Ensomhetens forbannelse [R]

Senthus lå med rykninger i beine før han satte poten i bakken mens han lå nede. Sårene grodde igjen på både Pagan og han selv.

Shaedow gliste. Hun gikk nærmere og så ned på dem med sinnsyke, blodrøde øyne. Så hevet hun ljåen og kappet alle potene dems rett av. Hun satt seg ned forann dem og gliste enda mer. ''Så, jeg antar dere kan slåss uten pentagrammer?'' Hun tok blo på poten og sleiket det av.

Pagan klarte så vidt å puste i all smerten. ''S...S-selvsagt kan vi det...''. Selvom Pagan brukte pentagrammer, hadde hun ikke glemt annen magi. Hun lukket øynene og sa noen hekseord på gammelengelsk, og uten å nøle hadde hun plutselig bitt seg fast i Shaedow's hals av full styrke så blod fosset ned. ''Slettes ikke værst, Pagan Wicca. Langt ifra noe som jeg kunne følt vond smerte av, men det kunne drept andre.'' Hun rev Pagan av, og sårene grodde igjen. så slang hun henne bort langs bakken så det kom blodspor. ''Og hva med deg, Senthus?''

"Veeel.. Ja!" sa han og gliste ondt mens han slikket litt blod fra poten. Så sa han;
"Sweep out evil, sweep out ill, Where I do the Lady's will. Besom, besom, Lady's Broom, Sweep out darkness, sweep out doom.
Witch's broom swift in flight, Cast out darkness, bring in light. Earth be hallow, air be pure, fire burn bright, as water cures.
A sacred bridge this site shall be, As I will, so mote it be."

Labbene hans grodde ut igjen, og han reiste seg. Så ropte han;
"Element of Fire, I cleanse and consecrate thee in the names of the Lord and Lady.
I bring their blessings upon you now. So mote it be."

En stor flamme kom fra himmelen rett mot Shaedow.

Shaedow hevet ett øyebryn. Uten å i det minste se opp, rakte hun armen oppover, og ilden bled helt svart og sturtet ned på Senthus. ''Uten hjelp av Elementer, Senthus'' sa hun og lo. ''som Pagan gjorde. Hun tok magi inn i seg selv, for å gjøre sitt bitt sterkere og dødelig''

Pagan hostet der hun la. Med hes og hostende stemme, sa hun ''Darksome night and shining moon,
Hearken to the witches’ rune.
East then South, West then North,
Hear! Come! I call thee forth!'' Blodet hennes stoppet, og man så skjelettet hennes bygge seg opp, med huden,kjøtt og pels, og muskler, ikke langt etter. Hun kom seg på to ben og stirret bort mot Senthus med håp i øynene.

"Hva vil du jeg skal?" hveste han hjelpeløst til Pagan. Uten å vente på svar sa han lavt;
"I call to the God. Spark of the Spirit Eternal, Lord of the Wild Hunt, Judge of Gods and Men.
Shining God of the Sun's rays, Who walks with me through all my days,
Into my circle, I invoke you, To bless and guide all that I do.
Hail and welcome."

Han reiste seg, fikk helt gullfargede øyne uten pupiller, satte blikket i Shaedow og blodet rant fra gullfargede, dype og dramatiske sår og hull i kroppen hennes. Han ble normal igjen. "VelVel..." sa han hest. "Jeg føler ikke sterk smerte" sa han.

Shaedow bare gliste like ondt som før, og blodet henens rant ned på bakken, og formet seg som gigantiske, blodrøde monsterlignende ting over Senthus. Sårene hennes grodde straks. ''Kom igjen, Bit! Klor! Jeg vil ikke ha noen simpel magikamp uten att motstanderene trenger å røre verandre..Så angrip meg! Bit,klor, bruk det en ulv bled skapt for å bruke! ANGRIP!'' Hun gliste nesten litt ertende mot Senthus. ''Eller våger du ikke?'' Øynene hennes bled smale ettersom gliset bled enda større og enda mer sinnsykt.

Pagan stod der hun landet og stirret på dem. Det var Senthus sin tur. Da han angrep, ville hun det og.

"Uhm... Det er dette jeg er født til.." Han hoppet til, bet mange "ting" i "luftrørsområdet". Han klorte over mange av den så de forsvant. Han bjeffet mot en skikkelse og den døde ut med et skrik. "KOM IGJEN; PAGAN!" ropte han triumfede med et bredt, ondt smil om munnen.

Shaedow lo godt ondt ond. ''Hva med din egentlige motstander, Senthus? du må fokusere på målet ditt vis du er en alfa...'' Hun reiste seg opp så høy hun var og så ned på Senthus. ''Ett lite bitt på selve meg ville da ikke skadd?''

