In the hotness of a desert (R)

Elya ga fra seg et knurr og et klybk på en gang mens hun stod der forberedt til å angripe en av hundene hvis de prøvde seg. Da for plutselig en av hundene mot henne og hun hoppet akkurat unna. Mrn akkurat da hun landet, slo en av hundene henne ned i bakken og holdt henne på magen. "Kom deg vekk!" klarte hun kakurat å si før hun bet hunden i labben. Hun rykket litt til og slang Elya borover bakken. Da Elya kalrte å reise seg opp igjen, merket hun at hun hadde fått et stort skrapesår på ryggen som hun blødde litt av. "Okey disse hundene er...NEI!" tenkte hun da hun så at den samme hunden for mot Emortale og Rosalina. Hun løp mot den det rasketste hun kunne. Da hun var så nært at hun faktisk kunne bite den, hoppet hun opp på den og bet den i nakket. "La dem være!" knurret hun høyt og stakk klørne lang inn i ryggen på den. Hun knurret tilbake. Så hoppet den opp i luften, snuret litt sånn at ryggen og Elya for mot bakken. Så når den landet traff Elya bakken hardt! Så hardt at det begynte å blø skikkelig ut av munnen,ryggen og hodet hennes. Elya pustet tungt og prøvde å reise seg opp. Da kom hunden og la labben over halsen hennes og hun kveltes nesten. "Ah..k-kom...deg..v-vekk" presset hun fram mens hunden presset hardere mot halen hennes. Nå fikk hun totalt panikk. Hva skulle hun gjøre for å klare seg nå? Og med det øyeblikket var det nesten osm om hun ble forandret. Øynene hennes ble smalere og ga et ondt blikk og munnen hennes ga et morerisk smil. "Hallo du.." hvisket hun svakt og mørkt, sånn at bare hunden og de som virkelig stod i nærheten av henne kunne høre det. Så føk hun opp på hunden og slang den til side. Så så hun bare på hunden mens den reiste seg og begynte å løpe mot henne. Da den var nærme nok, bet hun i den i halsen og noe gulgrønt for inn i hunden. Hunden ga fra seg et ytterst svakt klynk og knurret. Den var nå blitt rasende og gjorde seg klar til å hoppe på Elya. "Heh....du er død vet du.. sa hun stille og så på hunden med et vanlig, litt trøtt blikk. Så falt hunden ned. Den lå bare der. Ikke blunket eller pustet den. Den var totalt død! Elya ristet litt på hodet og kom til seg selv igjen. Hun så ned på hunden. "Uhm... Drepte jeg den?" spurte hun og skakket på hodet. Hun kunne ikke ha husket å gjøre det! Hun husket bare at hunden holdt henne nede på bakken mens han prøvde å kvele henne. Hun så bort på Emortale og Rosalina med ett spørrende blikk før hun så mot de to andre ulvene.

Emortale klynket høyt før hun bjeffet mot de store mosnterene av noen hunder. Hun stirret skrekkslagent på dem før hun så på ELya og svelget anspendt. Hun så seg raskt om før hun rygget raskere til et annet hjørne i det store buret. Hun dirret svakt før hun senket hodet og knurret lavt mot hundene. Hun gjorde seg så liten hun kunne før hun kastet et trist blikk bort på de andre som slåss mot de bldige beistene.

Amehreda lo lavt det en av de siste hundene hoppet mot henne. Hun bet tak i halsen dens og vred seg, slik at hun fikk sparket til den samtidig som hun holdt fast. Raskt satte hunden i en høy knurring og bet tak i hennes hals, og de satt rett og slett fast i hverandre ettersom ingen ville slippe. Amehreda nølte litt, før hun slang seg selv over den andre hunden og tok et hardt tak i brystet dens istedet og rev hardt til.

Rosalina klynket lavt og prøvde å trekke seg lenger unna, noe som ikke gikk ettersom buret var i veien. Hun prøvde å snerre lavt, delvis for å prøve å holde hundene unna og for å prøve og roe seg selv ned. Ingen av delene funket. Hun krympet seg svakt og fortsatte å klynke.

IM....Altså, dette blir litt for...Gin, hvis Amehreda bare kan sprenge ting bare ved å se på dem, burde hun jo ha klart å rømme for lengs. o_o''
Btw, hvor mange hunder er drept, egentlig?

