Blooming Desert Rose (RP, Alle MÅÅ/kan komme :3)

"Slå følge om du vil!" sa han og smilte etter å ha svelget den siste musebiten. "Vel, jeg vet ikke om det er noe grunn til å være deg med det smykket..." sa han og lente seg mot Luominen. "Men jeg skal hjelpe deg med å få det av..." sa han bestemt.
Motivo hoppet ut av det fine rommet og gikk bort til brønnen i midten av templet for å drikke. "Best å være sparsom..." hvisket han til seg selv og tok en siste slurk av vannet.

EroDead nikket fornøyd, og hoppet bort til Luominen...
"Alt er så fredelig... For stille og, bare sand..." Men han lo litt av seg selv.
Han så utover det tørre landskapet, og fikk frysninger ved å tenke på at de var mitt ute i ørkenen!
Hva skulle han ta seg til? Han sto lenge å tenkte taust på det, men ristet det av seg igjen.
"Men takk for godt ly, Luominen" nikket han og takket...

Luominen nikket. ''Bare hyggelig''. Hun stirret fortsatt utover ørkenen. Det var ikke noe som helst så langt øyet kunne se. Hun sukket og bøyde overkroppen ned, og tasset bortover den sandgule gulvet, og ut døråpningen.
Hun tok sats, og hoppet opp på det tykke stengjerdet, en etasje over brønnen. Hun så ned på Motivo med gyllene øyne. ''Motivo, hvordan kom du deg til dette Tempelet, egentlig?'' Hun begynte å balansere bortover gjerdet, helt til hun kom til trappen. Hun tok ett lett hopp ned fra gjerdet, og gikk nedover den sandkledde trappen, og bort til Motivo.

"Hvordan jeg kom hit? Desverre må jeg beklage meg selv for å være så uvitende. Jeg plutselig bare var i ørkenen etter de 3 årene med... død... og jeg var i ørkenen. Jeg så flere skimmerrøde sommefugler, og det var det eneste tegnet på liv akkurat da." Han tok enda en slurk av vannet og så opp på Luominen med de gråblå øynene. "Deretter begynte jeg å gå på den sviende sanden, og etterhvert kjente jeg lukten av en annen ulv. Jeg satte opp farten og gikk rundt et hjørne av tempelet og jeg fant deg." sa han og lo en dyp, men vakker latter.

EroDead forsøkte å klatre litt rundt om kring i templelet...
Han balangserte på rekkverket, og fulgte etter dem langs gangen med det sandgule gulvet/ teppet...
Han så seg rundt, og klødde seg bak øret. "To for odsen av en..." lo han til seg selv, og fulgte
med på hva de andre to drev med. Han kom bort til dem og satte seg ned ved sidenav dem.

"Hva pleier egentlig å skje rundt omkring her?" spurte han.
Han prøvde å gnage av seg smykket, igjen... Men det gjorde bare altfor vondt.
Han prøvde å hoppe det av seg, men intet gikk. "Uff...!" sukket han oppgitt.
... Han reiste seg sakte opp og stirret på de andre to som sto der og snakket, og snakket...

Luominen sukket, men smilte samtidig. Hun tasset bort til Motivo, og begynte å drikke av et klare, lunka og litt kalde vannet. Hun så tilbake på pelsen til Motivo. ''Har pelsen din virkelig blitt så uvant med varmt vær?'' Sa hun og lo mykt, før hun snudde blikket mot EroDead. ''Ingenting pleier å skje her..' hun så oppover på noen sommerfugler som fløy fram og tilbake mellom taket. ''Som sagt, har jeg bare ventet på Motivo, g hjulpet ulver...Men det er ikke akkurat det morsomste man kunne finne på..''

Hun sleiket poten og begynte å vaske seg grundig rundt i ansiktet, så klødde hun seg litt bak øret. ''Jeg skulle gjerne hjulpet deg, Ero, men jeg klarer ikke ta vekk skader eller ting som det..'' Hun nikket mot smykket som satt fast i han.

