Beautiful Wretch(R)

Orcan knep øynene helvveis igjen, og foldet vingene mot seg. En annen lukt, traff ham. Det var vanskelig å si hvor den kom fra, for den småsterke vinden gjorde det slik at det føltes som om den kom fra alle kanter. Men uansett, så var det en eller flere ulver i nærheten. Han begynte å gå sakte mot den veien hvor lukten virket sterkest.

Damaran kjente lukten ble delvis sterkere. Han reiste så seg noen ganger til rundt før han reiste seg og foldet de store skinnvingene sammen over seg og tok noen skritt en vei, før han stanset og luktet mer. Jo, en til ulv. Han satte seg igjen med de svarte og mørkeblå vingene utstrakt til hver sin side.

Impeari så mot Damaran, før hun sukket, og la seg ned i snøen igjen. Hun rullet seg noen ganger fram og tilbake, før hun stoppet opp, liggende på ryggen, og stirret opp mot himmelen.

Damaran snudde på hodet og så på Impeari - Men om man gransket det nøye kunne man se et svakt svakt, men ertende smil. Han reiste seg og boret haken ned i snøen, før han la hele kroppen ned i snøen. Det var kaldt, men det brød han seg ikke om. Han reiste opp hodet, og var helt fuktig på haken, halsen, og brystet.

Orcan småjogget, og i et minutt, ble alt helt hvitt. Når snøen foran øynene hans endelig var borte, så han at han sto ved to andre ulver. Han lente ørene sakte bakover, og fikk frem en litt hes men ikke redd eller truende tone, "Hewwoo...".

Impeari snudde brått med hodet, og stirret på Orcan. ''Hewwo.'' Svarte hun og logret litt, før hun rullet seg over på magen igjen.

Orcan smilte svakt. Kanskje han ble godtatt, for en gangs skyld? Han satte seg ned. "Orcan her..." Han så på den svartlige og røde ulvetispa, før han så på den svartlige, og... Kanskje litt blålige? Hannen.... Han nikket, igjen. "Hvem... Er dere?"

''Impeari'' Sa Imp og sveivet en gang med halen, før hun gravde snuten ned i den myke snøen igjen.

Damaran snudde på hodet og pupillene trakk seg litt sammen. "Hewwo" sa han kort og nikket til han som en velkommen. Han la begge forbeina i kryss og trakk hodet bakover. "Damaran" sa han og så på den nye hannulven som hadde kommet.

Orcan smilte, og så på den andre hannen, igjen. En småkraftig vind blåste på han, så han nesten veivet over på ryggen, men han boret klørne så godt fast som han kunne, og ble sittende i den samme stillingen.

Impeari bøyde ''fingrene'' med klørne på vingene sine mot den snødekkede bakken, og rettet på hodet. Hun rakte frem en pote, og begynte å tegne noen andre ulver- Familien hennes. Hun skakket litt på hodet, og lot blikket gli over den første, Deadly. hun sukket en gang, før hun brettet hele vingene ned mot snøen, og børstet det vekk.

Orcan skakket på hodet og prøvde å se hva Impeari hadde tegnet. Men... Det var for sent. Hun visket det vekk. "Hva var det?" Spurte han mildt med en undrenes tone og så på henne, og Damaran.

Damaran så på Impeari og det som tidligere hadde vært en tegning. Han sukket litt. Det var helt sikkert... Familien hennes. Kanskje de kom bort fra hverandre, kanskje de skulle vært med henne fortsatt? Han selv visste ingenting, han ble kun forlatt og fikk aldri sjansen til å leve ut med foreldrene sine. De foraktet han, til og med... Han grov de lange, svarte klørne ned i snøen og formet et stønn med munnen før han reiste seg og gikk bort til Imp. "Hvem var det?" spurte han og så på henne.

Impeari lystret først da Damaran kom bort og spurte. Hun la ørene litt tilbake, før hun sukket, og la ned hodet i den myke snøen igjen. ''Familien min..'' sa hun med en litt trist stemme, og ristet av litt snø fra vingene sine.