IM: Okay, da sier vi at hun ikke gjorde det og...... Uh..... Hun ikke tenkte på å gjøre det. Nei, jeg endrer kreftene hennes. xD
Jeg tror at det er 3 eller 4 som er drept xD

IM: Vel, det var kun 4 hunder, Cahtrozar har drept en, Elya har drept en...Amahreda har vel ikke drept en siden hun egentlig ikke eksploderte den ene...

IM: Oh, da så. c:

IM:...Du har fortsatt ikke redigert, Gin. 8''D

Cahtrozar slapp taket av den døde ulven, før han snudde seg mot de to som var levende. De hadde en del sår, men stod enda på bena. Han snerret høyt, før han hoppet på den nærmeste i bet den i nakken. Plutselig kjente han at hunden rykket til uten at det var den som beveget seg, og et hardt slag i nakken. Han slapp taket og landet på fire, for å se mange menn dra beistene av noen hunder ut av buret mens en mann sa noe med en høy og sint stemme- ''Eieren'' av ulvene hadde vunnet, eieren av hundene hadde gitt opp. Han smalnet øynene og svelget noe blod han hadde fått i munnen, før han snudde seg og gikk inn i stallen med senket hode. ''Forbannede mennesker...'' snerret han sint, og satte seg i det mørkeste hjørnet der han stirret ut i løse luften med hat i blikket.

Emortale bjeffet lavt og lyst før hun stirret på mennene. Hun krympet seg mer sammen før hun svelget og uten å egetnlig i grunn å tenke over det, hadde hun stoppet å dirre. Men hun var fortsatt anspendt. Hun så bort på Cahtrozar før hun flyttet blikket over på de døde, blodige beistene. Og nok en gang erobret den sterke stanken av blod og døde hunder. Hun kastet et kjapt og skremt blikk på mennene igjen før hun så raskt ned i bakken.

Elya knurret fort mot menneskene før hun satte seg ned og slo halen hardt i bakken. Hun så opp på menneskene og la ørene bakover. "Faen ta dere!" mummlet hun med en mørk stemme, akkurat lik den som hun hadde hatt når hun var Roxxy. Hun merket ikke at hun mummlet det en gang, det bare datt ut helt uvitende. Hun snudde hodet rundt og så over på Emortale. Hun dirret ikke, men hun så fortsatt redd ut. "Stakkars Emortale og Rosalina..." tenke Elya kjapt og sukket før hun snudde hodet på menneskene igjen.

IM: Nå har jeg det 8'D

Rosalina gjespet og så mot døren med store øyne. Hun så skremt på de andre før hun la seg ned på magen med et lavt og halvkvalt stønn. Gudinne, hun måtte ut herfra. Hun svelget og så på de andre igjen med halen under seg. Det ene forbeinet hadde hun bøyd slik at det lå halvveis under henne selv. "Er det mulig.." hvisket hun og stirret ned i bakken, eller gulvet.

Amehreda hevet et øyebryn og fnyste av tanken på de patetiske menneskene. Hun satte seg med ryggen inntil buret og lente seg inntil det mens hun peste lett.

Cahtrozar så en stokk som dro døren igjen, og nok en gang ble stallen mørk. Nå var han virkelig sur. Bli fanget? Greit. Få dårlig mat? Sure. Slåss mot noen stygge beist av noen hunder? No problemo. Men å ikke få lov til å gjøre ferdig jobben? Helvette heller, han hatet det!
Han snerret lavt for seg selv, men så stoppet han da et sterkt lys skar han i øynene. Stalldøren ble åpnet, og inn kom to menn som slang noen kjøttstykker inn til ulvene. Egentlig hadde han ikke lyst til å spise noe som ble gitt av de drittmenneskene, men han følte seg litt sulten, og dessuten var lukten fristende. Han fnyste lavt, før han reiste seg opp og gikk bort til kjøttet og begynte å spise.

Emortale stirret etter mennene som hadde kommet inn og slengt kjøttstykkene til dem før hun svelget og dro automatisk til seg et kjøttstykke. Så altfor godt luktet det ikke, akkurat. Men hun var sulten, så det kunne egentlig være hva som helst spiselig da, uansett om det smakte godt eller ikke. Emortale tok en bit og tygde den før hun svelget og rev av et nytt, lite stykke før hun ble ferdig med det også. Hun hevet hodet svakt og tittet forsiktig opp og rundt i den mørke, varme stallen. Hun sukket og fullførte spisingen av kjøttstykket. Hun la seg ned og stønnet lavt.

