Beautiful Wretch(R)

IM: *Fjernet* Pga. Skal ikke melde inn Akkalaar alikevel xD

IM:Det burde du xD
Det er ikke tre ulver lenger xD

IM: Ja, kremt... xD *Endre* Eller... Har ikke med Akkalaar, alikevel xD

IM: =w=

Feanir så ned på henne og man kunne se et lite smil, men det var vanskelig å få øye på. "Du husker meg vel ennå som Feanir." sa hun og sukket litt. "Men jeg liker deg, virkelig." sa Feanir og nikket ned til Impeari.

Impeari sukket, og la ned hodet på bakken. ''Kan vi gå fra dette stedet? Jeg orker ikke bade mer i mitt eget blod..'' sa hun og reiste seg opp, og ristet vekk blodet som var på henne.

"Klart det." Feanir reiste seg og ristet litt på seg før hun så på Impeari. "Hva sier du til å prøve vingene dine?" spurte Feanir og snudde seg helt rundt så hun stod med forkroppen vendt mot Impeari.

Impeari rettet på hodet, og snudde det mot vingene. Hun brettet de sakte ut, og ristet av litt størknet blod som hadde festet seg der også. ''Vel...'' hun skar en usikker grimase, før hun slo hardt mot bakken, og føk rett opp i luften. hun slo noen ganger til med vingene, men litt forsiktig denne gangen, før hun seilet ned mot bakken igjen. ''Alt for sliten til å fortsette'' sa hun og lo litt da hun landet, og brettet vingene mot ryggen igjen.

Feanir lo litt og så fremfor seg. "Da må vi gå. Vil du et spesielt sted?" spurte Feanir og så på Impeari mens hun smilte litt.

Impeari så mot retningen av Shamanah skogen. ''Ikke dit, iallefall.'' mumlet hun lavt, før hun begynte å se litt rundt seg. Så fikk hun øye på en liten innsjø. Månen reflekterte lyset sitt i vannet på en nydelig måne, og det glitret i rimet rundt vannet. ''Dit'' sa hun og smilte litt, før hun satte kursen den retningen. I tileg trengte hun ett bad, for hun hadde fortsatt noe blod igjen i pelsen.

Feanirsmilte litt og begynte å småjogge ned til vannet. Det ville bli herlig å vaske seg litt, og Impeari hadde blos igjen i pelsen sin.

Impeari stoppet opp ved vanet, og så ned på seg selv. Hun så ikke så mange forandringer, men blikket hennes var blitt roligere, vennligere... Hun slapp ut ett sukk, før hun lot kroppen sin gli ut i vannet.

Feanir gikk sakte ut i vannet og så på månen før hun lot beina forlate grunnen og svømte ut i vannet.

Impeari bretet ut de store flaggermusvingene sine, og lot seg selv flyte på vannet. Hun kunne nesten ha sovnet i denne stillingen.

Feanir sukket litt før hun svømte mot land igjen. Hun tasset opp fra vannet og ristet lett på den lyse pelsen, og månen fikk vanndråpene til å glitre.

Impeari holdte på å la øynene gli igjen, før hun snudde seg rundt, og dro seg opp på vann. Hun ristet seg så vannet sprutet til alle kanter, før hun la seg rett ned på gresset. Hun ville sikkert på forkjølet, men men.

Feanir gjespet litt og blunket noen ganger før hun la seg ned med vingene over seg. hun lukket øynene, og sovnet straks.

IM:NEstedagduskriverførst : DD

IM: Okaydetskaljeggjøre. MenjegvetikkeomjegvilværeFeamer,såhunskaldraogjegskalmeldeinnminnyerollesnart.

Feanir strakk på seg og blunket litt før hun reiste på hodet og så seg rundt. Det stemmer. Catrianenelas hjerte. Hun gjespet og la hodet ned igjen, fortsatt trøtt.

IM:Og hun som liksom skulle gi Impeari en ny start på livet xD

Domevere åpnet sakte øynene, før hun salpp ut ett gjesp, og kom seg på bena. Hun haddew litt frost i pelsen etter at hun hadde lagt seg ned i kulden helt våt, men i motsetning av det hun trodde, var hun ikke forkjølet.

IM: Jammen det er ikke sikkert xD

Feanir gjespet nok en gang og vendte blikket mot Impeari. "Er du sulten?" spurte Feanir og sleiket seg litt om munnen. Hun hadde ikke spist på flere dager, og hun hadde i alle fall ikke tenkt over at hun var sulten.

IM:Det var hun selv som innrømmte det xD

Impeari nikket sakte. ''Veldig'' sa hun og så seg rundt. Plutselig kjente hun noe kaldt lande på nesen hennes. Hun hoppet bakover, og så opp mot himmelen. Hvite, kalde flak dalte sakte ned fra himmelen.

Feanir så opp på himmelen og smilte svakt. "Det er sant. Du har ikke opplevd snøen før, eller tar jeg feil?" sa Feanir og lo litt, men ble stille når sulten gnagde på igjen

Impeari skakket litt på hodet, og blafret litt med vingene på grunn av de kalde snøflakene. ''Snø? Nei, det har jeg ikke..''

Feanir nikket og så på opp på himmelen. "Det er frossent regn, som kommer om vinteren." sa Feanir og ristet lett på fjærvingene som ble våte av snøen som smeltet på de. "Men la oss finne noe mat." sa Feanir og begynte å gå men snuten mot bakken

Impeari nikket sakte og gikk etter Feanir, men hun hadde blikket festet opp mot den hvite himmelen. Det var vakkert, det måtte hun bare innrømme. Uvant, men vakkert. Det blåste sakte vekk alle tankene hennes.