Blooming Desert Rose (RP, Alle MÅÅ/kan komme :3)

Neko tengte litt. "Hakke peiling...Jeg bare....gikk?!",sa hun og så opp på himmelen og så ned på Luominen igjen.

Luominen hever forsiktig ett øyebryn. ''Akkurat som disse to, da ''

"Jaaaaa",sa Neko og gliste litt.

IM: HeyHeyHey! Nå har lengden på forumene blir kraftig nedsatt! x'] Var det ikke disse som skulle være så lange?

Motivo ristet på hodet. "Jeg har ikke gått.." sa han. "Eller, jeg har jo gått til dette templet, men jeg gikk ikke til ørkenen. Jeg bare ble... Transformert til den, på en måte. Etter at jeg var drept, så ble jeg som sagt gjenopplivd, og jeg ble satt på ørkengrensen... Av en eller annen... Kanskje det var Lady Shaedow." sa han og lo lavt. Akkurat som om Lady Shaedow ville ha gjenopplivd han, men siden hun er gudinnen over alt... Motivo kremtet. "Så, Neko, hvor kommer du fra?" sa han med den mystiske stemmen hans. Han tok noen skritt bakover fra brønnen og satte seg med vingene ut til siden.

EroDead kjedet liv av seg...

''Ååh..'' Luominene fulgte etter Motivo og satt seg vedsiden av. ''Hvorfor skulle hun ikke ha gjenopplivd deg?'' Sa hun og skakket på hodet, og stirret han inn i øynene. Hun visste jeo ikke mye om Lady Shaedow selv. Hun hadde bare hørt att hun var en ulv på to ben, eller noe lignende, med uovergåelige krefter, så hun hadde egentlig ikke mye å si. Men hun gjorde det like vel.

En haug med skimmerrrøde sommerfugler hadde samlet seg på veggen opp i andre etasjen, i gangen. De forandret hele veggens farge, fra sandbrun, til vakker rød. Akkurat som ilden bak Luominen, bare i fast form.

Motivo fnøs. "Du, EroDead? Jeg skal få av deg det smykket. Uansett. Jeg lover." sa han og så inn i øynene til EroDead. "Når tiden er inne..." hvisket han og så mot himmelen, den blå himmelen med en gullklump som kalles solen. "Når månen står som høyest..." hvisket han enda lavere.

Motivo så på Luominen. "Hun er visstnok gudinnen over alt. Ondskap og godhet. Men at HUN skulle gjenopplivd en så god ulv som meg, det vet jeg ikke, for hun har allerede en mektig, god ulv, som heter Amecked." sa han og så på sommerfuglene.

Luominen ristet litt på hodet. ''Men hun trnkte da ikke beholde deg?'' Hun skakket enda mer på hodet og så på han. ''DEt er jo vanlig for magiske ulver å gjenopplive ting, og vis hun er gudinnen av alt, hadde det vel ikke vært noe slit?'' Sa hun og skiftet blikket ned i bakken, og så på noen sandkorn som blåste bortover den harde stenbakken med vinden.

EroDead så opp på himmelen...
Den var gulaktig, nestn litt grønn.?
Han så rundt seg, og ble litt forvirret.
"Mhm...." sa han, med en vennlig men
kjedelig stemme som kun ventet, og ventet...

"Nei, det hadde vel ikke det..." sa han og lo litt mens han så på noen sandkorn som danset sin vanlige, viltre dans.

Luominen så opp på Motivo, før hun sukket tungt. ''ER virkelig ikke mye som hender her..'' hun så ned i bakken igjen, og la seg ned med potene samlet under bena. ''Motivo, husker du hvordan det var der du kjempet? Hvordan det så ut?''

"Helt blankt..." sukket han og la seg ned på samme måte som Luominen.

Luominen sukket og lukket øynene. ''Synd..Jeg elsker å høre på når andre forteller om steder utenom dette..'' Hun åpnet øynene og så på EroDead. ''Du da? Husker du noe fra tidligere steder?'' Sa hun med ett håp i stemmen.

Motivo så på Luominen. "Jeg føler det samme som deg. Alle andre steder enn dette ørkenlandskapet er helt... borte. Unntatt et sted - Sirna Skogen, mitt hjemsted." sa han. "Jeg aner ikke hvorfor.." sa han og så opp.

"JEg... Jeg hører egentlig til i Sirna skogen..." svarte han fort... "Der vor jeg bor vokser veggatesjonen tett i tett, og man kan høre fulgene synge dagen lang, og om kvelden kan man se stjernene så klart,,." Hehe... Han fikk et drømmende, og glad blikk.

"Men... Dit kommer jeg vel ikke mere til..?" sa han og drømmen var over...

Luominen sukket. ''Dere er heldige som iallefall har vært ett annet sted enn denne ørkenen..Alikevel, ville jeg følt meg tom vis jeg forlot den. Jeg har levd her hele mitt liv, men det begynner å ta seg ille ut. Smådyrene begynner å synke i antall i tempelet, og nå som det stadig kommer ulver hit, må jo de forsyne seg av vannet...Så vannet forsvinner sakte og.''
Hun rettet blikket over mot EroDead. ''Selvsagt kan du komme deg dit igjen'' Hun smilte vamr til han og lo lavt. ''Det er bare jeg smo ikke har ønsket å dra''

EroDead smilte tilbake, men smilet ble fort alvorlig...
"Hffff...." sukket han vennlig...

Luominen viftet litt med halen, så ilden flagret enda sterkere i vinden. ''Du, Da, Nekoyasha?'' Luominen rettet blikket over mot henne. Hun ville så gjerne vite hvor alle sammen kom fra. ''tidligere steder du har vært?''

Motivo brettet vingene forsiktig inntil seg og la seg på ryggen mens han lyttet til samtalen med de andre..

En liten rotte løp forbi, men altfor sakte til å slippe unna. Før den fikk slangsen til å reagere, bet Luominen tak i halen dens, slengte den opp i luften og bet tak i den. Man var ikke alltid like heldige, så hun pleide å spise en del uten store melomrom, i tilfelle det plutselig ikke var så mye liv å se.
Det var merkelig, faktisk veldig merkelig, att rotter fortsatt levde her. Hva spiste de, egentlig? Tidligere når tempelet var bebodd av Catriander, var det jo som oftest rotter over alt, pga kornet og sånt...Men nå? Spiste de sommerfuglene, kanskje?

Hun rev av det ene benet til rotten og begynte å spise på det. Som hun så på det, så var smnaken verken god eller vond. Men hvis hun noen gang hadde smakt ordentlig kjøtt, hjortekjøtt for eksemple, hadde hun nok fort endret mening. Sammenlignet til friskt kjøtt, var jo rottekjøttt...Vondt.

IM: :OO Stakkars rotte x'] Litt av fav dyr til meg og BP ;o xD Haha!

IM: Oioi, tenk hva maskottene i Skyjumpers sier nå..! xD

IM:LOL, begge to reagerte skikkelig nå, ja >:3
*Gjenopplive rotten på ett vis* 8D Skriv svar i rollespillet, nå ._.

IM: Tch, samme det x']

Moivo så på Neko. "Nå?" sa han tålmodig og så nysgjerrig på de skimmerrøde sommerfuglene. Nydelige skapninger, som kunne gjøre hva dem ville. Fly rundt, uten pels...

EroDead, stirret tomt ut i luften på de sommerfuglene som flakset rundt.
"Shu!" han veivet vekk en irriterende, men vakker sommerfugl og ventet ivrig på svar,


IM: U're a BAAAD gørl! >:3 Neida x]