Rosalina hevet hodet og kastet et uinteressert blikk på kjøttet, før hun la det ned igjen. Hun var ikke sulten, hun hadde ikke matlyst. Hun var også tøsrt, men hun hadde ikke lyst til å drikke heller. Hun var lei av å være her, og det gjorde henne så utrolig nedfor. Hun så trist rundt seg før hun lukket øynene og gjorde et forsøk på å sove.

Amehreda dro til seg kjøtt og svelget det raskt før hun trakk seg tilbake igjen og fortsatte med det hun gjorde- Ingenting.

Cahtrozar trakk seg tilbake til det mørke hjørnet, og lot blikket- også mørkt- gli over de andre ulvene. ''Vi må finne ut hva det er de planlegger med dere to, Rosalina og Emortale.'' sa han med en litt høy og alvorlig stemme, før han lente hodet bakover og stirret opp i taket mens han tenkte. Først av alt hadde det virket som om de skulle få dem til å slåss....men eierene av hundene hadde ikke sendt noen hunder direkte mot Rosalina og Emortale. I tilegg til det hadde ingen av de som liksom var ''eieren'' av ulvene pirret Rosalina og Emortale noe mer. ''Å få dere til å slåss...er utelukket.''

Emortale så opp på Cahtrozar før øynene hennes gled over på Rosalina. Hun var ikke sen med å komme seg opp i en sittende stilling, for så å skakke svakt på hodet. Men som Cahtrozar hadde sagt... Vel. Om slåssing var utelukket, hva kunne det da være. Hun så tankefult på dem og sukket lavt og trist. "Jeg kan ikke tenke meg stort annet hva det da kan være.." Hun skar en grimase og pirket svakt i bakken. Om de bare visste det..

Elya lurte også hva menneskene hadde tengt å gjøre med Rosalina og Emortale. Nå skulle de jammen hatt en som kunne forstå hva menneskene ville.

im:Arrrgh, lite ><" Fant ikke på noe bedre

Rosalina lettet på blikket og så på Cahtrozar, deretter på Emortale. Hun nikket forsiktig til det Cahtrozar hadde sakt, så åpnet munnen såvidt og sukket, før hun la de tynnpelsede ørene svakt bakover. "Jeg skulle så gjerne ønske at jeg skjønte hva de sa. Nå er jeg enda reddere enn det jeg var fra før." sa hun og prøvde så godt hun kunne for å skjule at hun skalv i stemmen. Rosalina så ut mellom sprinklene på buret, før hun så opp igjen. "...De vil vel ikke... drepe oss?" spurte hun sakte og svelget. Det var jo egentlig usannsynlig, for hvordan skulle liksom pirking i hodet deres føre til drap og bruk av pelsen deres, eller kjøttet, for den saks skyld? Hun la forbeina over hverandre og senket hodet.

"Usannsynlig." sa Amehreda og skar en tydlig misfornøyd grimase. Hvem visste, menneskene kunne finne på å gjøre noe med henne selv, Cahtrozar og Elya også i tillegg til å sloss.

Cahtrozar sukket. ''Om de ville drepe dere hadde de nok tatt dere ut og slaktet dere med egene hender.'' sa han toneløst, helt uten tegn til følelse, før han la seg ned på siden og stirret mot den lukkede døren som ledet ut til det blodige buret mens han tenket. Han visste virkelig ikke hva som gikk i tankegangen til mennesker, for de fant på så mye grusomt og galt at det nesten var utenkelig for han selv. Han bet seg i underleppa og tenkte dypt. ''Utstilling?'' spurte han lavt. Begge to hadde jo et helt eksotisk utsene i tilegg til at de var vakre, men han kunne ikke helt skjønne hvorfor de satt dem ut i kamp hvor de kunne få stygge skader og arr hvis de skulle på utstilling. Han skar en grimase og ristet på hodet. ''Nei, ikke utstilling...''

Da slo det han. Eksotiske pelser, vakre, fin kroppsbygning, hunnulver....Han kjente at kroppen hans stivnet til, og han lot blikket gli sakte over ulvene, før han stirret ut i løse luften ved Rosalina og Emortale. ''Åh nei..'' sa han lavt, og han følte seg nesten småkvalm av tanken.

