Lonesome Traveller [RS]

Tearhim la seg ned før han rullet over på ryggen og strakte seg. Deretter landet han på andre siden og åpnet munnen for å begynne. "Jeg landet i Tafara, ble omgitt av hjelpsomme løveulver. Hunner. Som hjalp meg med skadene, før jeg reiste videre.. Så møtte jeg Meeraien, og vandret en stund med henne, før jeg møtte også en annen hunnulv jeg har glemt hva het.." Han rødmet og så ned i bakken før han så opp igjen. "Så møtte jeg Daren og ett par andre, før jeg deretter traff Smearen, Imp, Malaika og Angel." Han reiste seg og ristet på pelsen. Han trakk bena under seg og satte seg ned på ett tørt sted før ha forsatte. "Så igrunn har jeg hatt det ganske bra, hva med d.." Han fikk ikke fullføre setningen da Meeraien sa noe og gikk sin vei. Han reiste seg medd et missfornøygd ansiktsutrykk. Nei, nå var han lei. "Jeg skjønner hvirkelig ikke helt hva problemet er Meeraien. Vist du ikke gidder og snakke sammen med meg eller noe kan du bare si det." Sa han og så surt på henne gjennom smale øyner.

Shima senket hodet før hun så en annen vei og sukket. Hvorfor møtte alle andre i familien resten av de andre? Hun bare nikket taust og så mot Meeraien.

Meeraien kastet brått på hodet bak seg og så på Tearhim før hun knurret lavt og hadde tenkt til å slenge noe tilbake men lot vær. Hun trakk pusten dypt før hun stoppet og lente ørene bakover. Hun så ned.
"Vel.. Beklager."


OG JEG BEKLAGER FOR AT JEG SKRIVER LITT LITE.

Tearhims øyner smalnet enda noen hakk, men han stirret likevell like intenst på henne som før. Såklart, han kunne bare slå følge med henne. Men da kunne hun spurt, om de skulle vandre som før. Men hun gikk bare. Alltid. "Det er forsent denne gangen Meeraien." Snerret han lavt, og lukket øynene, før han åpnet dem igjen. "Gå. Men denne gangen kommer jeg ikke etter deg." Avsluttet han lavt, før han rygget og satte seg vedsiden av Shima igjen.


IM: OOUH. Dramaaa 8D

Meeraien strammet munnen før pupillene hennes smalnet seg og hun stirret på ham mens hun tenkte. Så klorte hun hardt i den småvåte bakken før hun svelget og så opp på han. "Det virker ikke akkurat som noen du ha meg her heller, så hvorfor bli~?" hun svelget og hindret seg selv fra å se bort og man kunne høre den lille småskjelven(FFS) i stemmen hennes.

Han så på henne og trakk på skuldrene. "Ja, hvorfor bli?" Spurte han åndeløst, og stille. "Kanskje fordi noen er glad i deg og rett og slett bryr seg om deg..?" Sa han igjen, før han dro vekk blikket og stirret på tåken som omringet dem. "Men det betyr vell ikke noe for deg.." Mumlet han tilslutt, og ga henne ikke noe siste blikk.

"Som hvem?" snerret hun lavt og senket nakken mens to håpefulle, lengtende men alvorlige isblå øyne stirret opp på han ventende på svar. For hvem var det egentlig som ville ha henne, ja.

Tearhim dreide blikket sakte mot Meeraien. "Meg." Svarte han.. "Det er jeg om er glad i deg og bryr meg om deg, Meeraien." Forsatte han, og blikket hvilte på henne, og øynene hans røpet at han var skuffet. Ganske så skuffet.

Shima hevet et øyebryn og så på Tearhim. Lovey-dovey~ Og dette var hennes bror? Hun ristet sakte på hodet og så på Meeraien. Stakkars, hun selv syntes faktisk synd på henne... Det hørtes ut som om hun hadde hatt tidligere opplevelser med hvem som brydde seg om henne. Shima sukket ut i luften. Som hun selv. Hun selv hadde problemer med å forstå følelsene til andre. Dette var problematisk. Hun ville være hos Malaika og Tearhim, men hun holdt på med å miste Tear, så det ut som. Shima snudde hodet en annen vei og strakk ut vingene, reiste seg og hoppet elegant i en, enkelt bevegelse opp på en stor stein hvor hun la seg ned på magen med foreina i kors og vingene hengende slapt nedover. Her kunne hun i alle fall se det hele ovenifra- Men som om det hadde noen betydning uansett.

Tearhim betraktet Shima oppi lufta. Hun var heldig, kunne fly fra alt og alle. Han flyttet blikket mot Meeraien, før han reiste seg og rettet hodet mot Shima igjen. "Hva sier du til og følge Malaika til Tafara?" Ropte han til henne. Han reiste seg, samme gjorde Malaika som hadde fulgt med uten lyd, og sammen gikk de mot retningen Shima hadde sagt tideligere.

Shima spisset ørene og så ned på Tearhim, før hun gjorde en svak bevegelse som minnet om et grøss. "Men der er det... Varmt. Det er en ørken." sa hun og hørtes nesten ut som en bortskjemt unge som klagde. Hun hadde lyst til å dra til LostDawn. Hun likte seg der. Men på en annen side, hun hadde ennå ikke vært i Tafrara... Med et sukk reiste hun seg og stirret ned på broren. "Blir du og Meer med?" spurte hun likegyldig uten å svare på spørsmålet og strakk ut vingene.

Tear flirte lavt og gliste ertent til henne. "Så godt å høre søsteren sin klage~" Flirte han, før smilet han falmet litt. "Ja, men bare meg, deg og Malaika. " Sa han, og begynte og gå med kusinen sin, retning mot Tafara.

