Blooming Desert Rose (RP, Alle MÅÅ/kan komme :3)

Luominen la seg tett intill Motivo. ''Så du lå der mens jeg ventet her...'' Ørene henens gikk halvveis bakover igjen, men de rettet seg strks oppover. ''Hvem..?'' hun strakte halsen utover og fikk øye på EroDead. Hun skakket forsiktig på hodet, og ørene la seg bakover igjen. ''Var det ulven du sa kom til å dø?'' Hun snudde blikket sakte tilbake til Motivo.

"Gid, det var så vel..." sa EroDead mykt til Luominen...
"Jeg har liten tid igjen", "Dette smykket sitter fast i meg! Og helvete er inne i det,.."
Han forsøkte og klore det av, men det gjorde bare for vondt... "Det ser ut som Nedoryn har trukket i trådene... Foreløpig er jeg dømt til denne smerten" sa han og knyttet neven i smerte...

Luominen trakk hodet brått litt bakover, så øredobben slang forsiktig intill hodet hennes. ''Helvete...?'' Sa hun lavt og skakket på hodet. Hun så opp på månen, så reiste hun seg foriksitg opp så litt sand falt ned fra den lyse pelsen hennes. ''Motivo, vi går inn...?'' Hun likte ikke helt å ha helvete så nærme, og det begynte å blåse flere kalde vinder.
Sanden hadde roet seg og lagt seg flatt bortover sanddynene, bare noen få korn fløy videre med vinden. Absolutt alle sommerfuglene var borte. Hun rygget litt, så snudde hun rygget til og tasset inn gjennom åpningen til tempelet med halvveis senket hodet, og ett bekymret blikk.

"Hvem kunne vite... Dere forlater meg vel..?" han sukket, og gikk leit av gårde...
"Hvem, HVEM kunne vite?" mumlet hun for seg selv i angst... Glassduen hans flugte etter...
Hun kurret mykt til dem, men så litt surt på dem fordi de hadde skuffet en ren sjel...

"Ja, det er ulven som holdt på med å dø..." sa han og gikk sakte bort til EroDead. "Og i mitt nye liv, er mitt kall å gi liv og å befri." sa han mens han strøk over smykket. Det løsnet og datt av. Motivo berørte det og det smuldret opp. "Nå er det i Helvete selv hvor det hører til." sa han. "Og hvem er denne Nedoryn?" sa Motivo og skakket litt på hodet mens han satte seg ved siden av Luominen igjen. "Uansett, det er på tide å få litt søvn. Jeg har ikke sovet på flere dager sa han og vandret inn i templet, et rom hvor det var hel tak.

Luominen tasser forbi rommet Motivo var i, men rygget tilbake og så inn. ''Motivo, det er ett annet rom her, med stoff til å ligge på..'' Halen henens sveiet forsiktig side til side, og hun stirret han inn i øynene, med ett glimt av håp av att han bled med.

IM: Smykket gikk ikke av ennå "/ Men takker xD

"Nedoryn er skjebnen... Med sine voododukker, styrer hun smerten og velbehagelsen til folk.."
EroDead gravde seg ned i sanden, litt lenger bort fra Luominen, som fordro han så...

"Går dere.." sukket han... Duen hans så litt skuffet på dem som bare forlot ham så...
"Hvem kunne vite..." Det begynte å tordne, og regne, og det var merkelig... EroDeads følelser styrer været og jorden...
Det ble mørkt og uhyggelig...

"Jeg blir med" sa han og reiste seg og stelte seg ved Luominen.

IM: Vet at dette ble et litt kort innlegg, men kommer ikk på mer akkurat nå xD

"Hva med meg?" sa nedoryn for fjamset... Og trakk inn hodet...

IM:Nå har inlegg lengden synket ekstremt xD Få dem opp,opp,oppmotmånen :3

Luominen stirret på EroDead. ''Greit, kom'' Sa hun kort, med den myke stemmen. Hun tasset bortover den øde gangen, men svinget plutselig inn i ett stort rom. Hun gikk litt inn i rommet, så klatret hun gjennom en åpning som var litt høyt oppe. Åpningen var ikke firkanten, hun hadde knust den tidligere, siden døren hadde vært låst. Inne i rommet lå det stabler med gull og skimmerrødt stoff over alt. Hun tasset bort til en av dem og la seg forsiktig rett ned.

