Beautiful Wretch(R)

Orcan så litt på Impeari, før han gransket Damaran, og. Han smilte svakt, og så opp mot himmelen.

Impeari rykket til, før hun gravde snø med potene litt over ansiktet sitt. ''Åh, ingenting.'' sa hun kort gjennom snøen, før hun nyste bort snø foran nesen så hun i det minste fikk puste.

Damaran nikket og så opp på himmelen som var kornete av alle snøfnuggene. Han blunket vekk noen snøfnugg som festet seg rundt øynene hans og senket hodet igjen. Han la seg ned med vingene over seg så han ikke ble helt snødd ned og så ned i snøen.

Orcan lo hest, men vennlig og nikket alvorlig igjen. Han tittet ned på den hvite snøkledde bakken, og stirret tomt på den.

IM: Må gåw, rakk ikke skrive mer : o

Impeari lukket øynene litt, før hun gjespet stort. Hun ristet av snøen med vingene, og reiste seg opp igjen. ''Og du da, ORcan?''

Damaran løftet på blikket litt igjen og så på Orcan, med et blikk som sa noe av det samme som Impeari hadde sagt med ord. Han ristet lett med vingene så et tynt lag med snø gled av de.

Impeari skakket litt på hodet og så på Orcan, før hun slo med vingene mot bakken, og fløy litt rundt i sirkler.

Damaran fuglte Imp med blikket til han ble litt svimmel selv. Han lente seg tilbake så mye at han falt på ryggen i den kalde snøen. Han så opp i himmelen, og drømte seg sakte vekk.

Plutselig skjøt en mørk skikkelse ut mellom trærne, og greå tak i Impeari. Hun fikk reagert, og slo ut vingene i håp om i stoppe farten, men kraften til den som dyttet hennes var for sterk. Plutselig kræsjet hun i snøen. Hun knep igjen øynene på grunn av alt snøen, før hun åpnet dem, og møtte blikket til to kalde, isblå øyne. Hun rykket til av gjenkjennelsen. ''Nei!'' Gneldret hun opp mot ulven, og sparket i benet hans så hun ble skyvd bortover.

''Hewwroo....'' Lød det fra den mørke, skrekkingytende stemmen som alltid hadde en klang av knurr i seg, eller en annen ubeskrivelig lyd. Ulven svingte halene frem og tilbake, før han slo de rett ned på hver sin side av Impeari, så hun så vidt rakk å brettet vingene sammen før de ble spiddet.

Damaran reiste seg og hevet et øyebryn. Han reiste seg opp og gikk noen skritt forover, mens pupillene trakk seg sammen. Det var helt klart at Impeari hadde hatt en eller annen ikke så vellykket opplevelse med denne ulven før.

Den piggete ulven, Myremnoth, hevet hodet mot siden, og lod de stirrende øynene feste seg på Damaran. Han dro halene opp fra bakken, og slengte en av dem rett forbi Damaran, så han akkurat ikke ble kuttet av de skarpe piggene. Så snudde han hodet tilbake mot Impeari, senket hodet, og gliste stort og sinnsikt ansikt til ansikt. ''Så du husker meg enda, Imp?''

Impeari klynket lavt, og trakk potene nærmere ansiktet sitt, og prøvde å få ut vingene så hun kunne slå han med i det minste noe. ''Det er din feil, alt sammen!'' Gneldret hun lavt, selvom setningen nesten ble kvalt. Hun hørte kun en ekkel latter til svar, og den sa det meste som hun selv visste- Det var deres egen og Mihyre sin feil. om han hadde lykkes den gangen hadde hun dødd, hadde han ikke lykkes, nettopp det som skjedde, ville hun uansett bli tatt.

Damaran fnøs hardt og kastet hodet bakover mens piggene gled rett forbi han.
Damaran stirret på Myremnoth. "Hva gjør du her?" sa han og veivet sakte med halen - Men det var ikke logring. Tvert i mot.

Myremnoth sukket en gang og lukket øynene, før han rygget bakover, og snudde seg mot Damaran. ''Enda en hindring?'' Han svingte halen bakom seg, og holdt Impeari nede med siden som ikke hadde pigger på. ''Jeg er kommet for å ta hevn på den Mihyre sine ravner aldri fikk tak i.'' Han senket hodet så det var på lik høyde som Damaran, så høy som han selv var.

Impeari vridde seg litt til siden, og fikk løs den ene flaggermus vingen. Hun slo med dem mot bakken og prøvde å komme seg på bena, men det eneste hun klarte var å lage en tett sky av løssnø i luften.

Orcan skulle begynne å fortelle før han stanset med å snakke, og så forvirret på dem. En rødlig, og svartlig ulv. Med... Masse pigger over hele kroppen sin. Orcan fikk et skeptisk blikk, og stirret olmt på den nye ulven. "D...et kan du bare glemme..! knurret han og så på Myremnoth.

Damaran så på Myremnoth og man kunne se at han sente kroppet litt, før det bar avsted. Han tok sats og slang seg selv ned i bakken, så han gled under Myrem og dyttet alt han maktet for å få Impeari løs. Han så med sinnsyke øyne på Myremnoth, fullstednig ute av selvkontroll. Han slo hardt med vingene og kom seg opp i luften før han satte avsted mot Myrem, og strakk på beina så han fikk dyttet hardt i han. Om han ikke hadde klikket fullstendig, hadde han skjønt hvor galt det var..