Meeraiens ører var fortsatt vendt bakover og hun så på ham med øyne som nesten kunne virke ... ømme og i øyenkrokene hennes kunne man skimte svake tårer. Men de forsvant. Hun var åpenbart såret.
Men hun hadde ingen andre steder å dra heller though. Ingen familie. - Å utnytte situasjonen, betydde det~ Og faren hennes visste hun ikke engang om var i live lengre. Men med nærmere ettertanke, - med nærmere uhelidig etetrtanke, - var han nok det selv etter alle disse årene. Og han ville henne alt annet enn godt det kunne være sikert og visst.

"Du har forandret deg." svelget hun. "Gjerne.. ~ Setningen, altså svaret hennes, prøvde å overdøve det Tearhim sa. Hun prøvde å presse frem et lite uskyldig smil før hun så på Tearhim og smilet ble sluere. Og deretter så hun på Shima som hadde spurt henne om hun ville slå følge, og prøvde å unngå ham. Litt, i allefall. Hun smilte til henne og nikket før hun satte opp farten.

Shima smilte bredt til Meeraien og kastet et ertendt blikk på Tearhim. "I know." sa hun og hoppet ned fra steinen for å så trippe av gårde. "Det tar litt tid å klatre over fjellene også, og i tillegg til det er det lite vann der etter det jeg har hørt... Uansett. Dere vil dit, jeg blir med." sa hun og strakk på forbeina før hun lukket øynene og konsentrerte seg. Hun selv kom fra Bloodpine, og det var på andre siden av Tafrara, så... Shima tok en halv sving og fortsatte å gå i den retningen hvor hun hadde ankommet The Dreadmire.

Tearhim milte bredt til Shima, og gikk ved siden av henne. Han ikk prøve å unngå Meeraien. "Hoho, det blir gøy. Utfordring." Sa han og dyttet ertent i Shima.
Malaika som hadde fulgt med på Meeraien den meste av tiden, skakket på hodet, men likevell smilte svakt til henne. Hun satte opp farten og kom opp vediden av Shima. "Så egistisk du er, Djevelen. Vill du virkelig ikke frivillig følge kusinen din til Tafara?" Spøkte hun, og fniste lavt.

Shima rynket på nesen og så på Tearhim før hun hevet et øyebryn og hun smilte svakt samtidi som hun ristet på hodet og vendte blikket over på Malaika. "Du kaller meg en djevel? Her kommer du, og sier til en ulv med disse tegnene under øynene?" svarte hun og lo lavt mens hun så ned for å understreke at hun mente de grå korsene.

Malike fnite før hun slapp ut en liten latter. "Vell, da må du gjøre noe med djevelhalen din, Shima" Svarte hun og tråkket med de skitne potene sine. Nå gledet hun seg virkelig til å komme til Tafara.

"Uh..." Shima skar en grimase. Det hadde hun glemt. Og det var ikke få ganger hun hadde blitt tatt for en succubus av uvitne ulver- Og det virkelig uvitne. "Eheheh, hadde glemt den." svarte hun og trippet av sted. Endelig i godt humør igjen, endelig på så lenge.

"Forresten" Sa Tearhim og vendte seg mot Shima og Malaika. "Hvem er Trachela dere snakket om?" Spurte han, før han fant ut att han måtte konsentrere seg om veinen, ettersom han snublet i noe. Med ett ble Malaika ganske ivrig, og svarte fort. "Det er datteren til Orgross, og hun er så utrolig tøff, og smart, og hele pakken på en måte." Sa hun emd ett glis. "Jeg håper vi møter henne igjen, hadde vært arti emd litt nyheter" La hun til og lo før hun så fremover igjen.

Shima kastet nok et likegyldig blikk på Tearhim, før hun så forover igjen. "Så du har ikke møtt henne?" Det var nesten merkelig. Nei, det var jo sant... Han var ikke i The Path to Solitude hvor hun selv møtte henne, og Malaika møtte henne sikkert da hun nesten ble drept av Myremnoth. "Hun er en liten bitch av seg, men jeg liker henne~ ...Håper det ikke blir lenge til neste gang." sa hun og gjorde nesten en dansende bevegelse til siden med beina. Den siste setningen sa hun kun til seg selv, egentlig, så den kom ut litt lavere.

Meeraien passet på å holde litt avstand fra dem mens hun skimtet olmt bort på Tearhim enkelte ganger.
Trachela? ~ Hun skakket på hodet og hintet til Shima før hun tenkte seg om men ristet raskt og kort på hodet før hun travet i et gjevnt og elegant tempo etter dem.

IM: hskjhdks.

IM: Ehee 8DD Forresten, er det noen monster her? C:


Tearhim nikket, før ett smil vokste opp i munnen hans. "Hm, da gleder jeg meg til å møte henne~" Klang stemmen hans, før han satte opp enda mer, og pustet inn og ut den varme klamme lufta. Han kunne trengt å få ut noe energi nå, tnekte han og nærmest løp rundt dem, før han løp opp en bakketopp og kastet seg utfor, men stupet var ikke mer en 2-3 meter. Han lendet med ett lett bøy på bena, før han ventet på de andre.

Shima nikket sakte før hun så på Meeraien med hodet såvidt på skakke. Straks hun, Meeraien, ikke så tilbake på henne, vendte hun selv hodet fremover igjen. Da hun nådde enden av bakken tok hun et trinnt, lite hopp utenfor med vingene utstrakt slik at hun dempet farten og landet normalt ned i den våte... jorden, om hun kunne kalle det det. Det virket som jord, i alle fall.

IM: De kunne jo møte på sånne.. Qotzal'Atler ? CC:

IM: Jo, hvorfor ikke?~ De kan jo støte på et Qotzel'Atl-tempel elns~