Lonesome Traveller [RS]

FØRST fortjener jeg en applaus for å lage WPD-s første forum på The Dreadmire CC:

Også, er den frekke og smekre Malaika på vei til Tafara Desert som jeg skjønner ikke ligger så langt borte fra Dreadmire. 8D. MALAI SKAL TIL SYDEN. Ehehe C:

Men først skal hun krysse den fuktige myra. Og som de få viste HATER Malai fuktighet. Ouh 8D Igrunn har jeg ikke noen plan, skal abre teste ut Malai sin nye personlighet 8D

ALLE KAN BLI MED ! CC8


____________________________________________________________xXx___________________________________________________________________


Dype, og våte fotspor dannet seg da hun tråkket i vei bortover den fuktige bakken. Hun viste ikke hvor lenge hun hadde gått i denne ekle myra, men hun viste det ikke var langt fra
Tafara. Tanken på det varme, tørre strøket fikk henne til å smile. For det første ville hun bare utforske det, men også kanskje bo der en stund.. Hun var lei av kulde, snø, slafs og forkjøleser. I sine egne tanket tråkket hun videre, før hun kjendte att den ene frempoten grov seg dypere ned i bakken enn de andre hadde gjort. Hun stoppet opp, trakk den skitne poten sin opp og studerete den med en missfornøygd mine. Selvfølgelig hadde hun ikke forventet og være ren og tørr hele veien, men hun hadde ikke tenkt å bli skitten og våt opp til knærne. Frem til nå, har hun måttet svømme i middels dype sumper, deretter samarbeidet mot balansen på sølete steder. Skittent myrevann dryplet fra poten, og landet lydløst på bakken. Hun satte den ned på mosen, og så seg rundt. Akkurat nå var hun fanget av firske grønne trær, stier, og en lett tåke. Hun stønnet, og gikk ut av stien hun hadde fuglt.
"På tide med mat.." Mumlet hun for seg selv, strakte dne tynne kroppen, før hun smøg seg inn i noen tette busker.

im:Hohoh, her kan jeg melde inn mange, men jeg melder inn to XD Erixodar og Ramwuri (Ramwuri har kommet unna søsteren sin ved et uhell D:)

Han speidet utover med de hvite øynene hans og veivet nærvøst med halen. Ørene vippet svakt fram og tilbake. Han syntes dette var et skummelt sted. Han var ike vant til slike omgivesler. Ikke likte han dette heller. Han gikk noen få skritt fram i tåken, men rygget fort tilbake. Han svelget nærvøst og la ørene bak. Hvordan i all verden skulle han komme seg ut her i fra når han var for redd til å gå noen steder? Han savnet søsteren sin, familien sin, vennene sine. Han skulle aldri ha forlatt dem!

Erixodar kastet litt på hodet for å få den bustetre panneluggen hans vekk fra øynene. Han så seg nøye rundt for å sjekke om det var noe farlig i området han var i. Nei, ikke noe ennå. Han smøg seg fort fram til en annen plass før han stoppet opp og så seg mistenksomt rundt igjen.

IM: C8

Malaika krøp enda mer sammen og speidet og hadde ørene på stilker. Da hun så en forvirret kanin, spredte ett glis seg i ansiktet hennes.. Kaninen var full uvitende om att dette kom til å bli hans siste minutter.. Hun krøp enda mer sammen, klar for ett kjempe sprang. Hun ventet ett par sekunder og trakk seg littegrann frammover. Det raslet i bladene, nok til att kaninen satte på sprang for å redde livet sitt.
Ett stønn glapp ut fra henne, og med ett missfornøygd ansiktsutrykk rettet hun seg med smalende øyner. Hun så rundt seg, men ikke ett annet bytte var innen rekkevidde. Uflaks.. Hun sukket igjen, gikk tilbake der hun kom fra, og forsatte på stien.