Orcan så på henne med et litt småtrist blikk. Som om han hadde sagt noe dumt. "Å." Sa han stille, og så på dem.

Damaran så på på Impeari før han sukket. "Min familie forlot meg når jeg var noen måneder." sa han og fikk et irritert utrykk i øynene, før han fikk det vanlige utrykket sitt igjen og så ned i snøen, der tegningene hadde vært. "Hva skjedde med dine foreldre?" spurte han og lente seg litt tilbake.

''Foreldrene mine?'' Impeari lo litt, og lente hodet litt opp fra den kalde bakken. ''Nei...Det var nok heller noe med hele familien min det skjedde noe med...Skal jeg fortelle?'' hun rettet seg opp, og børstet av litt snø i ansiktet sitt med poten.

Orcan sukket lavt. Det fikk ham til å huske på hans familie. Hvorfor måtte det skje ? Han ristet det av seg og så på Impeari og Damaran. "Ja. Fortell!" Sa han, og ventet spendt på at hun skulle fortelle.

Damaran lo litt før han satte seg bedre til rette. Han nikket litt. "Jeg vil gjerne høre." sa han og lo litt. Snøen falt enda tettere, og Damaran ristet litt halvsmeltet snø av vingene.

Impeari nikket og så opp mot himmelen, før hun brettet vingene over hodet sitt. ''Vel...JEg vet ikke om du, Orcan, har hørt om det, Men Damaran har det. Shaedows flokken....'' Hun tok en liten pause og sukket, før hun fortsatte. ''Faren min er Deadly Sculpture. Jeg hadde tre andre søsken og, Tearhim, Shima, og Bloody. Men moren min, Blue, fikk et syn om at Bloody kom til å drepe henne i fremtiden. Vi ble triste. Mihyre sendte en av slavende sine til å ta oss, men hun klarte det ikke. '' Hun senket hodet litt, og stirret ned i snøen. ''Men jeg var ikke der da det skjedde...Jeg hadde alerede fått nok, så jeg rømte. Så kom jeg meg langt vekk, men da ble jeg drept...Av Succubuser. De ga meg et nytt liv som Succubus, og jeg var det lenge, men i går tok den andre demonen inne i meg over, og gjorde meg normal igjen....Så det er vel det meste.''

Orcan hevet hodet og så på henne. "Å." Han sa det med en litt trist tone og nikket. Det ble en litt smålang taushet, før han så på Damaran. "Har du noen historie, Damaran ?"

Damaran så tankefull ut før han nikket. "Deadly Sculpure, nestlederen i Shaedows Flokken." sa han og så ut i luften uten å egentlig se på noe. Det var virkelig trist. Han så mot Orcan før han sukket. "Nei, i grunnen ikke. Foreldrene mine var to ulver uten noen spesiell rank i Shaedows Flokken, og de bare etterlot meg alene. Ingen tok vare på meg, for jeg besvimte... Og så husker jeg ikke mer, bare at jeg våknet med anerledes krefter." sa han og kort uten å egentlig tenke over noe, før han lukket øynene.

Orcan nikket forståelig, og litt småtrist mot Damran og satte seg bedre til rette.

Impeari sukket, og så tankefult ned i sneen. Hun hadde nå ønsket å takke Sy'Direm, for han hadde på sett og vis tatt vare på henne. Men...Som Succubus...Var hun enda jomfru, eller hva det var andre succubuser kalte det. Hun husket ikke en eneste gang at hun hadde gjort ''det''. Om hun ikke hadde pelsen i veien nå, hadde hun definitivt rødmet. Hun la snuten ned i sneen igjen. Nei, hun ville helst glemme. Hun klarte ikke å tenke slikt uten å føle seg flau.

Damaran så ned på Impeari. "Hva er det du tenker på?" spurte han og så ned på henne, men i samme øyeblikk tenkte han at han kanskje ikke skulle ha spurt. Han strakk ut vingene og la de inntil seg igjen. Han knep øynene halvveis igjen så noen få snøfnugg ikke kunne kome til øynene hans.