Three friends and three foes(R)

Blodrøde ravner som rant av blod erobret himmelen. Adelia løp sammen med dem oppe på himmelen og ulte i et hjerteskjerende skrik.
Himmelen svartnet opp.

Feanir skulte opp, men hun hostet fortsatt blod...
Hun var døende...

Adelia sendte en blodrød ravn som føk rett inn i Feanir. Himmelen lyste opp av Adelias øyner. (Se på profilbildet mitt, sånne øyne) Oô

Ravnet sprutet opp, og gjennopplivet Feanir.

Feanir gispet.
Ikke noe hosting?
Hun så måpende opp på Adelias øyne.
Så så hun på de 1000 ørnene som slet Mihyre til blods...

De blodrøde ravnene fløy over Mihyre og sprang seg selv, og Mihyre ble omringet av fjør, bein, og blod.

Mihyre ristet lett på pelsen og alt blodet og beinene bled til støv. ''Så var det deg da, Ame..'' sa hun og tok lange skritt mot han med ett sinnsykt annsikt. Amecked selv rygget sakte bakover og snøftet. Plutselig lød det ett døvende brak på himmelen, etterfulgt av ett høyt, skjærende skrik. En svart skikkelsen styrtet ned mot Amecked og Mihyre. ''LEVM THINER!'' ropte den, og røde øyne lyste opp.
Mihyre og Amecked stod som lammet og pelsen dems reiste seg opp på halen og nakken. De tok helt like skritt bakover, men kom ikke langt før begge to fikk vært sitt spyd boret gjennom hjertet. Bak dem stod skikkelsen på huk...


IM:Vis dere ikke har lagt merke til det, har jeg skrivd att Mihyre fikk ørnene som angrep henne til å eksplodere(dø) : P

Adelia skrek hjerteskjerende.

Den mørke skikkelsen reiste seg opp på to og sleiket seg rundt munnen, siden blod som sprutet ut av Ame og Mihyre hadde truffet den i ansiktet. Så snudde den seg, og ett utrolig skummel, men vakkert ansikt kom til syne.

IM: Skjønte det :]
Feanir gispet. "Shaedow..." Feanir underkastet seg.
"Jeg respekterer deg uansett hva du gjør, Shaedow"...

Adelia knurret.

En lett, men utrolig ond latter kom fram og ett glis spredte seg utover ansiktet til skikkelsen.
''Shaedow..?'' gispet Pagan og dro seg fram ut av busken og bøyde seg for henne med Circe i munnen.
Mihyre og Amecked lå på ryggen og rykket så vidt på føttene nå og da. En blod dam hadde dannet seg under dem,, ettersom det var hovedpunktet av blodet spydene hadde gått gjennom.

Feanir bøyde seg, hun også.
Inorita la seg ned på kne, henne også (x]).

Adelia knurret litt.

"Bare for å si det, Adelia, men det er ikke lurt... Shaedow kan selv drepe udødelige sjeler..." sa hun til adelia med tankene.

Shaedow snudde på armene og grep tak i spydene og dro de rett ut uten å nøle. I ett kort øyeblikk sprutet det blod ut av munnene til Amecked og Mihyre, før da falt om på siden, liggende. ''Nåde...Nåde...'' mumlet Mihyre mens blod piplet ut av øynene hennes.
Shaedow fnyste og stakk spydene i bakken så det bled dødt rundt området. Så bøyde hun seg ned og smilte vennlig, men fortsatt utrolig ondt til Pagan og Feanir. ''Det var vel kanskje ikke det som man ville se da man skulle bli medlem i denne flokken...Men, det er en vane'' sa hun og smilte større og enda ondere.

Adelia nikket. Hun knurret fortsatt. Livet mitt går nok tapt... Tenkte hun leit. Hun la seg ned.

"Bøy deg ned og underkast deg" sa Feanir til Adelia med tankene.
"Shaedow, jeg har lengtet lenge etter å se deg, og dette er virkelig et høytidelig øyeblikk for meg..." sa Feanir høflig, og prøvde å skjule følelsen av å vite at hun kunne dø når som helst.

Adelia så opp i rettningen til Merkur.

Shaedow lo en kort, ond latter. ''Slapp av, Feanir. Jeg kommer ikke til å drepe deg. Heller ikke deg Pagan, eller Adelia.'' sa hun og reiste seg opp. Hun snudde seg mot Mihyre og Amecked. ''Men, dere skulle hørt på Amecked..'' sa hun og bøyde seg ned og strøk Amecked over hodet. Såret hans grodde igjen og blodet stopet og renne, sammr gjorde hun mot Mihyre. ''Så, Mihyre.'' sa hun og så strengt og ondt samtidig på Mihyre. Mihyre snudde seg rundt og reiste seg, bøyde seg og la ørene bakover.

"Greit, Shaedow. Jeg anger på at jeg ikke hørte på Amecked. Jeg var for selvsikker" sa Feanir lavt.

Shaedow smilte for seg selv. ''Mihyre, dra til blod treet ''sa hun og strøk Mihyre over hodet. Mihyre snudde seg straks og løp vekk inn i skogen. Så snudde Shaedow seg mot de fire andre ulvene.''Dere tre er med. Amecked, kom med meg'' sa hun og gikk ned på fire ben og bled til en ulv

"Takk, Shaedow." Så så Feanir på Pagan. "Hva nå?"

Adelia knurret. Men gjorde det de andre gjorde...

pagan falt bakover og la seg på ryggen. ''Jeg er utrolig sliteeeen..'' sa hun klagende og så opp mot himmelen. ''Men jeg vil vekk herfra. Duene og Ravnene er litt forstyrrende..'' sa hun og reiste seg igjen.
''Kanskje vi skal gå lengre inn i skogen''