IM: Nå bestemmer jeg at det skal bli litt gjenfrening her. Shima er jo den eneste som ikke har møtt familien sin igjen etter hendelsen T___T

Den røde skikkelsen hennes stod verken til eller i kontrast til himmelen. Hun strakk en slank pote ned og beraktet den mens tåke fra landskapet under henne omringet den- Noe som sa henne at det var tåke ganske langt oppe. Det under henne var mer eller mindre skremmende, men det var fuktig i luften og det minnet henne på et vis om Zul'Atar. The Dreadmire... Stedet hadde vel fått navnet sitt av en grunn. Shima kastet lett på hodet og så seg til siden før hun trakk pusten og stønnet på sin typiske, høye måte mens hun strakk ut vingene for å komme lenger ned i landskapet.

IM: Wouh C8

Atter en gang så hun seg rundt, pusten gikk lydløst, men fort. Hun trakk inn den tunge, merkelige lufta. Hun stanset og satte seg ned på ett tørt omeråde. Hun ahdde hørt en mengde historier fra dette stedet, men aldri latt seg skremme. Derfor hadde hun ikke stanset seg selv med å trå inn i "Fryktens Myr". Hun grøsset- noe som hun sjeldent gjorde, og kikket seg rundt igjen. En liten følese av att hun hadde gått seg vill vokste i magen hennes. For første gang følte hun seg veldig alene. Hun stønnet gijen, før hun reiste seg fra den korte hvilen og tråkket avgårde igjen.

Shima landet lett ned på en liten flekk som hun trodde var nogenlunde tørr, men da det skvulpet når hun landet skar hun en irritert grimase før hun tråkket videre med vingene lavt. Hun balanserte den slanke, litt høye kroppen sin med enkle, elegante og raske bevegelser rundt de små elvene. Hun hadde ikke sett noe lignende som dette landskapet her. Hun så rolig ut mellom tåken før hun trakk inn et lite sniff med nesen, og i samme øyeblikk ble pupillene hennes små. Hun ristet på hodet. Hun kunne sverge på at den lukten var... kjent, men allikvel så fremmed. Shima hevet et øyebryn og snudde mens hun fortsatte å trippe mellom elvene.

Ramwuri, som hadde turt å forflytte seg for en gang skyld, sukket redselsfult der han gikk. Kaldt, tåkete og mørkt! Det var helt nifst.
Plutselig rykket han litt. Han kjente lukten av andre ulver her. Ingen kjent lukt var dret, bare fremmende. "Ah, perfekt!" sa han lavt i en klagende tone mens han lukket øynene og sukket igjen. Han åpnet øynene brått opp igjen for å ikke gå glipp av noe hvis det angrep han.

Malaika hevet potene langt nå, for å ikke subbe mest mulig i gjørma. Med ett ble hun tørts, bare sånn.. Plutselig. Hun stoppet opp og fnyste, før hun så seg rundt etter en rennede elv, og ikke skittent myrevann. Med de limegrønne øynene speidet hun rundt seg, og lyttet intenst. Der! En svak lyd -men høy nokk til å høres, avslørte rennede vann. Med ett bredt smil gikk hun etter lyden, men litt raskere og smidige steg nå.

Erixodar spisset ørene da han hørte noen som gikk. Øynene hans spiedet utover stedet mens han prøvde å få øye på hva det var og HVEM det var. Venne eller fiende, det viste han ikke.

IM: ... 1 - yayxurz. |D!
2 - BOLD YAR... um... FACE.
3 - jeg joiner lzm.

M-

IM: Er Meeraien egentlig ledig? |D vi sier det?

IM: 8D Ja, seffern lizm. ;*

Shima ristet på halsen mens hun senket hodet for å drikke fra en smal bekk. Hun rynket på nesen like før nesen traff vannflaten som var i bevegelse. Hun visste aldeles ikke om dette vannet var... I orden. Hun fnyste hardt og satte forpotene i vannet mens hun drakk. Det var helt sikkert ikke så farlig, ingen grunn til å være paranoid. Idet hun løftet hodet igjen kastet hun lett på det for å få vekk vannrester. Med ett sukket hun og det var da hun kjente en lukt- Ikke den samme som hun kjente i stad, men en annen. Hun så rundt seg og ikk øye på en hannulv som ikke så videre fornøyd ut med stedet.

