Three friends and three foes(R)

Alt blodet tørket med en gang og bled blåst vekk på støv. Alle ulvene gjorde seg mot om til ravner og snudde retning mot Mihyre som stadig tok noen skritt bakover. Pagan rettet blikket etter Mihyres. Der, på toopen av klippen, stod en hvit ulv med like øyne som Mihyre..

"Nå... Er det for svarte meg NOK!" Feanirs øyne glødet.
Mihyres småredde livsenergi ga liv til Feanir, og hun var blindet i sinne etter at Mihyre hadde presset Inorita.
En stort lysglimt fylte skogen, og tre av ravn-ulvene brant opp. Blodet rant og dramatiske skrik ble utstøtt.

Feanir tittet opp.
"Amecked..?" Hun måpte.

Adelia pinte bakken på en måte så blodet strømmet fra gress og trær i nærheten.
Hun så opp mot lyset. Hun ble svak og lå på bakken ved siden av den døde kroppen til Munin.

Pagan måpte like stort som Faenir og begynte nesten og skjelve.
Den hvite hannulven stod og så ned på dem med hodet hevet. Pagan rettet ørene opp med en smule av håp i tankene. Mihyre begynte å knurre lavt, og skulle akkuat til å sende ravnene sine opp for å ta Amecked, men de møttes i midten med Duer, og begynte og rive verandre i fillebiter.

Bakken var såret, med blod. Adelia så opp, og tårene rant.

"Munin..."

Feanir ble kvalm og så automatisk på Inorita for å være sikker på at hun ikke var slitt i biter.
Og siden Amecked ikke kunne snakke, snakket hun med tankene, altså, telepati...
"Amecked? Hvorfor er du her?"..

Adelia lente seg over Munin. Så opp på Amacked og knurret. Av sinne. Men ikke sinne på Amacked, heller på øya.

IM: Mente ikke "øy", dah! ;3

''Gjem dere..'' Var det eneste han gå til svar. Han snudde blikket fort bak seg, og så fullmånen. Lenge siden han sist hadde fått stemmen tilbake. Så snudde han blikket tilbake mot Mihyre, og sa høyt ut- ''Mihyre, du er min motstander, ikke deres..'' Med ett stod han bak Mihyre, bet henne i nakken og slengte henne i bakken. Mihyre knurret. ''Showoff...'' sa hun og bled til svart røyk. Hun dukket opp ved han igjen, og bet tak i det åpene såret på benet hans. Over dem gfløy ravnene og duene og tok selvmord for å bare drepe den andre. Det var grusomt å se på fuglene rive verandre opp...Selv duer, fredens fugl, kunne være så voldlige.

"Greit"
Feanir suste bak en busk, og brakk seg av synet av fuglene som drepte hverandre.

Munin fløy opp. "Munin!" Ropte Adelia, men måtte gjemme seg, som Amacked hadde "tenkt"...

Amecked bet Mihyre i nakken og løftet henne opp. ''Vi skal akseptere hvem som helst som melder seg inn, Mihyre.'' sa han etterfuglt av att han kastet henne bortover bakken.
''Tror du jeg er i godt nok humør til det?!'' sa hun og føk tilbake mot hen og bet han rundt snuten, og slenge han inn i ett tre. Mengden av ravner og duer begynte å minske.

IM til JP: Den hvite ulven heter AmEcked, ikke AmAcked! x]
Feanir huket seg enda mer sammen bak busken med Inorita.

IM: Skrivefeil, dah! Oô >;3

Munin ble til en hvit due. Og drepte ravnene som kom nær.

Feanir bjeffet mot ravnene til Mihyre, og et lys drepte halvparten av dem.

Munin lyste opp. Adelia ble trekkt opp i luften. Munin og Adelia dannet en hvitlig og blodrød skikkelse som føk igjennom ravnene uten en lyd. En etter en gikk opp i løse luften. Det skikkelisen fløy over, råttnet opp.


*Creepy orgelmusikk* x']

Pagan lå og fulgte med på duene og ravnene som traff bakken samtidig som hun sleiket Circe med vingen der Mihyre hadde tråkket.

Mihyre tok ett langt hopp gapte stort i bet hardt tak i Amecked sin Rygg. Amecked utstøtte ett lavt klynk og prøvde å dytte seg opp. Mihyre lo lavt, men ondt. Så løftet hun opp Amecked rett i luften. ''Løp!'' ropte Amecked mot de tre andre ulvebinnene rett før han bled slengt inn i klippeveggen. Mihyre hadde stått langt unna klippen, men alikevel klarte hun å kaste han hele veien bort til. Nå..Nå var hun virkelig sur.
Hun trakk pusten dypt og utstøtte ett høyt ul som fryste i ryggraden. Det bled mindre duer, og ravnene begynte å komme i ledelsen, takket være det ''oppmuntrene'' ulet til Mihyre.
Pagan begynte å skjelve litt da hun så att Amecked kanskje tapte. Amecked åpnet øynene og så bort mot dem. ''Løp...!'' ropte hanenda en gang. Det kom flere og flere ravner flyvende og drepte alle duene, så vidt noen var iallefall igjen. ''NÅ HOLDER DU KJEFT!'' ropte Mihyre uten å bry seg om hva annet som skjedde, og løp rett inn i han.

Adelia og Munin falt ned. ned 200 meter fra bakken. De falt som i en saktefilm.
Adelia trodde håpet ville være tapt mens hun falt.

"Jeg løper ikke før jeg har gjort dette!" knurret Feanir høyere og høyere.
Hun ulte høyt mot himmelen og Mihyre snublet, og antallet av ravnene hennes reduserte igjen.

Adelia og Munin fortsatte å falle. De nærmet seg bakken. Hva kunne skje?

Mihyre snudde plutselig hodet der de to ulvebinnene satt. ''Takk for ledetråden.''
Hun kom ut av intet bak Feanir og Pagan, og bet Feanir utrolig hradt i halsen, mens hun trynet hodet til Pagan ned i bakken med klørne. Amecked knurret, og kom seg sakte på bena igjen. Ravnene og Duene hadde blitt likt antall igjen. Amecked snudde hoxdet opp og lot merke til Adelia. Akkurat da hun skulle til å treffe bakken sammen med munin, tok han imot dem med å reise seg opp på to så han rakk det. Plutselig falt alle fuglene døde ned på bakken, og det bled stille.

Adelia så på Amecked.
Det lyste fra henne. Adelia og Munin trakk seg tilbake.
Adelia og Munin smuldret opp til støv. Bare blod og en fjør var igjen.

Feanir stod og hostet og hostet og hostet.
Hun hostet blod...
"Nei..." sa hun halvkvalt..
Hvorfor meg...
Feanir satte poten i bakken og et eller annet ledd sviktet...
Inorita satte i et øredøvende ørneskrik og en flokk med kanskje 1000 ørner kom på himmelen! Ö
Inorita satt ved siden av Feanir og skrek igjen, og ørneflokken(Uten Inorita) satte mot Mihyre og rev og slet i henne.

Mihyre sukket lett da hun lot merke til alle fuglene. ''Patetisk'' mumlet hun for seg selv.
Plutselig regnet det blod. Over halvparten av ørnene og over halvparten av blodravnene hadde eksplodert. Hun grep tak i en ørn med munnen og gliste tilfreds. ''Ikke så bra som en valp..'' sa hun og slukte den hel. ''Men det for holde.''