IM: Juhhuuu! Fyre på en rakett og blir skyti opp mot månen >: D xD

"Med glede..." smilte han litt, og labbet etter dem..
Glass duen fulgte med men så urolig bak seg, med en følelse av at noe forfulgte dem...
"Kom, nå, Deamus" sa han rolig til duen sin... Og den flakset urolig etter... Deamus satte seg på ryggen til
EroDead, og kurret seg sammen...

Motivo hoppet etter Luominen og presset vingene tett innil kroppen for å komme inn gjennom åpningen. "Det er nydelig her..." sa han og la seg forsiktig ned i en skimmerød tøybunt. "Jeg er helt utslitt..." sa han i en sittende stilling med øynene lukket. Han la seg ned med hodene på labbene. "God natt." sa han og sovnet.

IM:*Hente flammekaster* >:3

Luominen stirret bort på Motivo, før hun reiste seg, og labbet bort til han, og la seg ned vedsidenav. Nå som han var her, likte hun ikke å ligge helt alene lenger. Hun la hodet forsiktig ned, og dro halen sin rundt bakbena. Så lukket hun øynene og sovnet.

Erodead la seg tett ved de andre og smilte til Luominen...
"Det er virkelig flott her, nesten litt arabisk stil" lo han litt... Men var veldig takknemlig.
"God natt" smilte han tilbke til Luominen.

IM: Neeeeeste morgen :]

Motivo åpnet øynene og strakk på vingene. En ny, herlig morgen. Med nye muligheter. Motivo gjespet. Hva skulle de gjøre i dag? I den hete ørkenen? Han gjespet enda en gang mens de gråblå øynene hans gled over de andre ulvene. Luominen... Hans make som aldri ga opp. Hun ventet i 3 år... Bare på han... Blikket gikk videre til EroDead. Den stakkars ulven som var tvunget sammen med Helvete. Motivo sukket. "Hvorfor så mye ondskap.." hvisket han ut i den fuktige, men varme luften.

Mat - hvordan skulle de få mat? Uti denne døde ørkenen..? Nå... Han selv kunne klart seg selv, for han trengte ikke så mange rasjoner med mat. Han kunne faktisk gå flere dager uten. Og vann... Det er noe alle trenger. Uansett...

EroDead, kom til Motivo og Luomine, med to store kjøttstykker, og et lite et til seg selv...
Han gjeeespet, og strakk seg. "Vær så god..." smilte han til dem...


(Skal skrive lengre assa) x3

IM:Hvor har han fått tak i kjøttstykker?
Vi må prøve å ikke gjøre dette som manlige rollespill, hvor man bare kan få maten uten videre xD Vi dropper kjøttet, her må de spise mus og slanger O,.o
(Siden det ikke finnes noe annet i hele ørken xD)


Luominen åpnet sakte øynene og stirret på en Skimmerrød sommerfugl som hadde satt seg på nesen hennes. Den slo sakte, sakte med de vakre vingene og rørte seg ikke. Luominen reiste på hodet, og sommerfuglen fløy ut av vinduet og bled borte.
Hun rettet opp ørene og sundde hodet mot Motivo, og begynte å smile stort. ''Motivo'' Hun gned hodet nok en gang intill halsen hans og smilte stort og fornøyd.

"Det er ikke mange dyr her omkring... Heller ingen planter.." sa han lavt og ørene hang slapt til siden mens han så ned. Han hater døde ting og ikke noen tegn til liv. Heldigvis, så finnes det liv... uansett. Egentlig var det ikke noe å trøste seg med. Han la hodet på labbene igjen. "Luominen..." sa han med den dype, men vakre stemmen sin og smilte.

Luften var fuktig og varm. Nesten ubehagelig å puste i. Men siden pelsen hans ike var vant til slik varme, hadde den begynt å bli fett og tuppene krøllet seg. Kveldene i ørkenen var den beste tiden i døgnet, syntes Motivo.

