Beautiful Wretch(R)

Feanir sukket og så opp. Hun stoppet opp litt og så seg rundt mens snuten dirret svakt, og var oppmerksom på den minste lukt. Men her var det ingenting... Ennå. Hun gikk videre og la vingene tettere inntil seg.

Impeari stoppet opp, og så rundt seg. Allerede hadde snøen begynt å legge seg forsiktig ned rundt henne, og alt ble lysere og hvitere. Hun så bak på vingene sine. ''Kan vi ikke lete fra luften?'' sa hun og så på Feanir og smilte.

Feanir snudde seg og lo litt. "Det er nok lettere." sa hun og slo lett med vingene, og gled lydløst opp i luften. Snøen virvlet opp der hun hadde stått, og la seg stille ned etter hvert.

Impear tok ett skritt tilbake, før hun slo med de store flaggermus- vingene, og før opp i luften. ''Du er vel ikke tilfeldigvis kjent her, er du?'' spurte hun og lo litt, og så seg rundt.

"Jo, man kan vel si det slik.." svarte Feanir og lo litt mens hun tok noen serpentiner i luften. "Jeg tror det er flest dyr rundt her, i Catrianenela's hjerte, men jeg vet ikke sikkert. Og så er det Catriandernes landsby, Orawmian, der kan man sikkert også få litt mat, men det går kanskje mest i bakst, og jeg foreslår at vi jakter slik som vi ulver har gjort i lang tid." sa Feanir og kurret litt. Hun knep øynene en smule sammen for å ikke få snøflak i øynene. Hun bøyde hodet ned og prøvde å få øye på noen dyr i det tynne teppet av nysnø som glitret over Catrianenela.

IM:...Fea tar feil xD

Impeari skakket litt på hodet. De blodrøde øynene hennes gled langsomt rundt omkring ned mot bakken, men hun fikk ikke øye på noen levende dyr.

IM: *Klaskipannen*

Feanir så ned hele tiden. "Er dette mulig..." mumlet hun og satte opp farten med noen vingeslag. Hun strakk beina ut i luften før hun fikk øye på et dyr som stod... eller lå helt stille. Hun så på Impeari. "Jeg tror vi har funnet noe.." sa hun og lo litt før hun svingte nedover i en stor bue. Ganske snart landet hun i myk nysnø.

Impeari så ned på Feanir med blikket, før hun brettet vingene ekstra ut, og seilte ned til henne. Da hun landet tråkket hun feil, så hun trynet- Men flaks for henne var det nysnø. Hun reiste seg opp og ristet av snøen i pelsen og lo litt, før hun så mot dyret.

Feanir senket hodet litt, men reiste det opp igjen mens hun begynte å gå mot dyret. "Snakk om service." sa hun og lo. "En allerede drept hjort." sa hun og ristet litt på ørene.

''Ååh..'' Impeari rettet hodet litt, og så ned på den døde hjorten. Den var mest antakeligvis gjennomfryst, men hun var sulten. Hun dultet litt borti den, før hun rev løs ett kaldt kjøttstykke, og spiste.

Feanir tok et lite stykke og spiste det. Hun var virelig sulten, og dette var mye bedre enn ingenting.

IM: Greit om jeg melder inn Orcan ? xD
:3

IM:Yee, men ejg tror dette rollespillet er døende, med mindre Fea snart drar og den andre rollen kommer xDD

IM: : o Må bare lese alt dere har skrivd >w< *Lese som fnaen*.... Og gjøre lekser D<

IM: Gewd -w-

Feanir så på himmelen, før hun så på Impeari og svelget de siste restene fra kjøttet hun hadde i munnen. "Vel, jeg tror jeg må dra. Jeg håper virkelig jeg kommer til å se deg igjen." sa Feanir til Impeari og smilte svakt, før hun rygget noen skritt og nikket til henne, og forsvant opp i luften, og avgårde.

IM2: Melder ut Fea og inn Damaran xD

Damaran så ned under seg med de mørke, gråblå øynene sine og betraktet ulven der nede nøye. Han så opp på himmelen og sukket før han led nedover i luften, og ørene hans ble bøyd bakover av vinden. Ganske snart landet han på den snødekte bakken så snøen virvlet opp rundt han. Han stirret på den svarte ulven før han så en annen vei og satte seg. "Damaran." sa han kort og så på hunnulven igjen.

Impeari stirret opp etter Feanir. ''Hrade..'' sa hun lavt, selvom hun allerede vare så langt unna så hun ikke lenger var å se. Hun sukket tungt, og bøyde ned hodet, og tok noen flere kjøttbiter. Som Feanir, håpet hun også å møtes igjen. Hun likte Feanir.

Plutselig hørte hun lydet - og lukten- av en annen ulv. Hun rettet opp hodet, og lo blikket gli over på en annen ulv, en hannulv, som hadde dukket opp. Hun skakket litt på hodet og betraktet han, før hun rygget litt unna den døde hjorten ..''Impeari'' sa hun og rettet hodet tilbake igjen.

Damaran trakk hodet akover og stirret taust ut i luften før han så på Impeari igjen. Han tvang frem et svakt smil, og det var ekte - Men han hadde nesten aldri smilt i sitt liv, heller.

Impeari hevet hodet, og så opp på den lysegrå, eller hvite himmelen. De myke snøfnuggene dalte enda ned, og landet nydløst på bakken. ''Jaa..'' sa hun og senket blikket ned på han igjen, før hun la seg ned i snøen, og vasket vekk litt av det mørke blodet som hadde kommet i ansiktet hennes. ''Har du noen gang opplevd snø før?''

Damaran så fortsatt på himmelen. Nei, i grunnen ikke sa han før han så ned på Impeari, denne gangen fikk setningen en kort latter etter seg.

Impeari lo litt, og nyste av snøen som var på nesen hennes. ''Ikke jeg heller.'' sa hun og så opp mot himmelen igjen, før hun brettet ut de store flaggermus vingene sine, og dyttet seg opp fra bakken. Ettersom Impeari ønsket å holde snakken i gang, satte hun seg ned, og så på han. ''Er du fra Catrianenela?'' spurte hun og smilte.

"Ja jeg er nok det." sa Damaran og lo litt før han ristet litt på vingene. "Er du medlem av Shaedows flokk?" spurte han, og virket en tone mer nysgjerrig enn før. Impeari var virkelig vennlig mot han, og da måtte han være det tilbake.

Impeari så ned i bakken, med tankefulle øyne. Faren og Moren hennes var jo det- Eller ,faren var jo til og med nestleder, så hun var nok det...Selvom hun hadde blitt gjenfødt to ganger. Hun løftet på hodet, og så på Damaran og nikket. ''Jaa, det er jeg.''

IM: Sånn! xD Ferdig med lekser, og inn med en rolle :3

Orcan ble presset sakte opp av bakken, og havnet trygt på bakken. En sterk vind blåste surt på han, så han nesten måtte knipe igjen de brunlige øynene sine.

Damaran nikket sakte og foldet ut vingene før han hevet hodet og dro inn et stort drag av den friske vinterluften. Han stønnet lavt, men bestemte seg for å bli sittende. "Det er en annen ulv her." sa han bare, selvom det hørtes litt komisk ut. Han snudde litt på hodet, men fikk ikke øye på noen annen ulv. Men det burde være en her, siden enda en lukt var kommet inn i bildet.

Impeari spisset ørene, og så seg rundt. Hun hadde verken hørt trasking eller vingeslag, men holdt utkikk alikevel. Desuten hadde Damaran rett, ettersom det luktet en annen ulv. Hun reiste seg opp fra snøen, og ristet av snøen fra magen.