen og så på ravnen

"Mihyre..." knurret Adelia.

Ulvebinnen snudde hodet mot Adelia. ''Ja, ulv?'' sa hun med en smule irriterd tone.

"Det er Mihyre..." hvisket Feanir svakt...
Feanir så på den kullsvarte ravnen.
"Vi har tenkt på det.... og..." Feanir så på Pagan, som om hun ville at hun skulle fortsette på om vi ville bli med i flokken.

Adelia knurret uten å vise det minste frykt.

''Vi vil gjerne bli med i flokken.'' sa hun nesten litt fort.
Mihyre senket hodet og så helt ut som om hun var i sine egene tanker, men alt bled avbrutt av att hun begynte å le enda mer. ''Dere?'' sa hun og så opp på dem igjen.
Ravnene flyttet seg enda nærmere, mens mer enn halvparten begynte å fly i sirkler rundt dem.

"Adelia!" knurret Feanir, lavt og irritert.
"Du vet ikke hvor mektig hun er...!" tilføyde hun.

''Men du vet?'' sa hun og gliste småondt.
Pagan tok noen skritt bakover bare for å legge merke til ravnene som fløy nærmere dem.

Adelia knurret "Jeg er udødelig... Men ja, vi..." sa hun.
"Munin..." sukket hun lavt.

Inorita kom flygenes.
Hun laget noen små lyder til Feanir.
"Munin er ved de andre ravnene, ved Mihyre..." hvisker Feanir.

Mihyre snudde seg plutselig rundt, og da hun snudde seg igjen hadde hun Munin i munnen. Ett ondt glis spredte seg rundt munnen hennes. ''Vis dere er udødelige er noe av det dummeste dere kan gjøre å irritere meg og samtidig bli medlem i gruppen. Jeg kan når som helst få Shaedow til å fjerne udødeligheten din...'' sa hun og bet hardere fast i Munin.

Adelia reiste seg opp og så sint og leit på den skikkelisen... "Munin..." Hun knurret.

Adelia trakk seg sammen, og sto ved siden av de andre. Hun så med hodet ned i bakken.

"Jeg er nok ikke udødelig" sa Feanir.
"Shaedow er også det jeg respekterer høyest på jord...." tilføyde Feanir.

Mihyre lo enda mer. ''Enda enklere å drepe deg da, lysulv..'' sa hun og bet enda herdere i munin.
Plutselig føk ravnene bort mot de tre andre og bled til ulver, og bet i full fart tak i Inorita og Circe. Så løp de til Mihyre og la dem foran henne. ''Circe!'' småropte Pagan og hoppet litt fremover. Mihyre tråkket ned på Circe og Inorita. ''Så festlig, alle sammen har en fuglevenn..''

"NEI!" ulte Feanir forvridd i smerte.
"Du kan drepe meg, men husk... Vent... Gjør hva du vil med meg, jeg føler meg ubrukelig uansett..." Feanir lå i halvsvime med kremper av ondskap.

Adelias tårer rant fort. Hun tok seg sammen og lente eg nærmere Mihyre og knurret. Blod kom opp fra de døde røttene som var rundt dem.

Mihyre gliste. Hunn hoppet opp, nesten som hun steilet, og da hun slo potene rett vedsidenav fuglene kom det ett trykk, akkurat som vinden som de hadde kjent tidligere. Trykket blåste dem bakover.
Pagan knep igjen øynene og traff veggen ved bunnen av lippen. De hun åpnet dem, så hun en haug av de svarte ulvene som hadde samlet seg rett foran dem.

Adelia knurret. Hun klorte i bakken, akkurat som om bakken hadde blitt levende. Bakken begynte å blø! Oô

Feanir skrek av smerte.
"Jeg gir opp" klynket hun. "Gir opp"...

Mihyre gliste ondt og bet tak i Circe og Inorita.
Alle de andre ulvene gikk sakte, på en død måte mot ulvebinnene og knurret ukontrollert.
Pagan ropte av full hals med tårer i øynene. ''CIRCE!'' Hun reiste seg opp og hoppet rett inn i flokken. Røtter stakk opp over alt rundt fra bakken og spiddet mange av ulvene. Så løp hun rett mot Mihyre som stod og gliste. Men gliset forandret seg plutselig tilett nesten redd ansikt, og hun stirret litt over alle sammen. Hun slapp slapt tak i Inorita, Circe og Munin og tok noen skritt bakover.

Adelia bet i bakken. Et blodbad omringet Mihyre. Og Adelia tok Munin til seg.