Ensomhetens forbannelse [R]

Jessym vimset mellom Pagan og Senthus, og emd sin uheldighet, krasjet hun i Pagan. "Beklager Pagan" Sa hun lavt og gikk to steg tilbake.
"Jessym Lynflecther" Sa Jessym med rolig stemme.

Senthus reiste nakkebusten litt av det onde smilet til Shaedow. Han skulte irritert bort på Vaicse.

''Uanset''. Shaedow snudde blikekt tilbake til Vaicse. ''Så, hva var det du mente?'' sa hun og hevde øyebrynet igjen. På en skulder av Shaedow satt en mørk ravn, og på den andre satt en due, begge med lysende øyne.

Pagan sukket. ''Vi får bare vente''

Jessym nikket tålmodig og satte seg ned, mens halskjedet dinglet rundt manken hennes.
Halen hennes la seg forran bena så ikke snøen skulle ta ALT blodet i labben hennes.

"Ja.. Alt for Lady Shaedow.." gliste Senthus, men med et alvorlig tonefall. Ashan landet på skulderen hans. Senthus så på begge fuglene Shaedow hadde på skulderne. "Det betyr vel at hun er god og ond..." tenkte han.

Pagan sukket og satt og så på Vaicse. Hun kunne se att det var noe galt...Eller merkelig.
Hun lot blikekt sitt gli over mot de to fuglene som satt og så opp i luften.

''Det betyr vel att hun er god og ond..''

Akkurat rett etter Senthus hadde tenkt det, snudde begge fuglene blikket kjapt mot Senthus, og stirret på han med hvite, lysende øyne. Pagan falt nærmest bakover ved ett gisp da de så brått på han. De øynene...De var kjente. Hun kunne ikke ta feil.
Øynene hennes var blitt vidåpne, og nesten skremte. De hadde iallefall litt frykt i seg.

Senthus grøsset... Hvorfor så de sånn på han? Han gispet. Det var ikke behagelig, akkurat.

Pagan begynte å dra seg litt bakover, men ikke for nærme kanten. Ørene hennes lå hardt mot skallen, og hodet henens var bøyd.
Fuglene lagde ver sin lyd, ett kra og ett kurr, før de fløy vær sin vei.
Da fuglene lettet, krøp Pagan seg sammen så mye hun kunne, med halen tullet rundt bena, hodet heldy bøyd så skulderbladene stod høyeren, øynene knipet igjen, og ørene hardt neede.

"Hva er det?" hvisket Senthus nervøst til Pagan. Han grøsset litt selv etter å ha tenkt på duen og ravnen.

Jessym la hodet lavere og spurte på samme måte. " ER du OK?" Spurte hun lavt og forsiktig.

''Mihyre og Amecked'' Hvisket hun kort uten å bevege noe annet enn munnen, og uten å gløtte på øynene i det hele tatt.

''Ta din tid'' sa Shaedow til Vaicse, og snudde seg mot Pagan, Senthus og JEssym. ''Hva vil dere, ulver?''

Senthus' ører var strake mot hodet. Han bøyde hodet sitt ned mot Pagan. "Er du okey..?" spurte han i samme tonefall.

Sentuhs reiste seg fort opp og bøyde seg. "Lady Shaedow, jeg og Pagan Wicca vil gjerne spørre deg om en ting..." sa han dypt.

IM: Feanir? Er det ok om ejg har sånn kursiv skrift når Jessym elelr noen av mine andre ulver tenker? Slik du har? :3

Jessym hevet hodet og dultet litt borti Pagan som at hun skulle reise seg igjen.
"Du kalrer det.." Hvisket Jessym

Pagan nikket sakte på hodet, men det var fortsatt bøyd. Hun åpnet øynene og så seg rundt med blikket.
Shaedow hadde snudd blikket vekk og så etter fuglene. Hun knurret, høyt nok til at alle hørte det. Pagan hevet hodet og kremtet. ''Vel...Jeg har hørt utrolig mange ting om din flokk, Lady Shaedow,'' Begynte hun. ''Også blant annet det med egen flokk, og-'' Hun bled avbrutt.

''Vis dere verdige'' sa Shaedow som hadde snudd blikket tilbake mot dem. ''Jeg lar ikke hvilke som helst ulver få æren av det, spesielt ikke ulver som nettopp har blitt medlem.'' Hun så ned på dem med ett ondt blikk.

Jessym la ørene bakover og halen lå flatt og død på bakken, og Jessym kunne ikke noe for at hun svelget.

IM: Ja, greit det, Lizz :]

"Lady, Pagan Wicca har opplevd utrolig mye. Sinne, glede, sorg og skrekk. Og mye mer enn det. Vær så snill, og..." Senthus sukket. Og skalv. Han visste ikke hva han skulle si.

"Bare spør om å danne en flokk, Pagan og Senthus! Lady Adelia har holdt meg fanget! Ja, jeg vil forsvinne, men det kan ikke stoppe dere fra å leve livet!" Ropte Vaicse redd. En vind blåste opp to øyne med bloddråper kom mot Vaicse fra ingen steder. Vaicse tok halen i mellom bena av frykt.

Senthus skulte ondt på øynene. "Vel, jeg er ikke redd for noen Adelia..." knurret han med et ondt glis. Han rettet seg opp og så på Shaedow. "Vel, jeg og Pagan Wicca har tenkt til å starte en flokk... Innenfor din, selvfølgelig."

Pagan hadde bøyd hodet litt i respekt, men øynene hennes så opp på Lady Shaedow. ''Hva vil du vi skal vise? Styrke? Inteligens?''

''Alt. '' Brått hevet Shaedow poten mot dem, og minst fem tusen, svart rykende piler for mot dem i full fart, rett mot Senthus. Pagan gispet, slo poten i ett svakt pentagramm, og røtter strakte seg kjapt opp over dem. Alle pilene traff dem. Den svarte røyken strakte seg over røttene, og da de kom over formet de seg som noen utydelige ulveskikkelser som knurret i ett. Shaedow bare stirret, og røttene knakk sammen og råttnet. Uten å vise ett eneste tegn til å bry seg om Vaicse, Trakk hun fram dommedagen selv. Ljåen. Hun gikk truende mot Pagan, Senthus og Jessym. Hun slengte den spissen av ljåen som var stump rett i knolten på Jessym for å få henne ut av kampsonen. ''Hold nå kjeft og slåss'' sa hun med ett ondt glis og syltynne pupiller.

Jessym gikk straks mangen flere steg bakov, før hun så på.

"Greit..." knurret Senthus, litt hånlig, og med litt respekt.
Han tegnet et pentagram og slo poten i det. Røtter kom fra ingensteder og prøvde å få tak i Shaedow's ljå.
Han klorte vekk pentagrammet helt, og bakken begynte å rase sammen under Shaedow.

Shaedow strakte ut svære, døde englevinger med sorte spisser, og brått, før noen, til og med Nestlederne fikk sjangsen til å reagere, slo hun ned Pagan og Senthus ned i grus overnfra, og stakk armen gjennom ryggene dems. Hun trakk de så ut og sleiket av blodet.
Pagan la strakt ut og rørte så vidt på bakfoten. En blodamm dannet seg under dem, og Shaedow stod og lo godt og ondt.

Jessym tittet mellom potene hun hadde forann ansiktet.