Myremnoth hevet ett øyebryn, og se på den svarte og mørkeblå hannulven. ''Tenkte meg nok at jeg ikke ville kunne ta henne uten kamp.'' Han sukket tungt, før han slo Damaran inn i siden med pigg-siden på den ene halen, og dyttet han hardt inn i ett tre. Han løftet halen som holdt Impeari, men før hun fikk sjangsen til å reagere, bet han henne i nakken og løftet henne opp. ''Om du bare hadde bært barn, kunne jeg endelig gi Mihyre noen av demonene. Åh vel.'' Han slapp taket i Damaran, og satte avsted mellom snøen.

Impeari brettet ut vingene, og prøvde å flakse så hun kom seg løs, men det var umulig- Han hadde bittet som en krokodille. ''Slipp meg, avksum!'' gneldret hun opp mot han, og prøvde å klora han over øyet.

Orcan svelget og så forvirret ut på dem. Han kunne ikke tenke nå, han måtte bare handle. Orcan slang seg inn i hodet til Myremnoth og klorte han alt han kunne over den harde kjeften hans, før han ble slengt av. "Hold deg unna!"

Damaran ga fra seg en fæl lyd før han lå nede i snøen. Blodet farget den rød, og den røde snøen brendte seg sakte utover. Han reiste seg og slo hardt med vingene så han fikk mer fart, og stormet etter Myrem og Imp. Ganske snart kom han rett over Myremnoth, og han hoppet opp på ryggen hans før han klorte seg fast på ryggen hans, og tok et tak i en ene hornet hans, før han tok tak i skallen hans og vred til.

Myremnoth fnyste, før han knurret dypt. Han hoppet opp i luften, før han slengte seg ned i snøen, selvsagt med Damaran nederst. Han reiste seg opp og slo han tre ganger med halene, før han begynte å løpe. ''Det har alltid tatt for lang tid med denne familien..'' mumlet han, og hoppet oppover ett lite fjell, og forsvant.

Impeari så etter Damaran, men det tok kun noen få sekunder før de var ute av synsvidde.

IM:KAPOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOSh
DE blir bare ute av bildet litt. Fordi han forsvant. Liksom.
De kommer snart inn i bildet igjen xD
Bare skriv videre, dere xD

IM: K xD

Damaran så seg rundt. Impeari og den andre ulven var forsvunnet. Han knep øynene hardt igjen før han la seg tilbake. Ørene var strøket mot skallen. Hvordan kunne han la noe sånt gå fra han? Han hadde lyst til å brase ut i gråt, men han kunne ikke. Han var helt tom. Og ingenting kunne hjelpe nå - Med mindre Impeari kom uskadd tilbake. Hun hadde virkelig akseptert han fra starten, samme med han selv. Han kastet seg over på magen og slang hodet hardt ned i snøen.

IM: : o
Kk. xD

Orcan så forvirret ut før han knurret og så oppover fjellet der Imp og Myrem hadde forsvunet. "Flott...!" Sukket han, og følte seg litt skyldig og så på Damaran. Hvordan kunne dette skje...? Orcan slo hodet fort i bakken så han begynte å småblø ut av snuten.

Damaran lå der, helt stille. Ingenting rørte seg på han, unntatt kroppen hans som gikk opp og ned på grunn av pusten hans. Han sukket og reiste seg, før han gikk avgårde i snøen med senket hode og vinger som lå slapt inntil kroppen hans.

Orcan så bak seg, og så på Damaran. Han foldet sakte ut de store skinnvingene sine, og lettet mange meter opp i luften. Han skulte ned på Damaran, før han myste mot fjellene, og fløy litt lavere, bak ham.

IM:*Nynne* xDD

Myremnoth slang Impeari inn i en hule, før han gikk ut, og dyttet en stor sten foran inngangen med hornene. Selvom det var så vidt litt lys gjennom åpningen, som atpåtil lyste forbi han, var øynene hans lyst opp i alt det svarte. Han snudde seg rundt, og gikk mot Impeari, og gliste stort. ''Du aner ikke hvordan jeg ble pint..'' sa han med den skumle stemmen, og bøyde hodet mot Impeari.

Impeari klynket, og trakk hodet tilbake. ''Det er ikke min feil at du ikke klarte å ta noen valper!'' Sa hun med frykt i stemmen, men hun trak kseg raskt tilbake, som om han hevet poten og slo etter henne. ''Valper beskyttet av tre demoner.'' Knurret han til svar. Han la seg ned på bakken vedsidenav henne, og slo hodet hennes ned i bakken med den ene poten, og holdt den fortsatt nede. ''Og du? Skal ikke den usle demonen din bryte ut?''

IM: >w<

Orcan fløy høyere opp, så han nesten ble borte i all den hvite tåken... Han myste med halvlukkede øyne, og satte i fart mot fjellene, men passet på at han ikke dro dit alene...- Så han holdt seg litt over Damaran.