IM: Kay..

EroDead hadde fanget en slange og to mus... Han ga musene til dem, og spiste slangen...
EroDead satte seg ned og vasket seg grundig... "Nå... God morgen" smilte han fornøyd, men så alvorlig ut igjen...
Det var så varmt, at han ikke visste bedre å ta seg til. Deamus kurret, med en liten bille i munnen
for det var alt han klarte å skaffe seg...

Luominen sukket og så på musen. ''Takk, EroDead..'' sa hun nesten skuffet i stemmen. Det var jo snilt av han og hente mat, det var ikke det hun var skuffet over. Men hun var skuffet over den lille maten som var her. Og hun fryktet, att det kanskje ikke ville bli noe særlig med mat i tempelet siden de nå var tre. Hun dro musen bort til seg og spiste den. Ikke rart hun var så tynn som hun var. Hun var jo født sånn, tynn og vakker, men hun hadde jo ikke akkurat blitt noe tykkere av å leve på mus og rotter.

Motivo spiste musen sakte. Han var en ganske tynn og spinkel hannulv, men han havnet ikke i slosskamper og konflikter heller, så han trnegte ikke store muskler og en massiv kropp. Han hadde jo en tykk pels som fikk han til å se større ut, men det var en stor ulempe her i ørkenen, så varmt som det var. "Best å nyte maten..." sa han ut i den fuktige luften. "Du, Luominen...? Hvor har du fått alle disse tøystykkene og stoffene fra?" spurte han og smilte.

Luominen sleiket seg rundt munnen da hun var ferdig. ''De var har fra før av. De jeg bled forlatt, bestemte jeg meg like så godt for å utforske større deler...Så fant jeg dette rommet, men døren var låst. Jeg fant aldri nøkkelen, så jeg bestemte meg for å komme inn på en annen måte...'' Hun nikket opp mot hullet i veggen, ''Og vel, så var det masse stoff her.'' Hun strakte seg på bena, før hun la potene under seg og ristet litt på ørene.
''Egentlig var det fylt med støv, men jeg ristet det selvsagt av'' Sa hun og lo mykt.

En noen vakre, små, skimmerrøde sommerfugler satt i den knuste åpningen. Det kunne virke som om de så på dem eller noe lignende, men det var vel alltid sånn med sommerfugler. De så på alt.

"Beklager for den lille maten men det var det eneste som var å finne på disse trakter" sukket han skuffet over seg selv, og Deamus spiste den lille musen hun hadde fanget... EroDead spiste slangen sakte, og prøvde
å nyte den, men slanger var ikke akkurat hans favoritt mat og nummer en på lista..!
Etter at han hadde spist slangen vasket han seg på snuten... "Hva har vi tankt til i dag... Eller får jeg lov til å slå følge med dere?" spurte han klar for en ny dag,..

Han gledet seg allerede til middag... Men det kom vel ikke til å bli stor det heller.. Han lo oppgitt over seg selv... Vel, som Motivo sier...
"The reason to be!" han smilte litt... Og så tomt ut i luften....

Luominen skakket på hodet. ''Slå følge med?'' Hun strakte ut potene og reiste seg. ''Vi går da ingen steder...Og det er ikke mye å gjøre i dette tempelet, heller...'' Hun hoppet opp gjennom den knuste åpningen. ''Jeg vet ikke hva vi skal, alt jeg har gjort disse årene, er jo å ventet på Motivo..'' hun ristet litt på pelsen og tasset bort til en dør, som ledet til en stor veranda.
Hun hoppet opp med forkroppen og så utover. Sand,sand og atter sand. Den danset sin ville dans dagen lang, uten å stoppe. Det skjedde aldri noe. Alt var så fredelig, men hva skulle hun gjøre nå, som Motivo var her? Huun likte ikke å reise. Hun hadde ikke lyst til å reise fra palasset sitt. Hun stoppet og tenkte seg litt om. Hun hadde jo aldri reist, så hun viste ikke hvordan det ville bli...Men hun ville ikke.