Rosalina nikket og fulgte blikket til Cahtrozar mot døren i veggen som buret var festet til på en eller annen måte. Så vendte hun blikket tilbake på Cahtrozar. Hun ristet sakte på hodet da han nevnte at det ikke kune være utstilling, og hun reiste seg opp i en sittende stilling og gjespet, før hun lukket munnen raskt og stirret på han med alvorlige, redde øyne. "Hva?" spurte hun nervøst og la ørene bkaover til siden. Hun likte ikke at han fikk et slikt blikk og plutselig stivnet til, nei, hun ble faktisk... redd. Livredd. Hun skalv svakt uten at det syntes godt og fortsatte å se på Cahtrozar.

Amehreda strakk på halsen og hevet et øyebryn idet hun vendte blikket mot Cahtrozar. Hva var det han hadde funnet ut nå...

Eyla rettet fort hodet på Cahtrozar og så spørrende på han sammtidig som hun ga han et litt bekymret blikk også. Tonen i stemmen hans fikk henne til å skjønne at dette kunne ikke være særlig bra. Hun så over på Emortale og Rosaline før hun fort kikket over på Ameherda for så over på Cahtrozar igjen. Hun skakket på hodet og satte seg mere opp. Halen hennes for i en liten sirkel, nesten som vanlig, før den la seg helt inntil føttene hennes.

Cahtrozar smalnet øynene, og munnvikene hans pekte nedover. ''Avl.'' sa han og så ned, før han reiste seg opp og stirret mot stalldøren, før han begynte å gå smålig urolig rundt i sirkler. ''Herregud, det må jo være det! Avl, hva annet kan det være?''

Emortale stivnet svakt til før hun ga fra seg et brått rykk og så skremt på Cahtrozar, deretter Rosalina. Avl? Hvis det var så, var det virkelig forferdelig. Grusomt. Hun gjorde seg mindre og begynte å skjelve igjen. "Jeg .. jeg antar du har rett." Hun stirret ned i bakken og tusen tanker spandt rundt i hodet hennes. Hvordan skulle de komem seg ut av dette? Ville de i det heletatt klare å rømme en gang? Og hvorfor i all verden var de beistene av noen mennesker så grusomme som kunne gjøre dette mot dem? Hun la ørene svakt bakover før hun spisset dem og hevet blikket.

Rosalina stivnet til, på samme måte som Cahtrozar hadde gjort. Hun åpnet munnen og skulle til å si noe, men alt som lød var et hikst. "Da... Da skal de vel bruke sine hunder?" sa hun halvkvalt og panisk. Hun nektet å slippe noen av de beistene innpå seg, dessuten, hun var kun 1 år. Hun ønsket seg valper, men ikke med noe så grusomt som faktisk tilhørte menneskene eide og sikkert hadde avlet opp delvis selv. Hun reiste seg med halen mellom beina og ørene bakover. Nå kunne hun i alle fall ikke sovne.

Amehreda ristet på hodet. "Intet annet, vil jeg tro." sa hun hest og smalnet øynene. Så lenge de holdt de beistene vekk fra henne og de andre var det greit, men når de skulle komme så langt innpå dem... Hun kunne ikke akseptere det, selvom hun ikke aksepterte denne slossingen heller. Hun reiste seg og strakk på seg, før hun lot blikket gli mot stalldøren.

Cahtrozar slapp ut et snerr og stoppet opp. ''De har ingen andre hannulver enn meg her, men aldri i livet om jeg kan tvinges til noe sånt. Så ja, det kommer til å ble de misfostrene hundene med mindre de har enda fler på lager.'' gneldret han med en sint og frustrert tone, før han stakk snuten ut mellom metallstenglene og snuste i luften. Det var ingen andre hunder inne i stallen, da hadde han visst det for lengst. Så enten ville det være de stygge hundene som ble brukt, eller så hadde de enda en stall eller noe lignende. Det kunne egentlig stemme, for det var flere forskjellige hundelukter rundt omkring som ikke var fra noen av de han hadde slåss med. Dessuten var det ikke alltid det gikk bra når man avler to vidt forskjellige raser- Rosalina og Emortale var tynne ulver, mens hundene i slosskampene var store, muskulære, kortere snuter enn en ulv, kortere pels sett bort fra at de hadde lengre og tykkere pels rundt nakken, bak alle benene og ved starten av halen....Men det kunne ikke gå bra uansett. Så om han måtte håpe på noe, håpet han på at de hadde noen mere ulveaktige hunder....selvom han kunne ønske at avlingen ikke ville skje uansett.