Pagan holdt seg fortsatt unna. Hun kunne ikke angripe Shaedow en gang til. Ikke før Senthus gjorde det.

"Ikke?" gliste han ondt til Shaedow. Han knurret villt og hoppet mot henne, og før hun rakk å reagere hogg han et tak i halsen hennes og rev til. Han slikket seg om munnen og så på Shaedow.

''Endelig!'' Shaedow gliste ondt, men tilfreds og rev han i nakkeskinnet og slengte han vekk. ''Da vet jeg iallefall att dere kan angripe som en ekte ulv.'' Sårene hennes grodde seg.
''Så, nå vil jeg se om dere klarer å samaerbeide. Og, ja, jeg vil att dere skal bruke mest mulig tenner og klør, men dere kan nå bruke litt av deres egentlig krefter.

Pagan rettet opp ørene og gliste. ''Der kom det jeg ventet på'' Hun gikk litt nærmere Senthus og smågliste.
''Skal vi bare rive løs? Man har aldri tid til å legge planer under ett angrep..''

Senthus satte i et irritert knurr og slikket litt blod fra pelsen.
"Vi river løs på det hun setter oss på prøve..." sa han med et glis.

Pagan nikket og så tilbake på Shaedow, som nærmest ventet på att de skulle rive og slite.
Det skulle hun.
Hun tegnet ett pentagram i bakken, slo poten ned, og røtter dyttet hun rett til Shaedow så hun fikk bitt tak i skulderen der den mørke Ravnen hadde sittet. Shaedow falt bakover og gliste enda mer sinnsykt og tilfreds.
Pagan rev kjeften sin vekk fra skulderbladet, og bet Shaedow tvers over Halsen.

Senthus gliste.
Han hoppet og deiset Shaedow over ende med den svære kroppen sin og gravde munnen ned etter hjertet hennes. Han ropte mot himmelen; "I Blessed Be, Instruments of Light, Tools now of magic with power and might." En vind, et eller annet kom og rev ut masse involler av henne.

Shaedow begynte skrattle samtidig mens blod rant fra alle kanter og plasser. ''Sannelig, Senthus. Du minner meg om...Meg!'' hun gliste tilfreds før hun reiste seg opp og slang dem av seg.
''Så, vis jeg virkelig hadde gjort dere sure...'' Alle sårene hennes grodde sammen, innvoldene råtner opp og bled nye på innsiden. ''Hva hadde dere gjort da? Vis dere virkelig ville drept meg. Vis jeg var en annen, dødelig ulv..''

Pagan nølte ikke. De få, korte ordene med ''Virkelig gjort dere sure'' vekket tankene om Wincher. Hun føyk på Lady Shaedow som om ingenting kunne stoppe henne, knurret som en gal og bet tak i strupen hennes, rev og slet, klorte henne opp med klørne, og brått kom ett knekk. Hun hadde boret snuten gjennom henne og knekt ryggbenet hennes i to. Alikevel lå hun der og lo. ''Så sannelig, Pagan og Senthus. En borer seg gjennom innvoldene mine for å knekke ryggbenet, mens den andre prøver å ødelegge hjerte mitt, og river ut innvoldene mine. Hadde jeg vært en ekte ulv nå, hadde jeg død av bittet i skulderen og halsen, og forsøket på å nå hjertet...'' hun reiste seg opp og ristet seg så alt bled bra igjen. ''Men jeg misliker ordbruket av ''Light''.''

"Jeg kan gjerne la være å gjøre det, men jeg måtte for å for å få formlen på deg!" gliste han. "For du er det ondeste i historien!". Han sluttet å le, men nå var pupillene hans enda tynnere en de var fra før. "Hva nå? Skal vi sloss mer? Eller har du tatt en avgjørelse?" spurte han med litt hån.

''Å nei, Senthus. Vis du vet du har ett kraftig angrep, må du ikke nøle med å bruke det...Med mindre du skal ta knekken på en rotte...'' Hun strakte armene oppover mot luften og bled roligere i stemmen.
''Men la meg nå spørre...Har dere noen etterfølgere? Venner til flokken dere kankjse får? De fleste starter på blankt ark, men det er alltid fint å vite.''

Pagan nølte og tittet bort på Jessym. ''Vel, Jessym, hunnulven der, tenkte seg å være med.''

Shaedow smilte til dem. ''Hun er godt vel akseptert inn i flokken, godt fordi hun ikke blandet seg.'' Hun snudde seg og satt seg vedsiden av Bloodreigne, og lente ryggen mot fjellveggen.

Senthus nikket. "Og kanskje Vaicse, men man kan aldri vite med han..." sa han.