Ero nikket forstålig...

Han begynte å drikke, han og... Men han måtte være sparsom, tilfelle verre dager. "Hvis jeg bare hadde hatt slik pels som deg, Luominen" lo han mykt. Pelsen hans var tykk og varm, nesten som isbjørnskinn! Han stoppet å drikke og satte seg ned, og klødde
av all varmen. "Hvis bare skjebnen hadde spleiset på meg en hårklipp..." lo han igjen... Han strakte ut en pote og en vakker sommerfugl satte seg der,.. Erodead så på sommerfuglen, som vr slik en vakker skapning. Uten slik en tykk pels, eller et dumt smykke! Han ristet den av seg igjen, og begynte å balansere på et rekkverk like ved siden av dem. "Et fint, men gammelt sted" sa han.

Luominen sukket og så på seg selv nede i vannet. Det skjedde aldri noe morsomt her, det hadde hun lært. Eller, det eneste morsome, var jo nå. Np hadde hun tydeligvis fått venner, iallefall fått Maken sin tilbake. Hun lengte seg inn mot Motivo og smilte varmt.

"Make...." sukket EroDead...
Når han hørte ordet. Han stirret ned i bakken, tom i blikket..
Han sukket et laangt sukk,.

Luominen satt blikket på EroDead. ''Hva er det, Ero?'' Sa hun med den myke, vakre stemmen og stirret på han med gyllende øyne. ''Er det noe galt?''

"..." En lang taushet satt til...
"Hvordan... Hvordan er det å være forelsket?" sukket han.
"Men hvem ville falle for meg" sa han og ristet på hodet.

Luominen småskakket på hodet og kremtet. ''Vel...Jeg vet ikke helt hvordan man forklarer det...Som en fin følelse?'' Hun så ned i bakken.

im:Melder meg inn igjen...X,D Melder inn Shade of NekoYasha denne gang!


Neko gikk og så ser rundt. "Nææææh, denne plassen har jeg aldri vært på før",tengte hun. Hun så seg nyskjerrig rundt og så både opp og ned på ting. Aldri i livet sitt hadde hun sett et sånnt sted. Ikke en gang når hun var den "ordentlige" NekoYasha. Hun synes stedet var både rart,fint,behagelig og litt kjedelig på en gang. Hun klarte ikke å bestemme seg for hva hun mest følte for dette stedet hun hadde havnet på. Hu lol litt for seg selv. "Jeg er litt rar i blandt", sa hun stille til seg selv og sukket lenge etterpå.

Han så ned i bakken...
Han nikket, men så på dem igjen og smilte.
"Vel..." sa han...



IM: Starte et nytt rollespill, Shaedow? x S x]]

IM:Nee, har ingen roller jeg kan bruke x3


Luominene trakk på skuldrene og sukket. ''DEt kan ikke beskrives med ord..''

IM: PWLEES ); Har aldri startet et rollespill med noen O,.o

IM:Kan jo itj ;<

Neko vandret omkring og så etter andre ulver. O g ikke langt der bort egikk hun øye på noen ulver som stod å snakket om..."Kjerlighet eller?",tengte Neko.

Luominen rettet ørene kjapt opp, og festet blikket på Neko. ''Hawwoo..'' Sa hun mykt.

EroDead ristet av seg tull preiket, og hørte etter...

"Heisann",sa Neko kjapt tilbake og kom litt nærmere. "Hvem står her da?",spurte hun.

''Jeg er Luominen Netikerty...DEn mørke ulven er EroDead, og denne andre hvite ulven, Er Motivo'' Hun ristet litt på ørene av noen sandkorn som kom inn.

EroDead nikket vennlig til den nye ulven som kom inn.

"Nååååw så fine navn da",sa hun og smilte et lite hyggelig smil. "Jeg het Shade of NekoYasha..eller bare Neko om dere vil".

Luominen smilte til henne. ''Vel, hvordan kom du deg ut i denne ørkene, Neko?''