IM: kæi az. :* ... NEI. Men ja ~ da blir hun med her da. ^_^

Meeraien nøs så vidt det var før hun hevet potene litt ekstra da hun trådde over en liten, ytterst smal elvelignende ting. Så stanset hun, vendte nærmest sprettende om før hun skakket svakt på hodet og speilet seg selv i vannet. Hun fnøs, satte poten hardt og bestemt i det før hun trasket agilt videre innover dette snodige landskapet. Okay så måte hun innrømme det- hun hadde havnet på villspor for en ... eller flere gangs skyld.

IM: AND THEN COMES TAERHIM AND KISS MEER. >8D .. Fantasi~


Hun slapp ett tilfred sukk da hun hadde slukket tørsten, men sperret opp øynene da hun la merke til noen slimete frosker om enten satt på elvebredden, eller drev på med noe nedi vannet. Hun blunket ett par ganger, før hun spyttet ut de små dråpene med usvelget vann. "Æsj.." sa hun i all forakt og trakk seg bakover. Hun sukket, og trøtet seg med att vannet smakte iallefall.. Normalt. Hun trakk seg en halv meter fra vannet og så rundt seg enda en gang. Først lot hun seg ikke til å ense den brunrøde utydelige skikkelsen ikke så langt borte ifra henne. Øynene smalnet litt, før hun tok ett nølende skritt fremover, før hun myste i den tynne tåken. "..Hallo?" Spurte hun foriktig, før hun bestemte seg for å ta tre selvsikre kritt fremover.

IM: IKKE TVING MEG TIL Å HENTE- ...... eller vent, for sent, du gikk over streken Lizz lizzsard hevnen er søt, here he comes - ! Beklager, jeg er overtrøtt og hjernen min fungerer ikke.

IM: T_____T Slemming.~

Shima snudde på hodet uten å svare den aldri så velkjente stemmen bare... mye eldre. "Hi thar, kusine." sa Shima lavt og kastet et siste blikk på den lyse hannulven før hun snudde seg og jogget mot stemmen. Det var ingen andre enn Malaika sikkert og visst. Det viste seg også at det ville ta sin tid før hun møtte resten av familien sin igjen- Nesten et helt år hadde gått etter at hun ble tatt av Mihyre. Shima himlet med øynene og så seg rundt.

IM: ehehehehehehe.

Meeraien bykset lett over noen røtter til et mellomhøyt tre som det enkelt ville vært lett å snuble i. Åhh, det var så øde her, men samtidig ikke. Det var jo litt vakkert her når hun tenkte seg om men samtidig var det utrolig ekkelt å være her too. Også det at hun kunne kjenne den svake stanken fra myrene. Men alt i alt skulle hun ikke gi opp- hun skulle finne andre, det var hun fast bestemt på ettersom at hun hadde slik en sterk vilje og det var ingen andre her til å nekte henne det heldigvis.

Etter å trasket videre i et mellomgjevnt tempo og et mislykket forsøk på å overbevise seg selv at hun ikke trengte noen som helst andre, stanset hun før hun utstøtte et høyt stønn og så tiet hun. Greit, greit- hun hadde altså gått seg helt vill, og kanskje tanken på å forlate Tearhim igjen var en ... dårlig idè. Men hun kunne da vel umulig være den eneste på dette stedet? Eller? Plutselig kunne hun merke en svak lukt, men den var der. Lukten av ulver, selvom.. hun ikke helt visste hvor mange de var men det var ulver. Hun senket hodet før hun jogget videre innover mot lukten som ble sterkere og sterkere.

IM: WFT? 8'D Jeg lekte med fantasien min, Mao Mozer. C8 .. Men jeg er slem ja, ehehe >D

"Djevelen.." Lød den unge stemmen hennes med en ertende klang. Hun sendte Shima ett bredt smil, og gikk mot henne gjennom tåken. "Så godt å se deg igjen.." Forsatte hun, bare litt lavere.