Pagan nikket. ''Vaicse er ikke til å stole på. Han holdt aldri sine ord fast i samtaler, og overgikk man han i diskusjoner, ba han deg holde kjeft og begynte å banne løs som om ingenting hadde skjedd. For å være ærlig, vil jeg ikke ha han med vis det blir noe..''

''Nåja. Den ulven, Vaicse. Da jeg snakket med han, sa han att han kom til å frosvinne da dere dannet flokk, men jeg vfikk ikke noe ordentlig svar.'' Hun så drømmende opp mot himmelen. Det store, sinnsyke smilet hennes hadde blitt til noe mer følelsesløst ansikt.
Hun rettet de syltynne pupillene mot Pagan og Sethus. ''Nå, fortell meg, hva tror dere det innebærer å være alfa?''

Ashan satt på Senthus' skuler og sukket. Han visste at dette ble en lang setning. Senthus trakk pusten.
"Vel, i alle fall må man ha enkelte evner. Hannulven må være god til å sloss og å forsvare flokken. Han må også være en god leder, og alltid være sikker på å ta det rette valget. Hunnen må være maktsyk og kunne... vel, hva vet vel jeg? Jeg er ingen hunnulv. Hun bør være smidig, smart og klok. Det er et meget stort ansvar å være en alfa." Senthus nikket.

Shaedow begynte å le en ond latter, mens Pagan lo lavt og hest.
''Jo, du har rett i det med hannulver, Senthus. Men på hunnulv var du helt på egene veier. De skal beskytte sine nærme som sine barn, ha vett og forstand og ta gode avgjørelser, og...heck...Hva vet vel jeg?'' Shaedow fnyste etter hun snakket ferdig. ''Jeg personlig gjør som jeg vil, men ikke helt. Jeg passer i det minste på flokken.
Pagan sukket og klødde seg forsiktig bak øret, ikke så tydelig, så folk ikke trodde hun ikke brydde seg. ''Vel, Lady Shaedow, som Alfa burde man også kunne sette opp regler som passer på flokkens beste.'' Sa hun kort å så på henne.

"Uuhm..." Senthus klødde seg bak øret med baklabben. "Ja, men det var det jeg sa!" gliste han.
Han satt i sine egne tanker og hørte på Pagan og Shaedow's samtale. Endelig ble drømmen oppfylt. En egen flokk... Og være en alfa... Og det beste- med en hekseulv som alfahunn. Det var herlig. Det fantes faktisk ikke mange igjen av vårt slag...

Bloodreigne, der han hadde lugget og fulgt med, begynte å le. ''Senthus, De nevnte ikke noe om regler eller Hunnulver.'' sa han nesten litt ertende. Han hoppet ned fra stenen sin og strakte seg. ''Så, Lady Shaedow. Blodet forteller meg det meste, men jeg antar att du vet det. En trollmans ulv og en hekseulv. Hvem vet, det kunne vært en start for å få flokken mektigere?'' Han tittet opp mot Shaedow med de knøsj røde øynene sine og smilte svakt og respektfullt.

''Jo, Blood. Der har du rett.'' Hun skled ned fra stenen og strakte på ryggen. ''Da er det oppklart. Senthus, Pagan Wicca, dere får lov. Hadde dere vært andre ulver enn det dere var,-altså ikke heks og trollmann, hadde sjangsen vørt mindre. Men dere gjør det klokt i å imponere meg.''

Pagaan prøvde å ikke bryte ut i glede, så hun klarte bare å få ett stort Glis. ''Takk,takk,takk, Lady Shaedow!'' Halen hennes svaiet forsiktig fra side til side.

Senthus lo. Heldigvis var han ikke en av den typen som hadde kort lunte.
"Vel, Bloodreigne, kanskje det..." Senthus så mildt inn i Bloodreignes øyne med sine blodrøde øyne.
Senthus logret så fælt at halen ble utydelig. "Tusen, tusen takk, Lady Shaedow!" gliste han bredt. Han så inn i Pagans grågrønne øyne med sine blodrøde. "Drømmen er oppfylt..." hvisket han med et smil.

Pagan nikket og gliste enda større.
''Men'' Begynte Bloodreigne. ''Pagan, Senthus, dere er vist allerede bevisste over att dere kan gå utenfor flokkens skog, nå...'' Han så bort på dem. Øynene hans var røde som før, men det så nesten ut som det fløt ferskt blod i dem. Han leste blodet dems.
''Åh, Takk, Bloodreigne. Jeg holdte på å glemme det. Så, Pagan og Senthus. Hvor vil dere egentlig ha flokken deres?''

"Veel...." Senthus så bort på Pagan. "Du bestemmer" sa han med et glimt i øyet.