Shima lo kort med munnen lukket mens hun kastet forsiktig på hodet. Hun kunne virkelig ikke la være å skjule det brede smilet sitt. "Takk, det samme~" Hun stoppet opp og hadde en kort pause. "Hvor i alle dager har du blitt av?" spurte hun, som om hun ikke visste at Mihyre hadde tatt dem. Hun ristet på hodet og så seg til siden mens hun slo lett med halen slik at tåke virvlet til side, men det tok ikke lang tid før den kom tilbake og dekket til igjen. "Jeg ble satt av i LostDawn, etter det har jeg vært... Nesten overalt." sa hun og så på Malaika med alvorlige, brune øyne, men hun smilte svakt med munnen.

Malaika lyttet til det hun hadde si med ett smil, før hun skar en grimase og vred på seg. "Jeg husker ikke, og var ikke smart nokk til å vite det heller.." svarte hun, smålig flau. Men så lyste hun opp og fortalde om att hun hadde møtt den største delen av familien. "Mamma og pappa reddet meg fra Myrem, han holdt på og drepe meg.." Sa hun og smilte skjevt, før hun forsatte. "Så møtte jeg Daren, Impeair, og Tearhim. Du skulle sett hvor glad Imp ble for å se Tear" Sa hun og lo lavt. Tilslutt lukket hun munnen og smilte igjen. "Hva har du gjort på, egentlig? Utenom og ha vandret for det meste?" Spurte hun nysjerrig, og skakket på hodet.

Shima så opp på Malaika og satte seg mens hun lyttet- Da hun kom til slutten fikk hun et svakt, trist utrykk i øynene, før det forsvant igjen og hun så normal ut igjen. Hun hadde fått møte nesten resten av hele familien igjen... Det var nesten urettferdig... Eller kanskje ikke. Hun rykket lett til og så på Malaika. "Jeg har møtt på en del, ble nesten drept i Zul'Atar av en ganske utrolig ulvinne... Eller Qotzel'Atl, som var der for å ta hevn over en tidligere make... Det er vel det eneste jeg kan huske nå som i det hele tatt er stort..." svarte Shima og lukket munnen sakte igjen mens hun så mellom tåken langt utover landskapet.

Ramwuri listet seg stille nærmere de andre ulvene. Han svelget. Han så bort på dem mellom to busker. Den ene var grålig og den andre var rødflig, begge var tisper. Men vent, den ene hadde en velkjent lukt av en elelr annen grunn. Den var ikke så velkjent at han kunne peke ut noe som helst. Men lukten minnet litt om DJ, litt. Kanskje de var i slekt? Eller...
Han stod der en stund å tenkte.

Ericxodar satte seg ned ogf klødde seg bak øret. (Oh yes, much!)

Meeraien pakket skolematen sin, eller vent- plutselig smurte nisten listig på nytt fordi hun ikke var fornøyd! - Før hun sakte men sikkert puttet den ned i den lile rosa skolesekken sin. Så spisset hun ørene.

IM: Fornøyd Lizz? <3

im:OMG MAO! 8D

IM: Yep 8D <3

Malaika gjorde3 store øyner da hun fortalde, men øyenlokkene gled sakte ned igjen til normalt. "Høres ikke bra ut.. Forresten jeg har møtt Trachela. Vet du hvem det er?" Spurte hun, før hodet hennes dreide mot busken, og stirret tilbake på Ramwuri. Intenst tilbake.

De svarte potene hans gled lydløst nedover stien. Raskt. Øynene hans flyttet seg hele tidne, mens han prøvde og finne ut hva som skjulte seg i tåken. Og den velkjendte lukten, men likevell så fremmed.. Han trakk pusten enda en gang, og jogget nærmest gjennom myra. Så stoppet han. 3 velkjendte lukter omga han, noe som gjorde han temmelig forvirret. Til slutt bestemte han seg for å følge den sterkeste, og smøg seg videre mens han trakk inn den tunge lufta.

Ramwuri trakk hodet til seg fort og gjemte seg bak busken. Han var så mye mindre enn dem. I hvertfall etter hans mening!